Investor mener hun har blitt holdt for narr: – Minner litt om et pyramidespill

Flere av lånene Ingebjørg Nonslid (75) hadde gitt til selskaper gjennom Monio-plattformen, ble ikke betalt i tide. Da de samme selskapene fikk nye lån, tok hun affære.

– Det føles som vi blir holdt for narr, sier Ingebjørg Nonslid.

Siden våren 2021 har 75-åringen fra Skjold i Vindafjord og ektemannen investert deler av sparepengene sine i lån gjennom folkefinansieringsplattformen Monio, et selskap eid av Sparebank 1 SR-Bank.

Den pensjonerte læreren og bestemoren ble tipset om investeringsmuligheten av sønnen Arnfinn Nonslid, som til da hadde hatt gode erfaringer med plattformen.

– Det gikk veldig fint i starten, men på våren i fjor snudde det. Flere og flere selskaper sluttet å betale på lånene, som førte til at lånene ble forsinket eller misligholdt, sier Nonslid.

I dag har hun drøyt 125.000 kroner utestående gjennom Monio-plattformen, fordelt på 22 ulike lån. Nonslid har bevisst gått inn med mindre summer i de ulike prosjektene, da hun visste at investeringen var forbundet med risiko.

Halvparten av lånene er forsinket eller misligholdt.

– Jeg vet at det ikke er risikofritt å investere i disse lånene, og at mange av disse selskapene ikke ville fått ordinære byggelån i banken. Likevel mener jeg det er rimelig å forvente at Monio undersøkte fremdriften i prosjektene. I flere tilfeller virker det som de har sovet fullstendig i timen, sier 75-åringen.

Hun viser blant annet til det havarerte hytteprosjektet i regi av MG Eiendomsutvikling 2, som E24 omtalte lørdag. Her betalte Monio ut folkefinansierte lån til ferdigstilling av en hytte i Uvdal, uten å sjekke at hytta faktisk fantes. Nonslid investerte fem tusen kroner i prosjektet.

Monio-sjef Marius Dybdahl skriver i en e-post til E24 at han mener selskapet har oppfylt sin plikt som lånformidler i saken, ved å følge opp låntager.

– Etter en samlet vurdering valgte Monio å levere en politianmeldelse av låntager. Fordi saken vil bli etterforsket av politiet og eventuelt kan føre til en prosess for domstolene, kan vi ikke utdype dette ytterligere, skriver Dybdahl.

75-åringen har også lånt penger til flere av byggeprosjektene til Viggo Amundsen, som E24 har omtalt tidligere.

Stilte spørsmål ved nye lån

I august i fjor begynte Ingebjørg Nonslid å stille spørsmål om de mange forsinkende betalingene på lånene hun hadde investert i. Da hun i august sjekket Monios betalingsoversikt, viste den at hun i perioden mellom mai og august skulle fått betalinger på til sammen 228.000 kroner i renter og tilbakebetalinger. Hun hadde kun mottatt 53.371 kroner.

– På samme tid merket jeg at Monio publiserte nye lån til selskaper som ikke hadde overholdt forpliktelsene sine overfor meg, sier Nonslid.

Da tok 75-åringen affære. 31. august i fjor sendte hun en e-post til Monio. Nonslid spurte om hvorfor det dukket opp nye lånekampanjer for refinansiering av gjeld til investorer som henne, som ikke hadde fått betalt.

«Hvorfor legger dere ut nye lån til disse firmaene/ASene hvis de har betalingsproblemer? Det er nesten å holde nye investorer for narr», spurte Nonslid.

I svaret til 75-åringen skriver en kundebehandler i Monio at refinansieringskampanjer brukes som virkemiddel for å unngå at prosjekter går over ende.

Selskapet opplyser at flere av låntagerne på denne tiden slet stort med likviditeten, som følge av forsinkelser. Forsinkelsene begrunnes med at det hadde vært vanskelig å få tak i arbeidskraft, prisøkning på råvarer og at også finanskostnadene hadde økt som følge av utsettelser.

