Konkurransedirektør Tina Søreide og seniorrådgiver Torje Andreassen.
Debatt

Konkurransetilsynet jobber aktivt med prisdiskriminering

Det stemmer ikke at Konkurransetilsynet er motvillige til å følge opp Stortingets vedtak om dagligvarehandelen. Tilsynet følger opp og prioriterer arbeidet med prisdiskriminering høyt, skriver kronikkforfatterne.

  • Tina Søreide
    Konkurransedirektør
  • Torje Andreassen
    Seniorrådgiver, Konkurransetilsynet
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Til E24 2. mars påstår Torgeir Knag Fylkesnes (SV) og Lene Westgaard-Halle (H) at Konkurransetilsynet ikke har etterlevd Stortingets vedtak om prisdiskriminering. De vil nå ta saken i egne hender fordi de mener Konkurransetilsynet svikter overfor en bransje med konkurranseproblemer.

Dette er sterke påstander som vi ikke kjenner oss igjen i og vi ser behov for å klare opp i noen misforståelser.

Stortingsvedtaket det siktes til, vedtak 572, sier blant annet at det i praksis skal legges til grunn at forskjeller i innkjøpspriser fra dominerende leverandører er konkurranseskadelig med mindre det foreligger en saklig begrunnelse. At slike forskjeller kan være konkurranseskadelig kan selvsagt være tilfelle, men dette er ikke en allmenn sannhet. Eventuell skade må vurderes konkret.

Les også

Partier krever mer fra Konkurransetilsynet: – Vil foreslå forbud mot prisdiskriminering

Konkurransetilsynet må forholde seg til de økonomiske realitetene i den enkelte sak og gjeldende lovgivning i sin håndheving av konkurranseloven.

Tilsynet kan ikke gå videre med saker og fatte vedtak når våre undersøkelser viser at det ikke er tilstrekkelig faglig grunnlag for det. Nettopp derfor ble tilsynets etterforskningssak mot Orkla, Mondelez og Norgesgruppen avsluttet.

Dagens konkurranselov er harmonisert med konkurranseregelverket i EU. At rettspraksis fra EU er relevant i håndhevingen gir forutsigbarhet for foretakene og effektiv håndheving. Konkurranseloven har blitt videreutviklet gjennom mange år, og vi anser den som et tilstrekkelig lovverk for å håndtere konkurranseproblemer, i det norske dagligvaremarkedet inkludert.

Les også

Den nye konkurransedirektøren: – Ingen hemmelighet at vi er bekymret for dagligvarebransjen

Dersom Konkurransetilsynet gjennom sitt pågående arbeid med innkjøpspriser likevel skulle identifisere konkurranseskadelig atferd tilknyttet forskjeller i innkjøpspriser som ikke er tilstrekkelig regulert av konkurranseloven, er tilsynet selvsagt åpen for å kartlegge eventuelle behov for regelendringer.

Slike lovendringer, forskrifter eller sektorspesifikke reguleringer kan imidlertid få store samfunnsmessige konsekvenser i et så viktig marked, og de må derfor være basert på grundige faglige vurderinger slik at de ikke gjør mer skade enn nytte.

Det er eksempelvis en betydelig fare for at det vil hemme konkurransen hvis man innfører et generelt forbud mot forskjeller i innkjøpspriser. Et slikt forbud ville dessuten kunne være krevende å både håndheve og etterleve.

Både Konkurransetilsynet, ekspertutvalget som utredet et forbud mot prisdiskriminering i 2020 og flere andre har frarådet dette fordi det, i alle fall per nå, ikke finnes faglig grunnlag for å hevde at det vil styrke konkurransen, snarere tvert imot.

Les også

Norgesgruppen: – Viser at konkurransen er knallhard selv om enkelte forsøker å si noe annet

Det er ingen hemmelighet at Konkurransetilsynet er bekymret for konkurransen og
etableringshindringene i markedet. Vi mener det er rom for styrket konkurranse mellom de etablerte aktørene på leverandørleddet så vel som på handelsleddet.

Håndheving av konkurranseloven er et av flere gode virkemidler for å fremme konkurransen og vi bruker det aktivt. Dagligvaremarkedet har i mange år hatt høyeste prioritert i Konkurransetilsynet, og gjennom håndheving og utredningsarbeid jobbes det systematisk, grundig og langsiktig med en rekke større problemstillinger.

Blant annet har Konkurransetilsynet varslet gebyrer på totalt 21 milliarder kroner til Norgesgruppen, Coop og Rema grunnet en mistanke om brudd på konkurranseloven knyttet til koordinert prisatferd. Å forby forskjeller i innkjøpspriser løser imidlertid neppe et mulig problem med like utsalgspriser.

Tilsynet følger opp og prioriterer arbeidet med prisdiskriminering høyt, blant annet gjennom kartlegging av forskjeller i innkjøpspriser og undersøkelser av årsaker til disse forskjellene.

At næringslivsaktører gjennom kritikk og lobbyvirksomhet forsøker å påvirke både oss og våre folkevalgte til å få gjennom sine særinteresser er å forvente i en bransje så stor som denne. Det er dessuten mange som har sterke meninger om et så viktig marked, og for noen skjer det for lite og for sent.

Les også

Nei, Konkurransetilsynet har ikke berøringsangst

Konkurransetilsynet deler de folkevalgtes ønske om å styrke konkurransen, men med enkle og forhastede løsninger på svært komplekse problemstillinger risikerer man å skade konkurransen heller enn å styrke den.

Hvis forskjeller i innkjøpspriser i noen tilfeller utgjør et konkurranseproblem, er ikke medisinen nødvendigvis forbud mot forskjeller i seg selv.

Kanskje er det heller de bakenforliggende årsakene til at store forskjeller oppstår man bør ta tak i, og det er nettopp disse årsakene Konkurransetilsynet nå undersøker nærmere for en lang rekke leverandører.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Debatt
  2. Konkurranse
  3. Dagligvarebransjen

Flere artikler

  1. Oda og Reitan skuffet over høringsbrev: – Konkurransetilsynet har sviktet

  2. Partier krever mer fra Konkurransetilsynet: – Vil foreslå forbud mot prisdiskriminering

  3. Konkurransetilsynet kan slippe å påvise lovbrudd

  4. Den nye konkurransedirektøren: – Ingen hemmelighet at vi er bekymret for dagligvarebransjen

  5. Vil ny konkurransedirektør stå opp for konkurransen?