Vil dømme Yara-Enger til 6 år i fengsel

Økokrim ber Oslo tingrett dømme de fire tidligere Yara-direktørene til mellom 3 og 7 år fengsel.

VIL HA FENGSEL: Etter snart tre måneder i retten mener førstestadsadvokat Bård Thorsen og aktor Marianne Djupesland at det er grunnlag for å be om fengsel for de fire tiltalte Yara-direktørene.
Publisert:

- Dette er den mest alvorlige korrupsjonssaken vi ha hatt i Norge så langt. Det gjelder både korrupsjonens art og beløpets størrelse, sa aktor Marianne Djupesland da hun presenterte sin påstand i Yara-saken onsdag formiddag.

Etter nesten tre måneder i retten mener Djupesland at alle de fire tidligere Yara-direktørene - Thorleif Enger, Tor Holba, Ken Wallace og Daniel Clauw - er skyldig i korrupsjon. Djupesland vil gi de fire strenge straffer for å ha bestukket familiemedlemmer av forretningspartnere i India og Libya.

Djupesland ba retten dømme de fire slik:

Thorleif Enger til 6 år i fengsel

Tor Holba til 3 år i fengsel

Ken Wallace til 7 år i fengsel

Daniel Clauw til 6 år i fengsel

Det at bestikkelser har skjedd til høytstående embedsmenn må tillegges vekt ved straffeutmålingen, mener Djupesland.

- Det er også helt unikt at bestikkelsene er forankret helt i selskapets toppledelse. Konsernsjefen har misbrukt den tilliten styret og aksjonærene har gitt ham, sa Djupesland.

Hun mener videre at det må legges vekt på at bestikkelsene var ment å skulle påvirke de forhandlingene Yara på det tidspunkt forsøkte å sikre seg i India og Libya.

Les også

– Thorleif Enger visste om korrupsjon

Betalte penger til sønner

De fire tidligere Yara-direktørene er tiltalt for korrupsjon i forbindelse med selskapets inntreden i Libya og India i årene mellom 2006 og 2007. Saken er omtalt som Norges største korrupsjonssak.

Enger, Wallace og Clauw er tiltalt for korrupsjon både i India og Libya, mens Tor Holba kun er tiltalt i tilknytning til Yaras aktiviteter i Libya.

I Libya skal Yara via et stråselskap i Sveits ha betalt 1,5 millioner dollar til Mohamed Ghalem, sønnen til den tidligere statsministeren, oljeministeren og lederen av statsoljeselskapet NCO.

Overføringen til Ghalem ble ifølge Økokrim forsøkt skjult gjennom overfakturering av flere ammoniakkleveranser mellom selskapet og et Yara-eid selskap i Sveits.

Betalingen til Ghalem junior skjedde mens Yara forhandlet med far Shukri Ghalem, som på vegne av libyske myndigheter skulle ta stilling til Yaras ønske om å etablere seg i landet.

I India mener Økokrim at tre av Yara-direktørene overførte 1 million dollar til et selskap i Libanon, som var kontrollert av Gurpreteesh Maini. Han er sønnen til Jivtesh Singh Maini, som Yara på det tidspunkt pengene ble overført, forhandlet med om å etablere seg i India.

Les også

Økokrim prosederer i Yara-saken: En ganske rett frem korrupsjonssak

Ifølge NTB måtte Økokrim be Kongen i statsråd om fullmakt til å straffeforfølge Daniel Clauw, ettersom han ikke er norsk statsborger og heller ikke bodde i Norge da forbrytelsene skal ha funnet sted.

Et fellesskap

Selv om Økokrim mener hverken Enger eller Holba aktivt har deltatt i korrupsjonen, mener de at begge er fullt ut skyldige.

- Bruken av bestikkelser har omforent mellom de fire, og det er vanskelig å vite hvem som har vært pådriver. Det virker som det har vært et felles foretak, hvor de involverte har hatt forskjellige roller, sa Djupesland.

Hun mener Enger har spilt en avgjørende rolle.

- Han hadde som toppleder et særlig ansvar. Vi mener at hans tilskyndelse trolig har vært avgjørende for at disse korrupsjonshandlingene fant sted, sa Djupesland.

Normalt skal en overordnet straffes hardere enn sine underordnede, påpekte aktor. Men i dette tilfellet mener hun direktørenes høye posisjon gjør at det ikke er naturlig å se det på den måten.

Tvert om, bør Wallace straffes litt hardere enn de andre fordi han har spilt en veldig aktiv rolle, sa Djupesland.

- Må straffes strengt

- Strafferammen for grov korrupsjon er 10 års fengsel. Det er ingen tvil om at begge forholdene er grove. Jeg bruker ikke noe mer tid på det, sa aktor Marianne Djupesland.

Hun pekte likevel på at den vanlige strafferammen for andre typer økonomisk kriminalitet - som utroskap og bedrageri - er på seks år.

Djupesland viste til at strafferammen for grov korrupsjon ble endret i 2003, men at det siden den gang er få saker som er relevante for straffeutmålingen i Yara-saken.

Hun trakk likevel frem noen andre korrupsjonssaker, deriblant den mye omtalte Murud-saken fra 2007. Eiendomssjef Frank Murud ble i 2007 dømt til syv års fengsel for korrupsjon og underslag av 112 millioner kroner.

Djupesland viste også til en dom fra Høyesterett i 2001, hvor det ble poengtert at oppdagelsesrisikoen ved korrupsjon er lav. Derfor mener Høyesterett at de tilfellene som oppdages må straffes strengt av allmennpreventive hensyn.

Les også

Eks. Yara-topp om Libya-avtale: - La oss ikke snakke om det

I Yara-saken har Økokrim gjort et poeng av at Yara benyttet et stråselskap i Sveits til å betale ut det de mener er korrupsjonspenger.

- Vi har vel vist gjennom besvisføringen at det nesten er umulig finne at betalingen har gått fra Yara til Ghalem, sa Djupesland, og mener det må vektlegges i skjerpende retning.

Ingen formildende omstendigheter

Det er vanskelig å se noe formildende omstendigheter i denne saken, sa Djupesland.

Hun poengterte at loven ettertrykkelig ikke skiller noe på korrupsjon gjort i andre land enn Norge.

- Vi kan jo bare tenke oss hva vi ville tenkt om det var en norsk oljeminister og ikke Shukri Ghanem som var gjenstand for korrupsjon, sa Djupesland.

Hun mener heller ikke tiden som er gått siden handlingene skjedde kan tillegges noen vekt. Djupesland mener det skyldes korrupsjonens natur, nemlig at den er godt skjult og vanskelig å oppdage.

I tiden etter oppdagelsen har politiet jobbet resolutt med saken. Men det har tatt tid fordi det er en omfattende sak, som har involvert politiet i 12 andre land.

Les også

Rettspause etter 10 minutter

Les også

– Thorleif Enger visste om korrupsjon

Les også

– En ganske rett frem korrupsjonssak

Publisert:
Gå til e24.no