Cruisekongens nye kurs

Cruisekongens nye kurs

Denne artikkelen ble først publisert søndag 17. oktober, og er nå forbeholdt abonnenter på VG+.

Han er blitt beskyldt for å være skatteflyktning, blitt æreskjelt av en partileder – og tjent og tapt store formuer. Torstein Hagen rister på hodet.

– Jeg har aldri vært spesielt opptatt av penger, men jeg har vært opptatt av å gjøre ting litt annerledes og sette litt spor etter meg, sier Torstein Hagen.

Han er en omstridt jojo-styrtrik cruise-båteier som har klart kunststykket å tape 40 milliarder kroner under pandemien.

– Det er bare penger, sier Hagen.

– Og penger har jeg nok av.

Vi møter ham under besiktigelse av hans nye skip, luksuriøse «Viking Octantis», som skal ta 376 gjester på 13 dagers ferd i røffe farvann mot Nordpolen og Sydpolen. Totalpris: 100.000 kroner for en suite – 200.000 kroner for den beste.

Skipet bygges ved Vards verft i Søviknes utenfor Ålesund. Her rår et tilsynelatende organisert kaos. Rundt tusen arbeidere skal sørge for at «Viking Octantis» står klart til avtalt pris: 2,5 milliarder kroner. Og til avtalt tid: 23. desember.

Fellesforbundets leder Jørn Eggum har også tatt turen oppover for å bli med på intervjuet – nysgjerrig på mannen som har valgt å bygge skip hos norske verft.

Det skal vise seg at han kommer lite til orde, men han blir bedre kjent med en lettere uglesett veteran av en forretningsmann – kalt skatteflyktning og verre ting.


I fjor poserte han offensivt med crewet sitt – midt under pandemien.


Men i løpet av 2020 sank formuen til Torstein Hagen fra 60 til 20 milliarder kroner i finansmagasinet Kapitals årlige oversikt over Norges rikeste.

I Kapitals nye oversikt har milliardstrømmen snudd. Hagen har i år økt formuen til 30 milliarder kroner.

– Kan du beskrive hvordan det er å tape 40 milliarder kroner på halvannet år?

– Det spiller ingen rolle for meg. Det er ikke penger som jeg skal bruke likevel. Det som betydde noe var de 10.000 ansatte og deres bekymring for hvordan de skulle ta vare på familien gjennom pandemien, svarer Hagen.


Han forteller hvordan selskapet hans, Viking Cruise, gikk fra full til null drift da coronaen rammet.

– Det stanset helt opp. Ingen ville eller kunne ta cruise. Alle våre 77 skip gikk i opplag.

Hagen sier de tok en avgjørelse som har kostet.

– Vi bestemte oss for å betale de ansatte slik at de hadde nok til å leve. Det kostet oss én milliard kroner i måneden under pandemien.

– Så rundt 15 milliarder av fallet på 40 gikk til de ansatte?

– Nei, det er ikke riktig, men jeg anser at vi tok godt vare på våre ansatte i denne perioden. Jeg liker utfordringer og det er vanskelig å se for seg en større utfordring enn den vi nå har vært gjennom.

Cruise-ansvarlig Lena Dyring i Sjømannsforbundet går god for at Viking stilte opp for sine ansatte under pandemien.

– Jeg går ikke god for tallene som nevnes, men Viking har gjennom pandemien behandlet sine ansatte mye bedre enn gjennomsnittet av cruiserederiene, sier hun til VG.


«Storeulven» har som alltid festet grepet.


Før pandemimørket senket seg, var det grunn til å skåle også for Torstein Hagen:

Han var med anslått formue på 60 milliarder kroner landets nest rikeste, bare slått av John Fredriksen, som har vippet over 100 milliarder i anslått formue.

De to er venner.

– Det stemmer, sier Hagen.

– Hvor ofte prates og treffes dere?

– Ikke så ofte. Hans kone døde for en del år siden, og jeg er skilt. Man blir da tidvis litt ensom, og vi treffes innimellom og tar en prat.

– Betyr det at dere møtes i London og Oslo og tar en øl?

– Ja. Vanligvis er det han som spanderer. Han er raus. Jeg prøver å gjøre gjengjeld, men det er ikke lett.

Hagen legger til:

– Han er usedvanlig dyktig. Han er tøff, jeg er bare snill. Det er for øvrig han også.

– Man må være litt kynisk for å drive slik du gjør?

– Nei, det er veldig ille å være kynisk.


Det er over 50 år siden han først flagget ut.


