Har økt prisene mest av lavpriskjedene det siste året

Rema 1000 har økt prisene mer enn de andre lavprisaktørene det siste året. De andre lavprisaktørene øker også - men ikke like mye.

TØFF START: Rema har fått en tøff start på året, her fra butikken på Ensjø i Oslo.

TØFF START: Rema har fått en tøff start på året, her fra butikken på Ensjø i Oslo.

Foto: Tore Meek NTB scanpix
Publisert:,

Tall fra analysebyrået Nielsen, som E24 har fått tilgang til, viser at Rema 1000 har økt prisene mer enn de andre lavprisaktørene fra mars 2018 til mars 2019.

Det vil si at verdien av varene som ble solgt i år var høyere enn for varene som ble solgt i fjor. Her sammenlignes altså «epler og pærer» - det er verdier og volum på et overordnet nivå, ikke priser på sammenlignbare varer.

Dette er tall bransjen sjelden bruker utad, og Rema-sjef Trond Bentestuen avviser overfor E24 at dette er et varsel om høyere priser:

– Rema 1000 har hatt de laveste prisene i 40 år, og vi kommer til å ha det fremover også. Det er vår hovedstrategi.

Han understreker at han ikke vil bekrefte tallene fra rapporten.

  • I en tidligere sak skrev E24 at Remas priser hadde økt med 3,6 prosent i første kvartal, men disse tallene var feil. Det beklager vi.

Rema-toppen sier det viktigste tallet for dem i første kvartal er at kundetilveksten i butikkene øker fra i fjor. Ser man forøvrig på inneværende år, altså første kvartal, har Rema satt opp prisene mindre enn rivalene.

Også erkerivalene Kiwi og Extra har høyere samlet pris i mars 2019 mot året før, men økningen var ikke like stor som for Rema.

Annonsørinnhold

Bransjen understreker at det er flere forhold som spiller inn på en slik sammenligning - for eksempel var det påske og flere kampanjer i mars i fjor.

Trenger bærekraftige priser

Les også

Rema med svært svak start på året – comebacket blåst bort

Bentestuen tror bildet vil se annerledes i tiden fremover, men sier også at det er viktig for Rema å vokse på riktig måte.

– Vi dreier oss inn mot å forsterke egne merkevarer, og det handler blant annet om at prisene må være bærekraftige, samtidig som vi har laveste pris. Vi må ha en god balanse mellom egne merkevarer og merkevarer.

– Er det ikke bærekraftig slik det er i dag?

– Prisene går litt opp og ned, det går i bølgedaler. Jeg tror akkurat dette handler mye om sesonger, at påsken kommer sent, sier Bentestuen.

REMA-SJEF: Trond Bentestuen ble hentet fra DNB i 2018 for å lede Rema 1000 Norge. Han har fått en utfordrende start på året, men tror andre kvartal vil se bedre ut for lavpriskjeden.

Foto: Mattis Sandblad VG

Selv mener Rema-sjefen at prisjaget har gjort at det er lite som skiller kjedene fra hverandre.

– Prisjegerne gjør jo at sammenligningen nesten ikke viser forskjeller mellom de ulike butikkene i dag. Bare på én dag kan vi endre 850 priser, det er jo helt absurd. Jeg husker en dag vi skiftet priser på Rislunsj fem ganger på én dag.

I VGs siste matbørs i mars 2019 viste oversikten at det bare er noen få kronestykker som skiller lavpriskjedene fra hverandre.

Skylder på påsken

Årsaken til at de andre lavpriskjedene setter opp prisene er blandede.

Kiwi skylder hovedsakelig på påsken

– Sen påske påvirker nok lavpriskjeder mer enn supermarkeder, som jevnt over har høyere priser hele året. Når påsken i år er i andre kvartal, mot første kvartal i fjor, påvirkes prisutviklingen i mars, sier kommunikasjonssjef i Kiwi, Kristine Aakvaag Arvin.

Hun legger til at avstanden i pris mellom supermarkedene og lavpriskjedene ikke har blitt mindre på grunn av prishoppet.

Coop Extra legger blant annet skylden på leverandørene.

– At prisene går litt opp første kvartal er helt normalt, og skyldes først og fremst at februar er en av to ganger i året hvor leverandørene øker sine priser. Januar er også måneden hvor avgifter justeres, og da som regel opp. Ut fra historikken kan vi forvente at prisene vil synke utover våren som følge av markedskreftene og den tøffe konkurransen som er i dagligvarebransjen, sier kommunikasjonssjef i Coop, Harald Kristiansen.

Flåsete kommentarer

Les også

Vil stoppe grensehandel ved å senke avgiften på øl med 3,7 prosent alkohol

Onsdagens Nielsen-tall viser at Norgesgruppen fremdeles kontrollerer den største biten av norsk dagligvare med en markedsandel på 43,9 prosent.

Det mener Bentestuen må gjøres noe med.

– Da jeg jobbet i finansbransjen snakket man om at DNB var for store med sine 30 prosent av markedet. Vi har en aktør som er langt større. Jeg har aldri jobbet i en bransje hvor én aktør er så stor, og det tror jeg myndighetene også vil se nøyere på fremover, sier han.

I februar uttalte Kiwi-sjefen at Rema bygger seg til vekst gjennom nyetableringer.

Bentestuen som ble hentet fra DNB til å lede Rema-satsingen i fjor, sier han generelt er overrasket over det han mener er et «norgesmesterskap i flåsete kommentarer».

– I mine år har jeg aldri jobbet i en industri hvor konkurrentene snakker så mye om hverandre. Det skal jeg prøve å unngå.

Annonsørinnhold