Spillet om krise-milliardene

Hurtigruten kan tape fem milliarder kroner i inntekter før jul. Her er historien om selskapets lobbykamp for å overleve.

MILLIARD-KAMP: Hurtigruteskipet Richard With seiler inn til Tromsø med ni passasjerer om bord. Selskapet kan tape fem milliarder kroner før jul og sloss for livet for å overleve.

Ronald Johansen
  • Martin Lægland (iTromsø)
  • Rune Ytreberg (iTromsø)
  • Ronald Johansen (iTromsø, foto)
Publisert:,

Hurtigruten Richard With siger langsomt inn til en tom kai i Tromsø med ni passasjerer om bord. Turistbussene er borte, guidene glimrer med sitt fravær. Fire passasjerer går av båten, fem skal være med videre. Normalt er det 350 om bord.

– På den forrige turen fra Kirkenes og sørover hadde vi null passasjerer. Null. På mine 32 år i Hurtigruten har jeg aldri opplevd det før, sier skipets hotellsjef Mats Pettersen.

Han startet som byssegutt 16 år gammel, mens kaptein Geir Arne Johannessen har vært 30 år i rederiet.

– Jeg har heller aldri opplevd noe sånt før. Det er nesten uvirkelig, sier kapteinen.

Les også

Hurtigruten vil ikke seile før tidligst midten av juni

Ronald Johansen

Sjefen i karantene

Hurtigruten opplever en av sine største kriser siden selskapet ble stiftet for 125 år siden. I fjor fikk rederiet rekordhøye inntekter på seks milliarder kroner. Så kom smellen.

Det er 12 mars. Hurtigruten har 3500 passasjerer på 11 skip langs kysten. De fleste er utlendinger som blir satt i karantene og må flys ut av landet. Havner stenges ned og flere av mannskapet på 800 personer risikerer også karantene.

– Dette setter oss i en helt uløselig og akutt situasjon, skriver operasjonsleder Stein Lillebo i Hurtigruten i en e-post torsdag 12 mars til toppbyråkratene i Samferdselsdepartementet.

Han ber om et hastemøte, men får beskjed om at departementets toppsjef, ekspedisjonssjef Fredrik Birkheim, selv er satt i karantene etter en utenlandsreise. Departementet avlyser møtet.

Krever full statsstøtte for minimal drift

Det som står på spill er Hurtigrutens inntekter, drift og statsstøtte. Hurtigruten får i år 720 millioner kroner av staten for å drive kystrute av gods og passasjerer langs kysten.

Rederiets kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten tar 12 mars direkte kontakt med samferdselsminister Knut Arild Hareide og ber om møte. Neste dag klokken 09.45 får Hurtigruten beskjed om at det blir skype-møte om tre kvarter, klokken 10.30, med toppledelsen i departementet.

Les også

Vil senke låneterskel etter Hurtigrutens klager: – Mandatet bør endres

Privat

Selskapet krever at pengestøtten opprettholdes, selv om rederiet kutter driften fra 11 skip med 34 daglige anløp mellom Bergen og Kirkenes, til to skip i redusert drift mellom Bodø og Kirkenes.

Lørdag 14. mars sender Bjørnflaten ny e-post til Hareide med en liste og skriver: – Det er prekært for oss å få avklart disse spørsmålene, ikke minst med hensyn til Hurtigrutens finansielle situasjon.

Hurtigruten har sendt en liste med fire punkter de vil ha svar på. I punkt tre og fire står det:

– «Det statlige vederlaget må betales uavkortet gjennom perioden til tross for driftsavbrudd som følge av CoVid 19».

– Staten aksepterer sterkt redusert drift uten å redusere vederlaget eller ilegge bøter.

Svarer med rødt skrift

Svaret kommer allerede neste dag. Ekspedisjonssjef Arnesen bekrefter med rød skrift punkt for punkt at staten godtar Hurtigrutens krav. Endringer i rutetider som skyldes coronaviruset er ikke mislighold av kontrakten. Staten godtar sterkt redusert drift «uten at det gjøres trekk i vederlaget».

«Dette ansees som force majeure, jf. kontraktens paragraf 8», skriver Arnesen.

Selskapet kan dermed ta 9 av 11 skip i rutefart ut av drift og permittere nær 3000 ansatte uten å miste statsstøtten på 720 millioner kroner.