Det var for å bli Harvard-student i USA. I dag bor Torstein Hagen i Sveits og USA, har hovedkontor i Basel og salgskontor i Los Angeles – og skatteparadiser blant annet i Bermuda.

Han sier for første gang at han faktisk vurderer å flytte tilbake til Norge.

– Jeg hadde nylig besøk av min tidligere kone og min sønn, i leiligheten i Oslo. De bodde i England, men har flyttet til Norge. Sønnen min sa: «Jeg betaler nå formuesskatt i Norge, men hva fanden betyr det: Vi har nok.» Det er ikke så ofte en far får høre en sønn si noe klokt, men det var klokt sagt.

– Betyr det at du vurdere å flytte hjem?

– Ja, Norge er et godt land å leve i. Vi kan godt diskutere i mange timer hva rette skattemodeller og -satser bør være, men det lar vi ligge i dag.

– Har du noen gode råd å gi til norske politikere?

– Norge er et fantastisk flott land. Men det er en del ting som bør fikses litt på.

– Som for eksempel?

– Det er blitt litt for mye byråkrati. Jeg føler at byråkratene er blitt den nye adelen i Norge.


Hagen mener mange lever sine beskyttede liv i flott kontorer veldig langt unna den virkelige verden.

– En ting er å være her, på verftet, hvor de sveiser stål og skaper noe. Men når du ser på lønningene og pensjonsavtalene i statsselskapene i Norge. Det er galskap, sier han og vender seg til Eggum:

– Det er noe dere i den nye regjeringen kan gjøre noe med.

Eggum nikker. Han sitter i sentralstyret i Arbeiderpartiet.

– Det er en viktig debatt, sier han før Hagen fortsetter.

– Så har dere lag på lag av offentlige nivåer som eser ut: Kommuner, fylkeskommuner og statsnivået, med helseforetak og annet. Mye av dette er totalt ikke-produserende. Det må gjøres noe med.


To år gammel, i 1945, er han på skitur med pappa ved Rotnes Bruk.


Faren het også Torstein. Junior sier at arven fra foreldrene har vært viktig.

– Min far tok revisoreksamen i en alder av 37 år, gjennom brevkurs. Jeg tror han er den eneste statsautoriserte revisoren som ikke har hatt artium. For det hadde de ikke råd til.

I et rødt hus i Nittedal vokste han opp.

– Foreldrene mine var opptatt av at jeg skulle få meg en skikkelig utdannelse. Mor og far ga meg hjertevarm støtte gjennom hele livet, forteller Hagen.

– Min far røkte henimot 80 sigaretter om dagen og døde 54 år gammel. Mor røkte ikke og levde til hun ble 99 år. Hun var usedvanlig disiplinert og hadde orden på alt, og det har jeg arvet.

Også teknologi-nysgjerrigheten, røper Hagen om mamma Ragnhild:

– Den dagen hun døde, var hun på Skype.

Torstein og Torstein, Larkollen, ca. 1948.

Med base i London skulle Torstein Hagen senere kaste seg ut i det ene dramaet etter det andre. Først var han en del av et miljø som forsøkte å ta over Nederlands største rederi, Nedlloyd.

Det skar seg, og han tapte gigantiske 320 millioner kroner på det kapittelet.

Så overtok han og andre Det Norske Oljeselskap (DNO). Hagen ble styreformann, og i 1992 eide han over 50 prosent i DNO.

Fire år senere, i 1996, var selskapet på randen av konkurs. Hagen solgte seg ut og sier i dag at han var «tilnærmet blakk»:

– Jeg satt igjen med et par millioner dollar.


Det var med de pengene og det bakteppet han la Europa bak seg og vendte nesen mot Russland – og oppkjøp av elvecruisebåter.

– I ettertid fikk jeg rett om det som skulle skje med Nedlloyd. Når det gjelder DNO, kom vi dessverre i den situasjonen at vi i 13. konsesjonsrunde for første gang i vår historie ikke fikk letelisenser etter olje. Når et oljeselskap ikke får det, blir det tvunget til å opphøre.

– Du kan i årene før Russland-satsingen fremstå som en raider?

– Nei, det var jeg overhodet ikke. Jeg har alltid forsøkt å bygge ting. I Bergenske ble jeg beskyldt for å slakte det. Det motsatte var tilfelle. Vi bygget Bergenske til et mye rikere selskap enn da jeg begynte.

Fra 1976 var Hagen adm.dir. for Det Bergenske Dampskibsselskab.

