Gjorde skatteparadis-endringer i 2009:
Tidligere Nordea-topp sier det var intern motstand

Gunn Wærsted spør seg om hun burde strammet inn Nordeas skattepraksis tidligere.

VAR ANSVARLIG: Gunn Wærsted var den i konsernledelsen i Nordea som hadde ansvar for banken i Luxembourg som bistod kunder med å opprette selskaper i skatteparadis.

Berit Roald NTB scanpix
Publisert:

– Da jeg hørte om advokatfirmaet Mossack Fonseca før påske, var det ukjent for meg. Min første refleksjon var at jeg var glad for at vi gjorde det vi gjorde i 2009, sier Gunn Wærsted til E24.

I 2009 var hun i tillegg til å lede Nordea i Norge også ansvarlig for Wealth Management, som inkluderer Nordeas bank i Luxembourg.

Hun var altså øverst ansvarlige leder for banken i Luxembourg.

«Panama Papers»

Gjennom de såkalte «Panama Papers» er det avslørt at Nordea i Luxembourg har bistått kunder som har hatt selskaper hos advokatfirmaet Mossack Fonseca.

Wærsted sier at Nordea på hennes initiativ i 2009 foretok en gjennomgang av hele Wealth Managament-området, inkludert banken i Luxembourg, for å sikre at virksomheten var tuftet på åpenhet.

I tillegg iverksatte Nordea egen rapportering til myndigheter i Luxzembourg, i tillegg tiltak for å forenkle rapport til hjemmehørende skattemyndigheter.

– Vi laget skjemaer for skatterapportering på ni forskjellige språk tilpasset skattereglene i de forskjellige landene, slik at det skulle være enkelt for kunden å rapportere inn til skattemyndighetene, sier Wærsted.

– Den policyen vi laget i 2009 gikk lenger enn regelverket krevde.

Les også

Så mange kunder mistet Nordea etter ny skatteparadis-praksis

Mistet 4.000 kunder

Nordea fortalte på en pressekonferanse tidligere torsdag at banken mistet 4.000 kunder da praksisen ble endret i 2009.

Wærsted sier hun ikke har kunnskap om hvor mange av disse som eventuelt var norske.

– Det var ingen enkel beslutning å ta. Det var kunder som ble misfornøyde og kunder som valget å forlate oss. Samtidig var det også en enkel avgjørelse fordi vi ønsket å være tydelige på at vi ikke ville bidra til skatteunndragelse, sier hun.

– Var det motstand mot endringene internt i banken?

– Det er alltid motstand mot endringer og særlig når kunder blir misfornøyde og forlater banken, sier hun.

– Men det var full enighet om det med ledelsen i banken i Luxembourg.

Værsted sier endringene i policyen i 2009 kom som en reaksjon på en stor offentlig debatt knyttet til skatteunndragelser og bruk av postboksselskaper i internasjonal finans.

– Kunne og burde dere gjort det dere gjorde i 2009 tidligere?

– Det er et spørsmål jeg også stiller meg. Men jeg er velger å si at jeg er glad for at vi gjorde det da vi gjorde det. Det var tidligere enn andre banker, sier hun.

For Wærsted er saken ekstra aktuell fordi hun er nyutnevnt styreleder i det delvis statseide Telenor.

Har orientert valkomite-leder

Hun forklarer at hun først nå har gjort seg tilgjengelig for spørsmål fra pressen med at hun ønsket at Nordea-konsernet skulle gi sin redegjørelse først. Det gjorde Nordea tidligere torsdag.

Wærsted sier at hun ikke har snakket Næringsdepartementet om saken.

– Men jeg har hatt en løpende dialog med valgkomiteens leder, som jeg har i alle saker med relevans for styreledervervet, sier hun.

Hun sier hun foreløpig kan for lite om Telenor til å si noe om Telenors forhold til bruk av selskaper i skatteparadiser, eller offshore-selskaper som det også kalles.

Les også

Danske Bank-sjef om Panama-avsløringene: – Vi har ikke funnet noe

– Det er noen nyanser som blir borte fra debatten. Offshore-selskaper kan det være helt legitime grunner til å bruke, og det er også derfor det brukes av flere store norske bedrifter. Problemet er ikke selskapene som sådan, men at det ikke er åpenhet og rapportering om det, sier hun.

– Løsningen ville være automatisk rapportering, sier hun.

Les også

– Svekker tilliten til staten

Les også

Panama-advokat om skatteskandalen: – Vi har ikke brutt loven

Les også

Aftenposten: Yara betalte 2,6 millioner dollar i bestikkelser