Men Hurtigrutens inntekter forvitrer. Statens kjøp av kystrute utgjør bare 10 prosent av inntektene. Nå renner kanselleringene inn fra utenlandske turister. Tidlig i mai er det kansellerte bestillinger for 800 millioner kroner.

Starter påvirkning

15. mars holder statsminister Erna Solberg pressekonferanse. Hun gjenoppliver Statens Obligasjonsfond fra finanskrisen. Staten gir 50 milliarder kroner i lånegaranti til corona-rammede bedrifter. Folketrygdfondet skal forvalte ordningen. Da går alarmen i Hurtigruten.

Nå starter lobbykampanjen for alvor. Allerede mandag 16. mars ber selskapets finansdirektør Torleif Ernstsen om at PR-rådgiver Anne Solsvik, leid inn fra First House, kontakter Finansdepartementet.

Ernstsen kjenner Folketrygdfondet og vet at de har strenge krav til kredittranking. Kredittbyråer gir en vurdering av selskaper sin økonomiske evne, der A er solid og C risikabelt. Selskaper med en kredittscore på CCC+ eller verre kan bli nektet å delta i ordningen. Hurtigruten har score B, men Ernstsen visste at selskapets kredittscore raskt kunne bli nedgradert.

– Vi så ganske tidlig at dette kunne bli et problem. Når du fjerner 80–100 prosent av inntektene, da skjønner alle at hele sektoren blir nedgradert, sier Ernstsen.

Får råtten vurdering

Han ønsker ikke å gi detaljer om kommunikasjonen med regjeringen, og svarer generelt på spørsmålene.

– Vi kom med innspill rett i etterkant av Erna Solbergs tale. Vårt innspill var at solide selskap før krisen måtte komme med i ordningen, og at kredittvurderingen som brukes måtte basere seg på statusen til selskaper før 1. mars, sier Ernstsen.

20. mars nedgraderer kredittbyrået Moody Hurtigruten til B3, et nivå over CCC+. Tre dager senere blir selskapet nedgradert til CCC+ av byrået S&P.

Det er krise. Folketrygdfondet legger alltid den dårligste kredittscoren til grunn. De overprøver aldri eksterne byråer. Hurtigruten er nå ute av ordningen og kan ikke søke garanti for lån. Det er lån selskapet trenger for å kunne betale løpende utgifter og nedbetaling av gjeld på 10 milliarder kroner.

Ernstsen sender e-post til finansminister Jan Tore Sanner og ber på nytt om at en dårlig kredittrating fra coronakrisen ikke skal bety noe.

– Vi formidlet dette budskapet til politisk ledelse i finansdepartementet og sentrale politiske stakeholdere i regjering og på Stortinget, sier Ernstsen.

Lever på kundenes nåde

Selskapet har nå 1,3 milliarder kroner på bankkonto de har fått i forskuddsbetaling fra sine kunder. De behøver at så få som mulig krever pengene tilbake, men heller booker om billettene til 2021. Eller at staten garanterer for avbestilte billetter.

Hurtigruten foreslår at regjeringen lager et reisegarantifond der staten garanterer for avbestillinger i 2020, 2021 og 2022. Hurtigrutens billettinntekter for disse tre årene vil ved normal drift være 20 milliarder kroner.

Les også

Hurtigruten er for hardt rammet av krisen til å få krisehjelp fra staten

INNLEID: PR-rådgiver Anne Solsvik fra First House ble leid inn av Hurtigruten.

First House

Anne Solsvik kontakter Næringsdepartementet. Hun var tidligere leder i Unge Venstre og personlig rådgiver for Venstres leder Trine Skei Grande før hun startet i First House. I løpet av noen dager får Solsvik ordnet et møte for Hurtigruten med næringsminister Iselin Nybø fra Venstre (se egen sak).

Nybø har 20. mars møte med Hurtigrutens konsernsjef Daniel Skjeldam og Ernstsen. Der forteller de Nybø at Hurtigruten kan tape resten av årets inntekter på fem milliarder kroner, og derfor trenger en skikkelig bra reiselivspakke.

– I perioden mars-desember 2020 har vi en omsetning på cirka 5 milliarder kroner som nå vil forsvinne på grunn av at ingen reiser før situasjonen har stabilisert seg, uttaler konsernledelsen i notatet "Hurtigrutens innspill til reiselivspakke", som næringsministeren mottar i en e-post neste dag, lørdag 21. mars.

