Gi oss i dag vår daglige angst

Det er mye død og dommedag i mediene. Medienes katastrofehaussing kan til tider skape angst hos selv de mest nonchalante iblant oss. Og godt er det.

Underbygging av vår kollektive angst for alt som kan gå til helvete er kanskje medienes mest konstruktive bidrag til samfunnet. Hvorfor? Fordi angst kan være både nyttig og lønnsomt.

I en kommentar i Financial Times nylig relanserte Guy de Jonquieres angst som en mulig forklaring på økonomisk vekst og velferd. Usikkerhet, paranoia og konstante bekymringer er kulturelle egenskaper som kan bidra til at befolkningen i et land stimuleres (les: skremmes) til å skjerpe seg, finne nye løsninger, jobbe hardt, passe sysakene sine og generelt ta seg i vare. Kort sagt: Angsten mobiliserer oss.

Klimatrusselen er et eksempel på et felt hvor mediene med fordel kan skremme oss til å bli bedre mennesker. Flere medier har også den siste tiden vært spesielt opptatt av klimaet, og det er ikke akkurat gladmeldinger som strømmer ut. Vi nevner i fleng: Jorda kveles av CO2, FN sier det er vår egen skyld, verdenshavene stiger fordi polisen smelter, vinteren blir snøfri, ørkener sprer seg med mer.

Noen av oss blir tilstrekkelig skremt av slike nyheter til å rense CO2 på gasskraftverkene våre, reise kollektivt og slå av lyset. Bra for oss, bra for planeten.

Boligkrakktrusselen er et annet eksempel. De som etter 15 år med sammenhengende vekst i boligprisene har blitt litt for vant til jevn verdistigning har de siste ukene fått rikelige innspill til refleksjon fra mediene.

I tiden etter sentralbanksjefens årstale for noen uker siden har det ikke manglet på moderate og pessimistiske prognoser for de nærmeste årene. Huff, skummelt. Og bra. Mange eiendomskjøpere kan ha godt av å roe seg litt ned.

Angst for negativ omtale i mediene kan også være sunt. For eksempel kan det virke dempende på atferden til sjefsbøller. Valla-saken er et ferskt og fremtredende eksempel på hvor galt det kan gå med en topplederbølle som kommer i medienes søkelys. Fougner-rapportens drepende karakteristikker av Valla gir de fleste machiavellianere rundt og forbi god grunn til å skjelve i buksene, gå i seg selv og å ta skjeen i en annen hånd. Bra for dem, bra for medarbeiderne.

Det bør kanskje nevnes at angst dessverre også kan være lammende, selvutslettende og destruktivt. Skremmende og bekymringsfullt.

Men heldigvis har det også vært skrevet litt om dette i mediene fra tid til annen, og angst for angstens destruktive side kan være nettopp det vi trenger. Når vi frykter angsten blir vi sporet til årvåkenhet, hvilket gjør oss bedre i stand til å håndtere angsten på en mest mulig konstruktiv måte, og ikke la den oppsluke oss. Bra for oss, bra for budsjettene til psykisk helsevern i Norge.

På den annen side: Forskning har vist at troen på positive effekter av konstant bekymring kan virke forsterkende på bekymringene, og gjøre oss tvangsnevrotiske.

Tidvis er jeg redd jeg bekymrer meg for mye. Det er nok lurt.