Han fastslår likevel at forretningslivet må være risikofylt.

– Jeg har fått et bilde der det står: «A life with out risk, is not worth living». Sånn er det.


I 2018 kunne han kjenne på gnisten fra selskapets femte skip i rekken – «Viking Orion».


Hagen røper at han isteden kunne ha endt opp som byråkrat i Oslo, etter at han – som han selv uttrykker det – på 80-tallet «ble landsforvist» fra Bergen etter en maktkamp i Bergenske.

– Jeg søkte på jobb som finansrådmann i Oslo. Tidligere byrådsleder Hans Svelland syntes det var en god idé, forteller han.

Ifølge Hagen sa daværende ordfører Albert Nordengen sa nei.

– Han sa han var redd for at Oslo ville bli styrt etter forretningsmessige prinsipper hvis jeg fikk jobben.

Torstein Hagen fikk heller ikke en annen jobb han søkte, som sjef for Borregaard.

– Jeg måtte jo ha jobb, og da dro jeg til England – og har siden ikke bodd i Norge.


Rikdommen har kommet etter at Torstein Hagen i 1997 tok det han omtaler som sitt livs valg.

– Jeg etablerte Viking Cruises. Så begynte vi på elven Nevas bredder i Russland. Vi var to karer og to mobiltelefoner. Jeg hadde satt litt penger i det russiske aksjemarkedet, så jeg hadde fått bygget opp litt kapital.

Sammen med forretningspartneren Ulrich Baur kjøpte Hagen fire russiske elvebåt-cruiseskip.

– Det var begynnelsen.

Hagen og Baur i 1997, på vei til Russland.

Snart 25 år senere er Viking et verdensledende elvebåt-cruiseselskap. De har også tatt lederrollen med store båter i luksuscruise-segmentet, med 25,9 prosent av det nordamerikanske markedet i 2019. Silver Sea var nest størst med 15,3 prosent.

Nå satser de altså på et enda mer eksklusivt konsept: Mindre båter som skal tilby luksusopplevelser i farvann ved Sydpolen og på The Great Lakes i USA og Canada.

Hagen sier de bygger et annet konsept enn konkurrentene.

– Vi er egentlig ikke et cruiserederi. Vi er der for å betjene kunder og gi dem en opplevelse, ikke fyll.

De retter seg ikke mot det tradisjonelle cruisemarkedet, med kasino – de går up-market.

– Ja, det er riktig. Vi går ikke etter «The drinking man or woman» – men «The thinking man and woman».

– Er det mest pensjonister, spør Eggum.

– Ja, det er det. De er pensjonert, men har ikke «sjekket ut» her, sier Hagen og peker på hodet.


For to år siden kom «Viking Sky» i alvorlig trøbbel. Og Torstein Hagen ble norgeskjent.


I Hustadvika utenfor Molde, var skipet nær ved å havarere, men det gikk bra til slutt, etter en dramatisk redningsaksjon.

SV-leder Audun Lysbakken tok et kraftfullt oppgjør med Torstein Hagen fordi han ikke skatter til Norge, og at Norge tok regningen for redningen av hans skip.

Siden ga Hagen en million kroner til Redningsselskapet.

– Jeg har notert meg hva Lysbakken sa. Jeg synes det er forkastelig at en sentral politiker skal angripe enkeltpersoner på helt usaklig grunnlag. Selvfølgelig vil et norsk skip i vansker, få hjelp fra redningstjeneste i landet de er i. Det er internasjonal lov, sier han.

Lysbakken vil ikke kommentere Hagens reaksjon.

Hagen sier han vet at han blir fremstilt som skatteflyktning – og viser til at det er 55 år siden han flyttet fra Norge.

– Jeg er blitt kritisert for å være skatteflyktning. Jeg synes dét er vanskelig å hevde, ettersom jeg flyttet fra Norge i 1966. Jeg flyttet fordi jeg ikke fikk jobb i Norge. Tilnærmet alt jeg har tjent siden 1966, har jeg tjent utenfor Norge.

Jørn Eggum sier han husker Lysbakkens uttalelser godt.

– SV hadde landsmøte den helgen og kritiserte deg fra landsmøtet. Jeg husker også veldig godt at Lysbakken ble kraftig kritisert av NHO-topp Stein Lier-Hansen, som sa at du bidrar mer til det norske samfunnsregnskapet enn alle som deltok på landsmøtet.

Han legger til:

– Det som er viktig for oss i Fellesforbundet, er at folk investerer i norsk industri og skaper arbeidsplasser, men selvsagt trenger vi også folk som bidrar over skatteseddelen.

