Pressestøtten må endres

Pressestøtten forsinker overgangen fra papir til nett. Nesten 1,3 milliarder kroner brukes på dem som foretrekker cellulose fremfor bredbånd, satelitt og kabel.

Pressestøttenble innført i 1969 for å opprettholde en differensiert presse. Det betyr at leserne til enhver tid skal finne nyheter og kommentarer fra ulike ståsteder i det politiske landskapet.

Det er et godt formål, og vel verdt noen subsidiekroner. Problemet er bare at den ikke lenger virker etter hensikten.

Støtten består av den direkte pressestøtten (produksjonstilskuddet) og den indirekte, som er momsfritak. Kun cellulose som blir likt i Fredrikstad får momsfritak.

Fredrikstad?! Ja, der sitter det mektige Statens Medietilsyn, som avgjør hvem som får støtte og hvem som ikke får det. Ukeblader får det ikke, mens Dagbladets søndagsbilag om interiør altså får det. Ukemagasinet "Ny Tid" får det, mens ukemagasinet "Kvinner og klær" ikke får det.

Momsfritaket utgjør mer enn en milliard kroner i året, og gavner de største avisene mest, fordi de har størst omsetning. De som ikke er fine nok for tilsynet i Fredrikstad (altså ukepressen) eller de som ikke hugger trær for å formidle nyheter (nettaviser) får ikke momsfritak.

Den direkte pressestøtten utgjør i 2008 bare 264 millioner kroner. Avisene Dagsavisen, Vårt Land og Nationen mottar mest i støtte, med henholdsvis 40, 35 og 25 millioner kroner årlig. Det utgjør mellom 25 og 30 prosent av inntektsgrunnlaget for disse avisene.

Hva skjer med aviser som får støtte til cellulose, men ikke til internett? De holder på med cellulose lenger enn nødvendig. Og det til tross for at flere av disse avisene er som skapt for nettet.

Avisa Nationen har et opplag på 15 000, og er distriktenes riksavis. Abonnentene er spredt på over 400 norske kommuner, og avisa har trolig verdensrekord i distribusjonskostnader per abonnent. Hele 25 prosent av budsjettet går med til distribusjon.

Nationen har klart å skape en overraskende god nettavis , med dybde (gode lenker) i sakene og tilleggsstoff som billedserier og debatter. Uten satsing hverken finansielt eller organisatorisk (kun to årsverk) har nettversjonen av avisa nær 9000 unike brukere og 32.000 sidevisninger daglig.

Nationens nettavis er laget av stoffet fra papiravisa, og er altså et slags billig biprodukt av den. Det blir ikke satset særlig mye på den. Men hvorfor skulle eierne satse på nett? Det er cellulosen som gir både inntekter og statsstøtte.

Derfor er Nationens eiere bare opptatt av å redde papiravisa. Den papiravisa som må bæres rundt, i ett og ett eksemplar, inn i fjordarmer, opp i fjellsider, langs kronglete skogsveier og inn på bygdetunet.

Og i husene på dette tunet sitter familien og kjøper alt fra kunstgjødsel til kriminalromaner på internett. Men avisa får de levert ned i en kasse av blikk eller tre. Fordi norske politikere mener det er mer høyverdig å hente nyheter i en slik kasse enn å skru på laptopen i godstolen.

Norske politikere bidrar til at aviser som Nationen, Dagsavisen og Vårt Land lar være å gjøre det de burde. Nemlig å satse på hardhendt overføring av lesere fra papir til nett. Det haster mer for dem enn for andre, samtidig er det enda vanskeligere for dem enn for andre fordi forretningsmodellen for nettet mangler. Og pressestøtte? Det mangler altså også.

Det er synd. For Internett er disse avisenes eneste mulighet til overlevelse. Å subsidiere cellulose er omtrent like smart som om Kong Karl Johan skulle gitt statsstøtte til seilskuter, men ikke til dampskip.

Les om Fremskrittspartiet og pressestøtten: Frp tar hevn

Les Andreas Andersen om papiravisenes dystre fremtid .