Svakeste brussalg på ti år: – Vanskelig å finne en annen forklaring

Vi flykter fra brushyllene i norske butikker. Økt helsefokus – eller økt grensehandel?

2018 ble et svært dårlig år for norske brusbryggerier. Totalt kjøpte nordmenn 460 millioner liter brus. Det kan høres mye ut – men er det klart dårligste salgsvolumet blant alle år etter finanskrisen.

Det er ferske tall fra Bryggeri- og drikkevareforeningen som viser et salgsfall på over 4,32 prosent fra 2017 og til i fjor, tilsvarende 13,64 millioner liter.

Overbevist om Sverige-flukt

Direktør Petter Nome er ikke i tvil om årsaken:

– Det må være grensehandelen. Det er veldig vanskelig å finne en annen forklaring på at brussalget synker så kraftig, når vi samtidig ser at nær alle andre drikkevarekategorier øker, sier Nome til E24.

– Hvorfor må det være grensehandelen?

– Fordi vi fikk et voldsomt avgiftshopp på brus på 40 prosent i januar i fjor. Norge har nå verdens høyeste avgifter på brus, og i tillegg en emballasjeavgift. Sverige har ingen av delene, svarer Nome.

Energidrikker og boblevann tar over

I juleinnspurten i fjor ble brus-salgsbremsen ekstra sterk. Desember fikk en tilbakegang på hele 24,15 prosent målt mot samme måned året før. Dette mener Bryggeri- og drikkevareforeningen skyldes omfattende hamstring i handelen i desember 2017, for å komme sukkeravgiften i forkjøpet.

Disse salgstallene inkluderer brus både med og uten sukker – hvor den sukkerholdige synker mest.

Det er imidlertid ikke sånn at nordmenn rømmer unna alt som bobler:

Energidrikker og kullsyreholdig vann ser nemlig en stor økning i salgstallene for 2018.

I samme periode som prissalget stupte med 13,64 millioner liter, steg konsumet av vann med 14,5 millioner liter – og salget av energidrikker med 5,3 millioner liter.

Roser nøkkelhullsmerke

Professor Asle Fagerstrøm ved Høyskolen i Kristiania forsker på atferdspsykologi, og har studert trendene i mat- og dagligvarebransjen.

– Dette er en veldig interessant trend, og er i tråd med fremtidens handlevaner, hvor en av dem kalles «healthy choice», sier Fagerstrøm.

Han sier at holdningskampanjer om brus og søtsaker i mediene ikke har fungert særlig godt.

– Men at myndigheter innfører merking av sunne varer, som for eksempel nøkkelhullsmerket i Norge, har vært veldig viktig. I England har man forbud mot salg av ekstra store brus, og også forbud mot annonsering av hurtigmat på undergrunnsbanen.

Han sier for øvrig at han personlig ikke er for å forby annonsering av usunne matkategorier.

– Essensen er at det hjelper når myndigheter går sammen med bransjen om å redusere usunn mat. I Norge har man mål om å redusere sukker, salt og fett i det norske kostholdet, og jeg mener dette samarbeidet har fungert veldig bra, sier Fagerstrøm, og understreker:

– Skal man overleve som mat- og drikkeprodusent må man være observante på endringene i samfunnet når det kommer til sunne matvaner.

Rettelse: I en tidligere utgave av denne saken stod det at fallet i brusdrikkingen falt med 10 prosent fra 2017 til 2018. Det riktige er at fallet er på 4,67 prosent.