Effektiv rettferdighet

Vi lever ikke i jungelen. Vi lever i menneskeverdenen. Der kan det lønne seg for de raske å vente på de trege.

PÅ NORGES HANDELSHØYSKOLE lærte vi på slutten av 1980-tallet at økonomisk effektivitet som regel går på bekostning av økonomisk rettferdighet, og vice versa.
De fleste økonomer tror fortsatt at det er uforholdsmessig dyrt å omfordele goder. Denne tesen hviler, grovt fortalt, på oppfatningen om at energi går tapt når de raskeste må vente på de tregeste.

Mon det? Suksessen for det som i USA kalles "The Scandinavian Model", kan være i ferd med å nyansere den rådende effektivitetsfilosofien. Jungelens filosofi stammer dypest sett fra den noe pessimistiske Thomas Hobbes (1588-1679), som hevdet at livet er "ensomt, fattig, stygt, brutalt og kort".
For å overleve i naturens brutale tilstand har vi mennesker inngått en sosial kontrakt der vi aksepterer en viss innskrenket frihet mot å få leve i fred.

Partene i det nordiske arbeidslivet har også inngått en sosial kontrakt, der arbeidstagerne godtar moderate lønnsoppgjør mot at den norske stat leverer sosial trygghet. Kapitaleierne betaler skatt til fellesskapet og forsøker så godt de kan å holde lederlønningene innenfor skjendighetsgrensen.
Den skandinaviske modellen hviler på relativt små lønnsforskjeller, et inkluderende utdanningssystem og et inkluderende arbeidsliv. Så langt tyder alt på at systemets ulemper mer enn oppveies av fordelene. Vi må riktignok leve med et relativt høyt skattenivå, en "kjedelig" likhetstankegang, samt provoserende moderasjon for dem som tjener minst.
Men vi slipper å bruke enorme krefter på uløselige arbeidslivskonflikter og mistillit mellom "topp" og "bunn", slik Frankrike gjør. Vi slipper også den sosiale belastningen det er at 25 prosent av landets barn lever med foreldre med tre jobber hver, slik USA har valgt å innrette seg.

Men modellen er under press. Økt global kapitalmobilitet skaper usikkerhet om hvorvidt det er mulig å opprettholde en nasjonal kapitalbeskatning. Sosial dumping og ledere som går foran med ekspansive lønnsoppgjør, er andre trusler.
Det finnes sikkert mange grunner til å ønske seg lavere skatter og større økonomiske forskjeller. Men argumentene er ikke gode nok så lenge det viser seg at økonomisk utjevning er både sosialt og effektivt.