I 2016 sikret Norge seg kontroll over en sentral Svalbard-eiendom. Kullrettighetene er fortsatt til salgs.
Ifølge selgerne viste en tidligere KGB-agent og en kinesisk ambassadør interesse i hemmelige møter.
Nå advarer det private gruveselskapet om at Norge spiller et høyt spill på Svalbard.
– De vil komme etter ressursene

Skyggespillet om Svalbard

Publisert:

En natt i slutten av april klatret investor Arnstein Skaare (57) inn i sin blå Toyota-pickup under midnattssolen på Longyearbyen flyplass. I femten minusgrader kjørte Skaare ut i det arktiske landskapet mot en hytte han har døpt «Casa Polaris».

Skaare, som slo seg opp på eiendom på fastlandet, er styreleder og eier i det private gruveselskapet Austre Adventfjord, som han var med å starte i 2013.

Nå forsøker han å selge rettigheter til å utvinne kull fra et digert landområde rett utenfor Longyearbyen – rettigheter han mener kan skape store problemer for Norge hvis de havner i feil hender.

«CASA POLARIS»: Arnstein Skaare går ut av sin blå Toyota Hilux utenfor Svalbard-hytta «Casa Polaris» en tidlig morgen i slutten av april. Skaare er opprinnelig fra Lillehammer, men søkte seg tidlig nordover til gruvesamfunnet på Svalbard.

På vei til «Casa Polaris» pekte Skaare mot fjellene på motsatt side av Adventfjorden. Der ligger kullrettighetene, på en eiendom på størrelse med Bærum kommune. Etter et feilslått forsøk på å starte gruve, solgte Austre Adventfjord selve eiendommen til staten for 300 millioner kroner i 2016.

Men til Skaares store overraskelse ville ikke staten kjøpe kullrettighetene. Siden da har han forsøkt å overbevise norske myndigheter flere ganger.

Han frykter at et russisk eller kinesisk selskap – hvis de kjøper rettighetene – kan kreve å bygge gruve, havn, veier og annen infrastruktur på statens grunn, like utenfor Longyearbyen.

PST har advart om et lignende scenario. De forventer at både Kina og Russland vil «forsøke å kjøpe eller etablere virksomhet på strategisk plassert eiendom i nord».

I flere intervjuer har Skaare fortalt E24 om hemmelige møter med russiske og kinesiske myndigheter, i tiden før Norge sikret seg eiendommen. Blant dem som viste interesse, var den russiske oljegiganten Rosneft, ifølge Skaare. Det skal blant annet ha skjedd i møter med en tidligere KGB-agent i Oslo og Moskva.

Den gang var eiendom og kullrettigheter til salgs som én pakke. Nå er det bare kullrettighetene. Skaare hevder det fortsatt er betydelig utenlandsk interesse, særlig etter Russlands invasjon av Ukraina, men vil ikke si hvilke aktører de er i kontakt med.

I kommentarer til E24 er norske myndigheter ubekymret. De slår fast at Norges suverenitet på Svalbard er ubestridt, og uavhengig av norsk gruvevirksomhet eller kontroll over kullrettigheter.

Skaare mener norske myndigheter og politikere «sover på vakt» og tar for lett på stormaktenes interesse for Svalbard. Han avviser at advarslene kun er en salgsstrategi for å presse norske myndigheter til å bla opp for kullrettighetene.

– De vil komme etter ressursene, sier han.

RETT OVER FJORDEN: Austre Adventfjord-eiendommen (markert i rødt), der gruveselskapet Austre Adventfjord har kullrettigheter, ligger rett over Adventfjorden sett fra Longyearbyen.

Svalbard var lenge et ingenmannsland. Sjøfarere, hvalfangere og pelsjegere fra ulike nasjoner overvintret på de værharde øyene mellom Norges fastland og Nordpolen.