– All min verdi er skapt ute, men jeg har bevisst søkt oss inn Norsk internasjonalt skipsregister og har tariffavtale med det norske Sjømannsforbundet for over 3500 av våre ansatte. Vi anløper også mange norske havner, hvor Vikings cruisegjester legger igjen rundt 400 millioner kroner i året, påpeker Hagen.

– Vi bidrar også gjennom bygging av de to skipene her i Søviknes, hvor over 1000 arbeidere er i gang. Verftet har bekreftet at hver jobb her gir jobb for 5,4 ansatte hos leverandører lokalt og i Norge.


Torstein Hagen forteller om sin livsfilosofi og lederstil:


– Det er fire ting som gjelder i livet. Det viktigste er – det høres sikkert litt dumt ut når det kommer fra meg – at du er snill. Og så skal du være ærlig. Og arbeidsom. Det siste er at du må være nysgjerrig.

Ledelsen i selskapet består av syv personer.

– Prinsippet, som jeg tror har gjort at vi har hatt suksess, er at jeg ikke treffer noen beslutninger. De eneste beslutningene jeg treffer, er om hva vi skal beslutte i dag. Når vi har fakta på bordet, treffer vi sammen beslutningene. Det gir stor styrke.

– Det er en ledelsesvisjon som jeg liker veldig godt, kommenterer Jørn Eggum.


Cruiserederen sier folk ikke bør måle ham på hus – han har eksempelvis to leiligheter på Tjuvholmen, som han kjøpte for til sammen 66 millioner kroner i 2014 – eller andre materielle ting, som fly.

– Det er litt blærete sagt, men jeg har vanlige folks livsstil. Flyet har jeg fordi jeg reiser hele tiden.

– Det er ikke mange vinflasker i vinskapet ditt i leiligheten på Tjuvholmen som koster under 350 kroner?

– Jeg kan tre vintyper: Rød, hvit og champagne. Det er alt jeg kan. Jeg vet ikke hva en flaske vin koster engang. Jeg drikker halvflasker. Da min tidligere kone og sønn var på besøk forleden, delte vi en halvflaske som het Sassicaia. Den vet jeg er dyr.

(En vinanmeldelse i Dagens Næringsliv sier litt om nivået: En helflaske 2016-årgang til en pris av 1955 kroner.)


Han har ønsket å bygge skip i Norge – og nå mener han å se miljøfremtiden for skipsfarten.


– Jeg håper at Hagen vil fortsette med å bygge her i landet Det er ekstremt viktig for våre verft og ikke minst for lokalsamfunnene og selskapene som leverer utstyr til båtene, sier Jørn Eggum.

Hagen liker det fagforeningssjefen sier.

– Dere risikerer kritikk for cruiseturisme i sårbare områder?

– Jeg har lest hele FNs siste klimarapport og er veldig opptatt av klima og at vi gjør det rette. Bransjen har vært utsatt for en del hets, men i klimarapporten står det svart på hvitt at verdens shipping, inntil IMO innførte nye regler om utslipp i 2020, faktisk har bidratt til global nedkjøling.

– Alle næringer omstiller til klimavennlige utslipp. Hva gjør du?

– De nye havgående båtene er designet slik at de bruker 40 prosent mindre drivstoff enn de fleste av våre konkurrenter. Det dreier seg blant annet om design av skrog og gjenvinning av varme. Vi har bevisst ikke helikopter, for å spare klimaet og unngå støy.

Hagen sier selskapet vil satse på klimavennlig hydrogen som drivstoff.

– Hydrogen er fremtiden.


Han tar frem en tegning som viser hvor containere med hydrogen skal plasseres i skroget på fremtidige skip.

– Vi skal kunne gå inn i fjordene i Norge og andre steder og være utslippsfrie. Da vil vi kunne leve med vedtaket om at alle cruiseskip som skal seile i verdensarvsfjordene i Norge skal være utslippsfrie i 2026.

Ubåt om bord har plass til seks.

Han mistenker at deres investeringer kan bli dyrekjøpte:

– Vi er de eneste som er i rute til å få til dette. Men tror jeg at vi vil få fjordene alene? Nei, jeg frykter politiske kompromisser, for eksempel at det ikke gjelder Hurtigruten.

Hagen er veldig klar på at LNG-gass, som Norge produserer og eksporterer, ikke er veien å gå.

– LNG er blitt en motegreie å bruke i vår bransje, men det er galskap. LNG er metan – og noe av det verste du kan operere en båt på.

