Det nye Norge - kommentar av Christoffer Hovde: Glem robotene - dette må du frykte nå

Vi må våge å heie frem den nye Elon Musk, og skvære opp med robotene en gang for alle. Her gir jeg deg heller noe nytt du kan frykte!

Vi burde virkelig glede oss over at robotene har kommet og vil fortsette å komme i full fart fremover. De kommer for å bidra til en bedre verden og et bedre samfunn for oss alle. De vil ta over alt det vi i dag anser som kjedelige, tunge og repetitive arbeidsoppgaver og slikt som dreper vårt engasjement og kreativitet. Så kan vi begynne å være best på å være mennesker. Frykten for roboter bør vi nå være enige at vi er ferdig med. De er kommet for å bli. La oss heller se på hva annet vi kan frykte og skylde på!
For det første bør vi kanskje frykte vårt utdaterte syn på individuell karriere. Her må vi våge å tenke nytt. Det at vi fortsatt retter kritiske blikk mot folk som bytter jobb oftere enn hvert femte år og de som velger å gå over til en helt ny bransje, eller de som velger å jobbe med noe helt annet enn det de studerte til. De som velger å klatre ned i karrierestigen i stedet for opp. De som velger en jobb med mening fremfor tittel og posisjon. Det må vi bare slutte med. Det å forflytte seg mellom bransjer og ulike posisjoner oftere enn vi tidligere har vært vant til, vil gjøre oss i bedre stand til å se nye sammenhenger Det lærer oss å sette oss inn i nye kontekster raskere, og gir oss brattere læringskurver. Kanskje vi skal sette karriererulling i system?

Det er ved å heie frem de som vi alle anseer som litt smågærne, de som er stolte av og dyrker sine egne diagnoser, de som vi er litt flaue over når de bretter ut om sine utrolige fremtidsbilder, de som skifter bransje og jobb hvert eneste år, de som er litt paranoide i forhold til å holde seg relevant for fremtiden. Ja, det er kanskje de som vil lykkes best i fremtidens arbeidsliv, og da kan ikke vi sitte og godte oss med hull i CV`en og prøve å opprettholde A4-rammen vi har hatt til nå på karriere. Da vil vi gå glipp av noen av de største talentene.

Mange av dem har aldri villet følge strømmen og med digitalisering har mulighetene for å gå egne veier aldri vært større. Det setter store krav til etablerte virksomheter for å kunne tiltrekke seg og beholde de fremste talentene. Vi må gjøre følelsen av å jobbe for et etablert selskap, lik følelsen å jobbe for seg selv. Eller som mange ville sagt, gjøre søndagsfølelse lik mandagsfølelsen. Heldigvis er det mange som har skjønt det, men det tradisjonelle næringsliv prøver desperat å klamre seg fast til de etablerte sannheter og tenker nok at fremtidens arbeidstakere vil innordne seg. Det vil de ikke. De vil slutte!

Det andre vi bør frykte for fremtidens Norge er medgangsbølgene vi i mange år har seilt på. Ja, vi har vært gjennom omstilling og vanskelige perioder før som land og nasjon, men de store og kanskje også radikale omveltningene som følger av eksponentiell teknologi, disrupsjon og mulighetene som ligger i digitalisering, de har vi aldri har sett maken til. Det må vi forberede oss på. For å dempe på vår egen og andres frykt, kan vi gjøre lurt å tenke på ulike fremtidsscenarioer. Mange tenker på dette som usannsynlige bilder av hvordan fremtiden vil komme til å bli, og forbeholdt futuristene som titter inn i glasskulen sin. Det som faktisk gjør det nyttig å tenke ulike varianter av fremtiden, er når vi tenker mange og flere ulike utfall. Da vil vi mentalt begynne å forberede oss på ulike scenarioer og være bedre forberedt enn alle de andre som ikke har tenkt på fremtiden overhodet. De som bare ler av oss som forsøker å utforske fremtiden. De kan le godt, men de som ler sist, ler nok best.

Det tredje vi bør frykte er det altfor store fokuset på digitalisering og teknologi i en ligning der folka altfor ofte blir glemt. Vi har en tendens til å skylde på at teknologien ikke er moden nok, eller at det er noen år før vi er der vi skal være, når vi egentlig kanskje burde pekt mot oss selv og stilt oss spørsmålet om vi er moden nok? I en rapport fra WEF som ble publisert under Davos i år, fremgår det at Norge er best i verden på digital infrastruktur, men er vi som enkeltpersoner best på digital adapsjonskultur? Om du nå har begynt å heie frem den nye Elon Musk, blitt venn med robotene og heller funnet deg noe nytt å frykte. Ja, da er du godt på vei!