Hittil har det ikke blitt noe av reiselivspakken.

MILLIARDTAP: Konsernsjef Daniel Skjeldam og finansdirektør Torleif Ernstsen fikk møte med næringsminister Iselin Nybø, og fortalte at selskapet kan tape fem milliarder kroner før jul.

Tom Benjaminsen

Setter hardt mot hardt

27. mars legger regjeringen fram det endelige mandatet for lånegarantien. Der står det svart på hvitt at fondet ikke kan gi garantier til selskaper med en kredittvurdering på CCC+ eller dårligere. Ernstsen sender ny e-post til statssekretær Kari Moen og ekspedisjonssjef Espen Erlandsen i Finansdepartementet.

«Hei Kari og Espen. Jeg har innspill til noen mindre justeringer. Hvis man ikke endrer ordlyden er det stor risiko for at selskaper som har fått problemer på grunn av coronakrisen faller utenom mandatet selv om de før krisen var solide selskaper, skriver han.

Mandatet blir fortsatt ikke endret.

21. april fikk Skjeldam og Ernstsen et møte med saksbehandlere i Folketrygdfondet, for å høre om Hurtigruten kvalifiserte til å få lånegaranti. Svaret var nei. Selskapet orienterer departementet, og får til svar at regjeringen vil vurdere ordningen etter hvert.

Nå setter Hurtigruten hardt mot hardt. 30. april sender Hurtigruten brev til tre statsråder, Stortinget, LO og NHO om at Hurtigruteskipene ikke settes inn i drift igjen før selskapet får beskjed fra politikerne om kravene i ordningen endres eller ikke.

Hurtigrutens brev er sendt til så mange at det bare er et tidsspørsmål før mediene får nyss om saken. Femte mai publiserer iTromsø som første avis at Hurtigruten er for hardt rammet av coronakrisen til å få støtte, en sak som slås opp på forsiden av E24 og VG.

Regjeringen snur

Neste dag uttaler Næringsdepartementet til iTromsø at de vil vurdere mulige endringer. Hurtigruten har samme dag møte med Arbeiderpartiets finansfraksjon i Stortinget. Etter møte sendte Arbeiderpartiet brev til finansminister Jan Tore Sanner og ber om at Hurtigruten omfattes av ordningen. Også Senterpartiet ber regjeringen snu.

NTB scanpix

8. mai snur regjeringen. Næringsminister Jan Tore Sanner sier til E24 og iTromsø at Hurtigruten likevel kan omfattes av ordningen. Grensen for å få støtte settes rett under en kredittscore på CCC+.

Men Hurtigruten er likevel usikker på om dette er godt nok. Kredittbyråene Moody og S & P har varslet at Hurtigrutens kredittrating kan bli ytterligere satt ned. 11 mai bestemte Hurtigruten at selskapet forlenger driftsstansen til midten av juni. 14 av 16 skip blir liggende i opplag.

– Vi håper å se skipene våre seile igjen i sommer. Men vi trenger flere avklaringer, sier konsernsjef Daniel Skjeldam.

Denne saken er opprinnelig publisert på iTromsø.no. Les flere saker fra dem:

Konkurs turistbutikk har over én million kroner i gjeldHer har Maja (22) og Tora (20) sin første dag på sommerjobben: – I fjor sto vi i T-skjorte og raket– Mange gründere har satset alt. De har ikke fått den hjelpen de trenger

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Coronaviruset
  3. Daniel Skjeldam
  4. First House
  5. Hurtigruten
  6. Jan Tore Sanner
  7. Folketrygdfondet

Flere artikler

  1. Hurtigruten er for hardt rammet av krisen til å få krisehjelp fra staten

  2. Hurtigrutens innleide PR-rådgiver skaffet krisemøte med Venstre-kollega Iselin Nybø

  3. Hurtigruten vil ikke seile før tidligst midten av juni

  4. Annonsørinnhold

  5. Hurtigruten ber om 10 milliarder til reiselivsbransjen: – Dreier seg ikke om de neste månedene, men de neste årene

  6. Nybø svarer på kritikken: – Utfordrende å gi kompensasjon til én bransje