«Både selskapene og Monio jobber med å finne løsninger på dette som skal sikre videre fremdrift, ferdigstillelse av prosjekter og nedbetaling av gjeld. En av disse løsningene er å publisere refinansieringskampanjer.», skriver kundebehandleren i Monio i e-posten til Nonslid.

«I kampanjene finner man informasjon om status på prosjektene og selskapet, samt en beskrivelse av risiko. Hver investor kan naturligvis velge selv om de ønsker å investere i de aktuelle lånene.», skriver kundebehandleren videre.

– Minner litt om et pyramidespill

Ifølge E24s undersøkelser ble det gitt 125 lån via Monio-plattformen i 2022. Fire av ti var refinansieringer av eksisterende lån på plattformen.

– Når lån etter lån refinansieres, begynner det å minne litt om et pyramidespill, hvor siste investor ut blir taperen, sier Nonslid.

– Nye investorer inviteres til å låne ut penger, for å nedbetale gammel gjeld til eksisterende långivere. På toppen sitter Monio, og tar en prosent i fortjeneste, sier hun videre.

Når en bedrift betaler tilbake et terminbeløp, trekker Monio fra et administrasjonsgebyr av utestående beløp på minst en prosent. E24s gjennomgang av lånene på plattformen viser at selskapet siden 2018 har hatt 1 prosent i inntekter fra 66 av 90 av lånene som er refinansiert.

Monio-sjef Marius Dybdahl skriver til E24 at selskapet står fritt til å tilpasse prisnivå for å formidle lån via plattformen, og at dette gjelder alle type lån.

På spørsmål om hva som er årsaken til at Monio har unnlatt å ta seg betalt for 24 av de 90 refinansieringslånene, svarer Dybdahl:

– Av naturlige grunner kan ikke Monio opplyse om begrunnelsen for prising av enkelte lån, deling av denne typen informasjon vil kunne bli definert som prissamarbeid, som er ulovlig.

– Driver ikke et pyramidespill

Dybdahl skriver videre at Monio ikke publiserer nye lån til selskaper som har eksisterende lån som er meldt misligholdt.

– Monio driver ikke et pyramidespill. Refinansiering er vanlig, og det skjer via låneformidlere, banker og i obligasjonsmarkedet. En refinansiering er per definisjon et nytt lån som innfrir et gammelt. Det nye lånet kan også ha nye långivere, endrede rentebetingelser og annen sikkerhet, skriver Dybdahl i en e-post.

Videre fremholder han at alle nye lån blir gitt etter at selskapet har foretatt en kredittvurdering.

– Det var gøy en stund

Ingebjørg Nonslid sier at hun inntil videre ikke vil investere mer penger i folkefinansierte lån, men understreker at hun mener konseptet har livets rett.

– Folkefinansiering er et flott konsept, og det første året som Monio-investor var jeg strålende fornøyd. Så godt som alle lånene ble tilbakebetalt. Det siste året har opplevelsen vært en ganske annen, sier hun.

Marius Dybdahl i Monio synes det er synd å lese om 75-åringens erfaringer med plattformen

– Vi synes det er synd at långiveren har en opplevelse av at investeringene hun har gjort har hatt en negativ utvikling etter en god start, skriver i en e-post til E24.

Han skriver at selskapet ikke kan kommentere enkeltinvestorers valg av risiko, eksponeringsgrad eller sammensetning av låneportefølje. Dybdahl fremholder videre at akkumulerte tap over Monios plattform i 2022 utgjorde 1,67 prosent av samlet utlån.

Nonslid sier hun trolig hverken har tapt noe særlig eller fått den store gevinsten av sine investeringer.

– Jeg har også lært en god del om finans- og lånemarkedet og crowdfunding, som jeg ikke kunne noe om for to år siden. Det var gøy en stund. Mitt beste tips til mulige investorer er å sette seg svært grundig inn i hva de bruker penger på, sier Nonslid.