Da kulldriften skjøt fart på starten av 1900-tallet, reiste det et vanskelig spørsmål: Hvem eier Svalbard? Etter første verdenskrig ble Norge tildelt suverenitet gjennom Svalbardtraktaten, som ble signert i 1920. Over 40 stater har i dag signert, inkludert Russland og Kina.

Norges suverenitet kom med en rekke forpliktelser. Borgere og selskaper fra land som signerer, har rett til å drive økonomisk aktivitet og gruvedrift. Norge ble pålagt å lage et sett med regler for bergverksdriften, Bergverksordningen, som trådte i kraft samtidig med traktaten i 1925.

«Første finners rett»-prinsippet gjelder fortsatt i jakten på kull, olje og mineraler. Det vil si at både nordmenn og utlendinger kan sikre seg enerett til utvinning i et område hvis de er først ute. Disse rettighetene kalles utmål. Bergverksordningen åpner for at de som har utmål kan bygge infrastruktur som havn, veier og jernbaner i forbindelse med gruvedriften.

I praksis er det få som prøver seg. Kun to statseide selskaper – Store Norske og russiske Trust Arktikugol – driver aktiv gruvedrift. Selskapene sitter på mesteparten av utmålene på Svalbard, mange av dem som reserverer for aktive gruver. 

Snart er russerne alene. Når Store Norske legger ned kulldriften i 2023, vil bare Trust Arktikugol produsere kull på Svalbard. Uten aktiv gruvedrift, vil Store Norske etter hvert miste sine utmål, slik at andre kan gjøre krav på kullrettighetene. Det samme gjelder Austre Adventfjords utmål. 

Skaare i Austre Adventfjord mener det er en tabbe hvis Norge gir fra seg kontrollen over kullrettigheter på statens eiendommer på Svalbard.  

– Russernes perspektiver er veldig, veldig lange sammenlignet med våre, advarer han. 

Tidlig på morgenen 10. februar 2014 ringte telefonen til advokat Dag Drevvatne.

Drevvatne var på den tiden Austre Adventfjords forretningspartner. Med et stort internasjonalt kontaktnettverk, fungerte han som en døråpner til utlandet.

Personen i andre enden fortalte at en russisk representant ville møte Drevvatne i Oslo: «Kom til Hotel Bristol klokken fem», var beskjeden.

– Jeg dro, sier Drevvatne til E24.

På Hotel Bristol møtte han russeren Andrey Bezrukov, som skal ha fortalt han var i Oslo for å delta på en oljekonferanse i Holmenkollen.

Bezrukov er en tidligere KGB-agent, som ble avslørt i USA i 2010. Han og kona hadde stjålet identitetene til to avdøde kanadiske spedbarn. Under navnet Donald Heathfield klatret gutten fra Sibir til toppen av amerikanske konsulentfirmaer, mens han i virkeligheten jobbet for russisk etterretning. Den elleville historien har inspirert TV-serien «The Americans».

EKS-SPION: Rådgiveren til Rosneft-presidenten, Andrey Bezrukov, bodde lenge i Canada og USA under navnet Donald Heathfield. I 2010 ble han avslørt som russisk KGB-spion i USA.

Etter at Bezrukov ble utlevert fra USA til Russland, ble han rådgiver for Igor Setsjin, president i den russiske oljegiganten Rosneft. Setsjin er en nær alliert av Putin og omtales ofte som «Russlands energitsar».

– Bezrukov ga seg til kjenne og ville ha kontakt. Det viste seg senere at han egentlig ville komme nært inn på Austre Adventfjord, sier Drevvatne.

E24 har kontaktet Bezrukov og spurt om han vil kommentere det angivelige møtet i Oslo, men har ikke fått svar.

På tundraen nær havnebyen Dikson i Sibir bygger Rosneft det største russiske oljeprosjektet siden Sovjetunionens fall. Gigantprosjektet, som har fått navnet Vostok, er Russlands store veddemål på arktisk olje. Det anslås at Vostok etter hvert vil produsere omtrent like mye olje som hele Nordsjøen, ifølge Reuters.

