LO-lederen: Forbereder oss på streik

Forhandlingene mellom LO og NHO brøt som ventet sammen torsdag. Nå blir det mekling over påske. LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier streikevåpenet kan bli tatt i bruk.

Vårens lønnsoppgjør er så vidt i gang, med det såkalte frontfagsoppgjøretfrontfagsoppgjøretFrontfag er bedrifter i sektorer som konkurrerer med bedrifter i utlandet: Målet med det er at det er den økonomiske tåleevnen til norske industribedriftene som konkurrerer med bedrifter i utlandet, som avgjøre hvor mye lønnsvekst som kan gis., som LO og NHO leder an i, som setter rammene for alle de andre oppgjørene i vår.

LO og NHO har forhandlet i noen dager, uten at det har gitt noe store fremskritt.

Derfor ble det brudd, som ventet, torsdag.

Møtes etter påske

Bruddet betyr at partene møtes igjen over påske, til mekling hos riksmekleren, etter planen 13. april, med meklingsfrist søndag 16. april.

Etter hva VG har brakt i erfaring, har det ikke vært harde forhandlinger. Begge sider har lagt til grunn at forutsetningene er så vanskelige, at de trenger mekling for å finne en løsning.

LO skal så langt ikke ha lagt frem noe konkrete krav.

Men løsning blir det etter alle solemerker: Ingen mellomoppgjør i moderne tid har endt med konflikt.

Mellomoppgjør er annethvert år og betyr at partene bare forhandler om lønn.

I fjor og neste år er det hovedoppgjør, hvor det ofte også ligger vanskelige prinsipielle saker på bordet, som avtalefestet pensjon (AFP) og andre hete poteter.

På spørsmål fra VG om kampviljen, svarer LO-lederen slik:

– Vi forbereder oss på streik hvis det skulle vise seg å bli nødvendig.

Hun sier at lederlønnsveksten provoserer mange.

– Det er provoserende å se lederlønnsveksten når folk flest har opplevd kjøpekraftsnedgang.

– For tung bør

NHO-sjefen utdyper årsakene til bruddet slik.

– Summen av motpartens forventninger innebærer en for tung bør for mange av våre medlemmer, sier Almlid:

– For å styrke konkurransekraften og sikre folk jobber å gå til, må bedriftens lønnsevne ligge til grunn for lønnsoppgjøret. Vi må ikke ende med et oppgjør som går ut over bedriftenes konkurranseevne og mulighet til å skape og utvikle arbeidsplasser. Dessverre står vi så langt fra hverandre at det er naturlig å be Riksmekler om bistand, sier Almlid. 

Han sier at virkeligheten i bedriftene er svært ulik. Noen går godt og har gode fremtidsutsikter, mens andre sliter. 

– Det er stor strekk i laget. NHO er opptatt av at lønnsveksten må være tilpasset den økonomiske situasjonen i den enkelte bedrift. Summen av motpartens forventninger innebærer en for tung bør for mange av våre medlemmer. Derfor ble det brudd i dag, sier Almlid.

– Vi går inn i meklingen med mål om å finne en løsning. Men dersom heller ikke meklingen fører fram, er vi som alltid forberedt på at det kan bli konflikt, sier han.

– Vil ikke svare presist

LO-sjefen utdyper slik:

– De viktig er å få til en kjøpekraftsforbedring. Det var ikke mulig å få fremdrift i forhandlingene, sier hun.

Når VG spør om det betyr fem prosent eller mer i tillegg, svarer hun ikke.

LO har varslet plassoppsigelse for 185 000 medlemmer.

– To år på rad har flertallet av arbeidstagere opplevd at prisveksten har vært høyere enn lønnsveksten deres. Når målet vårt er å utjevne forskjeller mellom folk og sikre at norske arbeidstagere får sin del av verdiskapingen, kan vi ikke sitte stille og se på at den trenden skal fortsette i år, sier Følsvik.

– Vanskelig

Selv om mellomoppgjør ikke har endt i konflikt, så understrekes det at det ikke er en evig sannhet.

Flere har i år trukket frem at rammene om årets oppgjør er heftigere enn på lenge:

• I fjor steg lønningene med 4,1 og prisene med 5,8: Altså en reallønnsnedgang med 1,7 prosentpoeng.
• Lederlønningene steg kraftig i fjor:
• Hele 21,3 prosent i snitt for 220 heltidsansatte administrerende direktører i bransjer knyttet til «utvinning av råolje og naturgass, inkludert tjenesteyting».
• I industrien fikk 3100 toppsjefer 9,6 prosent lønnsløft i snitt, mot 4,1 prosent i snitt for norske arbeidstagere.

Det har fått LO-ledere til å se rødt og har faktisk bidratt til å skjerpe lønnskravene.

Fem eller mer?

Spørsmålet er hva dette betyr i kroner og øre oppe i din lommebok.

LO krever økt kjøpekraft, altså at lønningene skal øke mer enn prisene.

Det tekniske beregningsutvalget, som lager statistikken før oppgjøret, har beregnet at prisene skal opp med 4,9 prosent i Norge i år.

Det betyr at LO må ha minst fem prosent for at det kravet innfris.

Lederen i LOs største forbund i privat sektor, Jørn Eggum, har sagt at anslaget hos våre handelspartnere, de vi handler mest med, er på 5,4 prosent.

Lavlønnsutfordring

Det betyr at det er et handlingsrom mellom fem og 5,4 prosent, som både gir reallønnsvekst og som gjør at vi ikke taper konkurransekraft mot andre land.

Trolig er 5-5,1 prosent nærliggende resultat.

Ved siden av selve rammen, blir det trukket frem en annen utfordring: lavlønnstilleggene.

LO har varslet at de kan bli høye, for å løfte lavlønnsgrupper.

Det er krevende for en del bransjer, som ikke går spesielt godt, som har mange lavtlønte.

Når oppgjøret mellom LO og NHO innen frontfaget er landet midt i april gjenstår minst like tøffe oppgjør i kommunene og Staten.