Bedrifter anslår syv milliarder tapt i uken: – Kan føre til en kraftig og langvarig krise

Økonomiprofessor Kalle Moene er skeptisk når fagfeller skal være helsespesialister, men advarer nå mot en langvarig krise i Norge som følge av smittetiltak.

STENGT: Bedrifter, turistanlegg som Holmenkollen skihopp, skoler og barnehager er stengt som følge av coronaviruset.

Bjørn S. Delebekk, VG
  • Eiliv Frich Flydal
Publisert:

– Jeg er skeptisk til tradisjonelle økonomer som skal være helsespesialister. Man kan diskutere de prinsipielle tingene, men det er viktig at vi har sakkunnskap om virusspredning og helseeffekter, sier professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, til VG.

– FLASKEHALSER: Mange ting må løses for å få verdensøkonomien og norsk økonomi i gang, sier professor Kalle Moene.

Berit Roald / Scanpix

– Kjenner du noen økonomer som har den kunnskapen?

– Nei, sier Moene, men legger til:

– Bortsett fra dem som jobber på Folkehelseinstituttet.

Coronakrisen er ikke den første 70-åringen kommenterer i norske aviser, men det er kanskje den mest kompliserte.

De siste ukene har debatten rast om hvorvidt tiltakene for å stagge det smittsomme og farlige coronaviruset er verdt prisen.

– 7.000.000.000 i uken

Tidligere denne uken sendte NHO brev til Helsedirektoratet om hvordan smitteverntiltakene påvirker norsk økonomi. Organisasjonen har over 26.000 medlemsbedrifter i hele Norge.

Prislappen NHO la fram var 7.000.000.000 kroner – syv milliarder kroner – i uken. En av tre medlemsbedrifter har likviditetsproblemer og like mange frykter konkurs.

– I vurderingen av smitteverntiltakene blir det fort slik at de helsemessige og sosiale hensynene står mot de økonomiske hensynene. Det er langvarige kostnader og konsekvenser ved nedstengningen Norge. I tillegg er vi utsatt for tiltak i andre land, blant annet utreiseforbud som rammer turistnæringen i Norge, sier Moene.

Mange butikker og arbeidsplasser er stengt. 300.000 er nå permittert eller står uten jobb, det høyeste tallet på mange tiår. Folk med lav inntekt, lav utdanning og begrenset økonomi rammes hardest, viser en rapport fra SSB og Frisch-senteret.

– Er det andre tiltak som ville hatt mindre konsekvenser?

– En aldersbetinget nedstengning ville fungert annerledes. Da kunne vi
hatt andre regler for folk under 20 og under 40 enn for oss andre
gamlinger som er i risikosonen. Men om det ville vært forsvarlig ut
fra et helseperspektiv er jo en vurdering som ligger innenfor
helseområdet, sier Moene.

STENGTE: Frosta kommune i Trøndelag har vært stengt i to uker, men åpnet denne uken.

Ole Martin Wold

I brevet fra NHO lister det opp hva som kan være viktigst å gjøre for å få hjulene i gang igjen i næringsliv og samfunn:

  • Åpning av skoler og barnehager, helt eller delvis.
  • Mer fleksibel håndtering av reiseregler og karantene.
  • De økonomiske tiltakspakkene er viktige for at bedriftene skal kunne starte igjen.
  • Gradvis gjenåpning av hotell, restaurant, storkjøkken, kantine og servering, også slik at leverandører til disse igjen kan få et marked. Frisører og andre som er stengt bør få prosedyrer som gjør i det minste begrenset drift mulig.

Innspillene skal vurderes av et utvalg som er oppnevnt for å vurdere de økonomiske konsekvensene av smitteverntiltakene.