Under Vladimir Putins ledelse har Russland også rustet opp militært i regionen og satset på en fremtidig handelsrute langs Nordøstpassasjen, den arktiske sjøveien fra Europa til Asia.

Norske myndigheter har advart om at Russlands aktivitet i Arktis kan få konsekvenser på Svalbard. I sine siste trusselvurderinger påpeker E-tjenesten at Russland nylig har kritisert norsk Svalbardpolitikk for å bidra til økt militarisering, har stilt tydeligere spørsmål ved russiske rettigheter i Svalbardtraktaten, og beskylder andre stater for å bruke klimatiltak for å hindre russisk aktivitet i Arktis.

Samtidig vurderer E-tjenesten at Russland ønsker å fremstå som en ansvarlig og samarbeidsvillig aktør i regionen, og har interesse av å holde spenningen nede.

Russiske myndigheter og Rosneft viste interesse for Austre Adventfjord mellom 2014 og 2016, ifølge Skaare.

– Vi reiste til Moskva 13 ganger for å ha forhandlingsmøter med russiske myndigheter, forteller han.

Skaare sier at russiske myndigheter kommuniserte interesse på vegne av Rosneft.

– Det er myndighetene som tar posisjon, men det er borgere og selskaper som har rettigheter på Svalbard. Så myndighetene henvender seg til store selskaper, sier han.

«ENERGITSAR»: Rosneft-sjef Igor Setsjin (t.h.) snakker med Russlands president, Vladimir Putin (t.v.), i presidentboligen Novo-Ogaryovo utenfor Moskva i 2020.

Også i Moskva møtte de Rosneft-rådgiver Bezrukov, hevder Skaare. I tillegg sier han at de møtte den høyt dekorerte polarutforskeren og politikeren Artur Chilingarov, som da satt i Rosneft-styret.

– I vårt første møte fortalte Chilingarov at han hadde hatt tre norske venner. Da Thor Heyerdahl døde, hadde han bare to norske venner igjen, som han hadde møtt i Heyerdahls begravelse: kronprins Haakon og kong Harald, forteller Skaare.

– Chilingarov sa at grunnen til den sterke interessen for Austre Adventfjord, var at russerne aldri måtte få et Alaska om igjen. Russland solgte jo Alaska til USA i 1867.

I en e-post til E24 nekter en talsperson for Rosneft for at selskapet har forhandlet med Austre Adventfjord, eller kontaktet russiske myndigheter om et mulig kjøp av eiendom og kullrettigheter.

– Rosneft har ingenting å gjøre med kullgruveprosjekter på Spitsbergen. Selskapet har ingen eksisterende eller potensielle prosjekter i denne regionen.

Russlands ambassade i Oslo skriver til E24 at ambassaden ikke vet om russiske selskaper har vist interesse for Austre Adventfjord.

E24 har ikke funnet kontaktinformasjon til Artur Chilingarov.

Like før jul i 2015 reiste Skaare til Stockholm for å møte Kinas ambassadør til Sverige, forteller han. Det var ett av flere lignende møter, der ambassadøren viste interesse for Austre Adventfjord på vegne av kinesiske selskaper, ifølge Skaare.

– Det har vært gjennomført flere møter med Kinas ambassadør til Sverige i Stockholm hvor både våre advokater, Pehr G. Gyllenhammar og undertegnede har deltatt. Det kan jeg bekrefte, sier han.

Gyllenhammar, som tidligere har vært Volvo-sjef og visepresident i Rothschild Bank, ble leid inn for å jobbe med eiendomssalget. E24 har ikke lykkes å komme i kontakt med Gyllenhammar.

Kina har gradvis bygget seg opp i Arktis med avanserte isbrytere, en skriftlig Arktis-politikk, og permanent observatørstatus i Arktisk Råd – med Norges velsignelse. Kinesiske selskaper har kjøpt seg inn i russisk gassproduksjon i Sibir og banet vei for president Xi Jinpings drøm om en «polar silkevei» gjennom Nordøstpassasjen.

