Oljedirektoratet med ubetydelige endringer siden forrige ressursrapport i 2013

De gjenværende ressursene på norsk sokkel kan gi grunnlag for olje- og gassproduksjon i mange tiår framover, mener Oljedirektoratet. Halvparten av ressursene ligger i Barentshavet.

BARENTSHAVET: Nesten halvparten av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel ligger i Barentshavet. Her er Goliat-plattformen på vei inn til Hammerfest – verdens største i sitt slag og spesialkonstruert for tøffe forhold.

Foto: Jan-morten Bjørnbakk NTB scanpix
Publisert:,

Torsdag presenterer Oljedirektoratet sin siste ressursrapport for norsk sokkel.

Rapporten inneholder blant annet et oppdatert estimat for uoppdagede ressurser på norsk sokkel.

Endringene siden ressursrapporten fra 2013, er ubetydelige, til tross for at det er gjort 57 funn i denne perioden.

Les også

Norge stiller ikke på oljemøtet i Doha

De totale gjenværende ressursene kan gi grunnlag for olje- og gassproduksjon i mange tiår framover, mener Oljedirektoratet.

Ved utgangen av 2015 er de totale forventede utvinnbare ressursene anslått til 14,2 milliarder Sm3 oljeekvivalenter (o.e.), hvorav 6,6 milliarder er produsert.

Etter 45 år med petroleumsproduksjon gjenstår dermed over halvparten av de estimerte ressursene å produsere.

Mest gass i Barentshavet

Oljedirektoratet anslår at det gjenstår å finne nesten tre milliarder standard kubikkmeter væske og gass på sokkelen.

LETEDIREKTØR: – Det blir spennende å følge letingen i Barentshavet fremover, sier Sissel Eriksen i Oljedirektoratet.

Foto: Berit Roald NTB scanpix

Den største endringen i ressursestimatet er for Barentshavet, der Oljedirektoratet nå anslår en økning på 125 millioner kubikkmeter oljeekvivalenter.

Nesten halvparten av de uoppdagede olje- og gassressursene til Norge ligger i Barentshavet.

Resten av de uoppdagede funnene fordeler seg likt mellom Nordsjøen og Norskehavet.

– Nordsjøen er viktig, og vil alltid være det, men Barentshavet blir stadig viktigere. Det blir spennende å følge letingen i Barentshavet fremover, sier letedirektør Sissel Eriksen.

(Saken fortsetter under bildet.)

GJENVÆRENDE: Slik fordeler de gjenværende ressursene til norsk sokkel seg. Nesten halvparten er i Barentshavet.

Oljedirektoratets ressursrapport 2016

Det er en liten nedgang i uoppdagede ressurser i Nordsjøen og Norskehavet, men dette oppveies av en økning i Barentshavet, går det frem av rapporten.

Status i Barentshavet

Norske myndigheter har to måter å tildele areal på norsk sokkel til oljeselskapene på.

Den ene er «Tildeling i forhåndsdefinerte områder» (TFO), som foregår årlig og omfatter vanligvis kjente områder med eksisterende aktivitet på norsk sokkel.

TFO ble i mars utvidet med totalt 24 blokker i Norskehavet og 32 blokker i Barentshavet.

– At industrien får tilgang til areal i områdene rundt nye utbygginger og funn er viktig for å sikre en best mulig utnyttelse av ressursene i områdene, sa olje- og energiminister Tord Lien da han i mars fyrte av startskuddet i tildelingen.

Søknadsfristen i år er satt til 6. september, og departementet sikter på å ha svarene klare for hvem som stikker av med lisensene i begynnelsen av 2017.

(Saken fortsetter under bildet.)

ENERGISK STATSRÅD: – Petroleumsindustrien trekker seg stadig nordover, sa olje- og energiminister Tord Lien (Frp) i mars.

Foto: Vidar Ruud NTB scanpix

Den andre måten er konsesjonsrundene, der man åpner helt nytt areal.

Nå pågår det som kalles den 23. konsesjonsrunden, som er den første tildelingen av nytt areal på over 20 år i Norge.

Konsesjonsrunden startet i januar 2015 da det ble utlyst 57 blokker eller deler av blokker.

Konsesjonsrunden handler i all hovedsak om Barentshavet, og for første gang åpner norske myndigheter opp deler av områdene i Barentshavet sørøst, helt opp til delelinjen med Russland.

25 selskaper står på søkerlisten for letelisenser. Det forventes at blokkene vil bli tildelt i løpet av første halvår 2016.

– Petroleumsindustrien trekker seg stadig nordover. Ved å lyse ut en rekke nye blokker i Norskehavet og Barentshavet legger regjeringen til rette for økt aktivitet i nord, uttalte Lien i mars.

Les også

Derfor er Doha-møtet viktig: – Kan se en oljepris under 28 dollar

Utfordres av lønnsomhet

Selv om halvparten av den norske sokkelens gjenværende ressurser befinner seg i Barentshavet, er det ikke sikkert at de skal utvinnes.

Per dags dato er det kun Goliat-feltet som er i produksjon i Barentshavet.

Goliat har bydd på store kostnadsoverskridelser og utsettelser for operatøren ENI, og hadde ifølge Rystad Energy en «break-even» pris på over 100 dollar fatet ved forrige anslag.

De fleste av de uoppdagede ressursene i Barenthavet ligger mye lengere fra land enn det Goliat-feltet gjør. Med dagens oljepris er dette oljeressurser som Norge med stor sannsynlighet ikke får glede av med det første, med mindre Statoils reduksjon av kostnadene på Johan Castberg-feltet markerer et paradigmeskifte for bransjen.

I begynnelsen av april trakk Shell seg fra konsesjonsrunden.

Beslutningen til det amerikanske oljeselskapet reflekterer en utfordrende markedssituasjon med lave olje- og gasspriser.

– Vi kunne ha gjennomført letingen på en trygg måte, både teknisk og miljømessig, men situasjonen krever at vi globalt prioriterer aktiviteter som kan gi inntekter tidligere enn det et funn i Barentshavet kunne gitt, uttalte Tor Arnesen, administrerende direktør i A/S Norske Shell.

Bellona-topp Frederic Hauge mener det var en «ekstremt viktig beslutning».

– Shell er et av de selskapene som virkelig har prøvd seg i Arktis, og som ikke har fått det til. Det å gå løs på denne typen ressurser, som er teknisk vanskelige og krever en svært høy olje og gasspris, kommer ikke til å skje, sa Hauge.