– Det er positivt at vi hele tiden ser om vi kan slakke litt opp. Det går raskt å bremse ned en økonomi. Det trengs bare én flaskehals for å gjøre det. Men for å få økonomien i gang må alle flaskehalser bort, helst samtidig, sier Moene og lister opp:

– Bedriftene har etterspørselsproblemer og ressursproblemer i tillegg til lønnsomhetsproblemer og likviditetsproblemer.

– Minst et år

– Når krisen er så sammensatt tar det tid, kanskje minst et år, før vi er tilbake til noe som ligner normal gjenge. Selv om noen av oss hadde alternative forslag, er det er grunn til å rose regjering og storting for de økonomiske tiltakene til nå, sier han.
De siste ukene har debatten rast om hva målet med smitteverntiltalene skal være: Å holde smitten nede for å avlaste sykehusene som skal behandle stadig flere pasienter, eller utrydde viruset i Norge. Det siste beskrives som en utopi, all den tid staten ikke er villig til å sperre folk inne i husene sine som i Kina, nordmenn reiser til utlandet og utenlandske arbeidere reiser til Norge for å jobbe.

«Nesten alle operasjoner er stoppet»

– Helt avhengig av eksport

Moene advarer mot at Norge kan ende med en langvarig krise.

– Målet kan ikke være maksimal oppbremsing. Det kan føre til en kraftig og langvarig krise, der økonomien går i lås. Andre leverandører i utlandet kan ta våre posisjoner i internasjonale markeder. Vi har en liten åpen økonomi som er helt avhengig av eksport. Derfor kan det være spesielt vanskelig for Norge å være det mest restriktive landet med de hardeste smitteverntiltakene, sier Moene.

Ekspertutvalget som skal gjøre samfunnsøkonomiske analyser av smittevernstiltak leverer sin første rapport 6. april.

Moene tror smitteverntiltakene vil endre seg i nær fremtid:

– Jeg forventer at barnehage og skole åpner etter påske og da blir arbeidssituasjonen bedre for mange. Hjemmekontor går vel greit, men det er en vanskelig situasjon for folk med små barn.

– Hvorfor tror du det?

Jeg hører på tonene til ledende politikere at dette har de diskutert. Det kan tyde på at de er fornøyd med den oppbremsingen av virusspredningen de har fått til, sier Moene.

– Krever tilstedeværelse

Moene er opptatt av at norsk næringsliv er mangfoldig og rammes ulikt.

– Noen sektorer er nesten like effektive som hjemmekontor, mens andre sektorer er helt avhengige av at folk kommer på jobben. Det er ikke lett å drive renhold via internett. Noen av de aller viktigste stillingene i samfunnet er underbetalte jobber som krever fysiske tilstedeværelse, som renhold, transport og helsearbeid.

Norges oljeinntekter gjør det mulig å øse penger til bedrifter og arbeidstagere som rammes av coronakrisen. Moene understreker at konsekvensene av både viruset og smitteverntiltakene vil bli langt verre i andre land.

SØR-AFRIKA: Desinfisering av gate for å stanse utbruddet av coronaviruset i Alexandria i Sør-Afrika.

AFP

– De aller største økonomiske problemene i forbindelse med krisen kommer i fattige land. En nedstengning av økonomien der er både vanskeligere å få til og kommer til å ha mer dramatiske konsekvenser. De største gruppene av fattige arbeider i uformell sektor og lever av at folk kommer inn i byene. I krisetider har Norge alltid heist fanen for disse mest sårbare gruppene i veden. Vi må ikke gemme dem denne gangen.

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Coronaviruset
  3. NHO
  4. Økonomi
  5. Konkurs
  6. Universitetet i Oslo

Flere artikler

  1. Forskere: Unge bør slippe corona-restriksjoner for å bedre økonomien

  2. – Viser bare hvor dramatisk dette har blitt

  3. 1,4 milliarder mennesker må holde seg hjemme

  4. Annonsørinnhold

  5. Økonomene er splittet før oppdaterte virustiltak: – Vi har ikke penger til å fortsette i to år

  6. Fortsatt ingen økning i antall konkurser