Rapport: Lønner seg for Norge å satse på EUs romprogrammer

For fem år siden fikk regjeringen krass kritikk for forslaget om å kutte deltagelsen i EUs romprogram Copernicus. Nå viser en fersk rapport at investeringen faktisk lønner seg. – Bekrefter det vi allerede visste, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

EUROPA I ROMMET: En europeiske Ariane 5-rakett sender opp fire Galileo-satellitter i 2018.

AFP
Publisert:,

En fersk rapport fra Oslo Economics viser at verdien av å delta i EUs romprogrammer er større enn egen nasjonal satsing.

Siden 2009 har Norge betalt 2,6 milliarder kroner for å delta i programmene Copernicus, Galileo og EGNOS. Ifølge rapporten har det resultert i en brutto verdiskaping på 1,5 milliarder kroner, og en netto verdiskapning på snaue 360 millioner kroner.

– Rapporten bekrefter det vi allerede visste, nemlig at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å delta, sier næringsminister Røe Isaksen (H) til E24.

Copernicus er EUs romprogram for jordobservasjon, mens Galileo og EGNOS er programmer for satellittnavigasjon.

Les på E24+ (for abonnenter)

En utladet Think-drøm: Dette er restene av elbileventyret

Foreslo å trekke deltagelsen

Tilbake i 2014 foreslo regjeringen, med daværende næringsminister Monica Mæland i spissen, å trekke Norges deltagelse i Copernicus i sitt utkast til statsbudsjettet.

Norsk Romsenter, som er underlagt Næringsdepartementet, hevdet at forslaget kunne kostet næringslivet en milliard kroner i tapte kontrakter.

– Denne rapporten konkluderer med at fortsatt deltagelse i Copernicus vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Evalueringen er i stor grad gjort ut fra Norges deltagelse i inneværende periode, altså etter 2014, sier Røe Isaksen.

To år senere, i 2016, foreslo regjeringen å kutte i satsingen på den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, noe Røe Isaksen tidligere har beskrevet som «arbeidsuhellet til Mæland».

Nå konkluderer Røe Isakesen med at det er «en god investering som samfunn å være med EUs romprogrammer, men også i ESAs romprogrammer».

– Norsk romnæring er relativt liten, men økonomisk potent. Dette er et område der de økonomiske mulighetene blir større og større, sier næringsministeren.

– Hvorfor har du bestilt denne rapporten?

– Jeg er opptatt av å evaluere hvordan vi bruker pengene våre.

Les på E24+ (for abonnenter)

SpaceX sniketablerte seg i Norge: Hæge koordinerer Elon Musks megaprosjekt

Kostnadene sannsynligvis større i dag

Norges deltagelse i programmene, som har vært en del av EØS-avtalen, skal vurderes på nytt når den utløper i 2020. For den neste perioden, fra 2021 til 2027, vil deltagelsen koste 4,3 milliarder kroner.

«ROMFARTSMINISTER»: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier at det har vært «spennende å bli kjent med norsk romindustri» i sin nye posisjon.

Vidar Ruud

Oslo Economics-rapporten viser at fortsatt deltagelse sannsynligvis vil fortsette å skape muligheter for norsk næringsliv. Men den konkluderer også med at de oppnådde effektene «sannsynligvis ikke» er større enn kostnadene per i dag. Det er i tillegg vanskelig å prissette effekter som styrket suverenitetshevdelse og kostnadsbesparelser.

«Romprogrammene har vært lenge vært under oppbygging, og det er først nå vi kan begynne å hente ut den virkelige avkastningen fra deltagelsen,» skriver Næringsdepartementet i en pressemelding om rapporten.

– Det er ikke alt som kan kvantifiseres like enkelt, påpeker Røe Isaksen.

Les også

Kongsberg Satellite Services jobber for SpaceX

Påvirker ikke Andøya Spaceport

EU romprogrammer gir hovedsakelig norske bedrifter muligheten til å vinne kontrakter og bruke data, men deltagelse understøtter også Norges utenrikspolitiske målsettinger, ifølge rapporten. Deltagelsen er blant annet av betydning for forvaltningen av Svalbard og Jan Mayen, som på grunn av sin geografi er godt egnet for bakkestasjoner som mottar signaler fra satellitter i verdensrommet.

Et annet norsk område med geografiske fortrinn er Andøya i Nordland, der Andøya Space Center forsøker å opprette en oppskytningsbasen for småsatellitter ved navn Andøya Spaceport.

I februar overleverte Andøya Spaceport en søknad til Næringsdepartementet, sin største eier, om 1,3 milliarder i rammefinansiering for å realisere planene på forretningsmessig grunnlag.

Nylig måtte Andøya Spaceport sende inn en revidert forretningsplan etter at konsulentselskapet BCG i New York konkluderte med at den gjeldende forretningsplanen ikke ville stor nok avkastning for staten. Det til tross for at BCGs foreløpige tilbakemelding gjorde selskapet «styrket i troen».

Les også

Næringsministeren vil helst slippe å ta hele regningen for Andøya-basen

Næringsdepartementet opplyser at de er i gang med å vurdere den nye søknaden og at arbeidet har høy prioritet, men næringsministeren avviser at rapporten fra Oslo Economics vil påvirke vurderingen.

– Nei, denne rapporten vil ikke påvirke Andøya Spaceport, sier Røe Isaksen.