Hagen overrasker da vi spør om EU:

– Jeg er ikke tilhenger av at Norge skal være assosiert medlem av EU, gjennom EØS-avtalen eller medlem av EU. Jeg mener vi best er tjent med å stå utenfor EU. Jeg ser ingen grunn til å underkaste oss det der.

Han mener England gjorde det riktige med sin Brexit.

– Jeg mener vi best er tjent med en frihandelsavtale. EØS er bare tull. Det gir oss alle forpliktelsene, uten innflytelse.

Han sier EU med stor glede vil handle med oss gjennom en frihandelsavtale, fordi vi har produkter de virkelig trenger og vil ha.

– Dette er enkelt: Hva er det vi har og trenger marked for? Olje, gass og fisk og litt til. Alt det der vil EU ha.

Jørn Eggum er ikke helt enig, men strekker seg hit:

– Det er ikke uten grunn av vi har sendt over en del krav og innspill til dem som skal danne regjering. Et av dem er ønske om full gjennomgang og evaluering av EØS-avtalen for å få best markedstilgang og det beste arbeidslivet.


Om et par måneder kan det foreligge en hard pakke fra Italia.


Italienske Fincantieri har siden 2013 eid Vard. Det samarbeidet kan gi flere oppdrag.

Hagen har lagt inn bestillinger hos gigantbåtbyggeren for 55 milliarder kroner for 18 skip.

– Vi omsetter for 30 milliarder kroner og skal øke fra 77 til 100 båter om et par år, varsler Hagen.

– Det er jækli bra at det er kapitalister i Norge som er opptatt av verdiskaping og industri og ikke bare produksjon av pizza, øl og kjøp og salg av eiendom, mener Jørn Eggum.

Hagen med stab om bord på «Viking Star».

Direktør Luigi Matarazzo i Fincantieri er også på plass under statusgjennomgangen ved verftet i Søviknes.

Han sier samarbeidet lover godt for verftets muligheter til å få flere oppdrag.

– Vi er veldig godt fornøyd med samarbeidet hittil. Det italienske og norske miljøet utfyller hverandre vi har stor respekt for den fagkunnskapen og jobben som gjøres her ved verftet.

– 23. desember får vi svaret, sier Hagen.

– Om jeg får et skip i julegave – eller om de blir forsinket. Jeg er her for å legge litt press på, for å sørge for at jeg får julegaven.


I Svalbards barske natur kan Torstein og datteren Karine nyte livet på land. Men forretningen blir ikke i familien.


Han roser datteren, som i dag er med i selskapsledelsen. Likevel ligger det an til at det blir en stiftelse som skal drive Viking Cruise videre den dagen skipsmilliardæren gir seg.

– Karine er aktivt med, er veldig arbeidsom og er selskapets sjel. Men andre bør lede.

Tanken er at de ansatte også bør få være eiere.

– Det er ingen i min familie som har bruk for noe mer enn de har nå. Fremtidige inntekter bør gå til å bygge bedriften videre og gjøre det bedre for alle dem som jobber der.

– Det kommer en ny pandemi på et tidspunkt. For å hindre tap av 40 milliarder kroner i fremtiden; vil du nå sørge for å få flere ben å stå på?

– Nei, svarer Torstein Hagen, før han viser til Isaac Newtons lov om tyngdekraften.

– Mange bygger store konglomerater, mye masse. For at en bedrift skal ha akselerasjon, må den ha kraft, en klar retning, ikke masse. Derfor må du konsentrere deg om det som gir deg kraft. For meg er det jeg driver med nå. Det er dette jeg kan.

Hagen er blitt 78 år og ser at det går mot hans siste fase i arbeidslivet.

– Datteren min sier jeg har energi og fortsatt kan bedrive hjernevirksomhet. Men når du har vært sjef i så mange år – siden 1997 – bør du snart overlate stafettpinnen til andre.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Fincantieri
  3. John Fredriksen
  4. Vard
  5. Torstein Hagen
  6. Viking Cruises
  7. Hydrogen

Flere artikler

  1. Cruisekongen Torstein Hagen vurderer å flytte hjem til Norge

  2. LOs topper presser Støre: – Folk er i harnisk

  3. Politisk kamp mellom Sp og Ap om innstramminger i bemanningsbransjen

  4. Betalt innhold

    – Vi har landet på beina etter pandemien

  5. Stormer mot utbytte til utlandet: – Viser hvor utrolig naive høyresiden er