Zambisa Moyo: Økonom som mener Norge bør kutte bistand og heller investere.

Poppe, Cornelius
Kommentar

Oljefondet til Afrika

Kutt bistanden deres og invester heller Oljefondet i Afrika. Det var budskapet til bistandskritikeren Dambisa Moyo da hun besøkte Norge i april.

Elin Ørjasæter
Elin Ørjasæter var frem til juni 2012 konsulent i PR- og informasjonsbyrået Burson-Marsteller. Hun er tidligere E24-kommentator, og jobber nå som foredragsholder og forfatter. Hun har tidligere vært personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. «Lederboka, hodejegerens beste tips» og den humoristiske selvbiografien «Det glade vanvidd» er to av hennes bøker. Født: 25. februar 1962 Avhengig av: Kaffe og Twitter. Drømmebil: Mini Roadster cabriolet. Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små. Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash. Beste bok: «Borgerkrigen» av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.
Publisert:

ser det ut til at vi nettopp får et lite mini-oljefond for utviklingsland. Trolig blir Afrika sør for Sahara prioritert. E24 om Dambisa Moyo

Fredag før pinse ba Utenrikskomiteen i Stortinget regjeringen legge til rette for at en del av Oljefondet kan investeres i utviklingsland. Det var en del av behandlingen av Stortingsmelding nr. 13, med det klingende navn: ”Klima, konflikt og kapital”.

Tåler nordmenn afrikanere?

Det er ikke snakk om store penger, fondets størrelse tatt i betraktning. Det såkalte ”Utviklingsutvalget” som leverte en offentlig utredning til Erik Solheim i fjor, foreslo ti milliarder norske kroner. Det er trolig et slikt beløp som blir aktuelt, spredd over fem til sju år.

Invester én prosent av Oljefondet i Afrika, oppfordret Verdensbankens president Robert B. Zoellick , da han besøkte Norge i fjor. De nye planene gjør at vi kan nærme oss nettopp én prosent.

I dag er om lag 0,35 prosent av Oljefondet investert i Afrika, men hele 98 prosent av dette i republikken Sør-Afrika. De nye fondspengene skal gå til mindre utviklede land i regionen.

Selv om det ikke er snakk om store penger, er dette en dramatisk omlegging av tenkningen bak Oljefondet. Statens pensjonsfond-Utland, Oljefondets rette navn, har hittil investert i børsnoterte aksjer og obligasjoner i land med sikker finansiell infrastruktur. Fondet er en rent finansiell investor, med små poster i mange selskaper.

De nye pengene derimot, må investeres i unoterte aksjer, fordi det ikke finnes fungerende børser i de fleste aktuelle landene. I praksis må det skje gjennom investeringer i fond, en slags "fond-i-fond-modell".

Norfund er de i Norge som har har mest erfaring med tilsvarende investeringer. Det er et investeringsselskap som ligger under Utenriksdepartementet. De slo Oljefondet ned i støvlene i fjor, men et resultat på 233 millioner kroner, i forhold til Oljefondets resultat på minus 633 milliarder.

Et så langsiktig fond som Oljefondet bør spre risikoen sin. Å investere også i mindre utviklede land er nettopp å spre risiko. Det siste året har også lært oss at ingen region er risikofri. Mobilleverandører i fattige afrikanske land hadde trolig vært bedre investeringer enn amerikanske boliglånsobligasjoner, for å ta et eksempel.

Men tåler nordmenn afrikanere? Tåler vi tilfeller av korrupsjon, miljøkriminalitet og arbeidsulykker uten at pressen går amok og Erik Solheim blir sykmeldt? Afrika betyr høy risiko: Gode muligheter for gevinst men også stor risiko for tap. Og en overhengende fare for å bevege seg inn i moralsk farlig farvann.

Prektige Norge risikerer å møte seg selv i døra. Er det mulig for nordmenn å investere i Afrika, uten å bli skitne på sine blekfete hender? Det gjenstår å se.

Følg Ørjasæter på Twitter som @orjas

Her kan du lese mer om