BANER VEI: Kinas første isbryter «Xuelong», som betyr «Snødragen» på norsk, ligger til kai i havnebyen Tianjin i november 2011. Tidligere samme år seilte skipet vest for Svalbard under en forskningsekspedisjon i Arktis. I ettertid har Kina bygget «Snødragen 2», landets første selvbygde isbryter.

E-tjenesten og PST forventer at Kina langsomt vil fortsette å bygge seg opp i Arktis og posisjonere seg for fremtidig ressursutvinning. Selv om Kina har til gode å operere militært i regionen, jobber landet med å «styrke forutsetningene både for militær og sivil tilstedeværelse», ifølge E-tjenesten.

Kinas ambassade i Sverige har ikke besvart E24s henvendelser.

I desember 2014 fløy Skaare sammen med advokat Dag Drevvatne til Kasakhstans hovedstad Nur-Sultan, forteller de.

– Vi dro til Kasakhstan, der vi møtte styrelederen for Kasakhstans oljefond og en rekke statsråder, inkludert visestatsminister, olje- og energiminister og landbruksminister. Møtet ble satt opp av Kairat Abusseitov, som var Kasakhstans første ambassadør til Norge, sier Skaare.

Han forteller at de også hadde møter med Sør-Korea.

– Vi hadde møter med Sør-Koreas ambassadør i Oslo. Ambassadøren var også på besøk hjemme hos oss på Lillehammer, og vi dro på Peer Gynt-forestilling i Gudbrandsdalen. Vi ble invitert til Soul, men da så vi fremover og solgte til den norske stat, sier Skaare.

Kasakhstans ambassade i Oslo skriver til E24 at de ikke har noen informasjon om eller kommentarer til Skaares påstander eller interessene til Kasakhstans private sektor på Svalbard.

Sør-Koreas ambassade har ikke besvart E24s henvendelser.

I slutten av mars i år reiste Skaare til Oslo for å møte E24 sammen Austre Adventfjords styremedlem Håvard Ødegårdstuen og advokat Arnt Angell. De forklarte at selskapet har ventet med å selge kullrettighetene på grunn av en intern konflikt i etterkant av eiendomssalget til staten. Da konflikten ble løst med forlik i fjor høst, tok de raskt kontakt med norske myndigheter. 

– Jeg ønsker jo at staten skal kjøpe. Jeg er norsk statsborger og ønsker at det skal være norsk. Men vi kommer til å selge. Vi har tross alt investert betydelig i dette, sier Ødegårdstuen til E24. 

Han skjønner ikke at Norge tør å la rettighetene forsvinne til utlandet. 

– Jeg mener det er et høyt spill uten kontroll. Vi kan selge utmålene våre i morgen. Hvis vi har riktig mann på andre siden av bordet, så er det en kontrakt og signering, så er det gjort, uten at staten får gjort noen ting med det.

OSLO-BESØK: Austre Adventfjords styreleder Arnstein Skaare (t.v.), advokat Arnt Angell (i midten), og styremedlem Håvard Ødegårdstuen (t.h.) møter E24 i Oslo sentrum i slutten av mars.

Skaare mener norske myndigheter ikke forstår hvilke rettigheter utenlandske selskaper og borgere har gjennom Svalbardtraktaten og Bergverksordningen. Han er overbevist om at stater med større ressursbehov enn Norge, vil ha sin del av de enorme ressursene på og rundt Svalbard. I havet utenfor øygruppen har Norge gjort krav på en omstridt, økonomisk sone siden slutten av 1970-tallet.

– Når for eksempel Sør-Korea tilslutter seg til Svalbardtraktaten, er det bare fordi de ønsker å anerkjenne vår suverenitet på noen øyer oppunder Nordpolen? Eller handler det om de ni artiklene som gir dem rettigheter også? spør Skaare. 

– Kina bygger isbrytere og har en arktisk agenda. Hva skal den agendaen gå ut på? Skal de få rettigheter på kanadisk territorium, dansk territorium, eller på russisk territorium? Det som ligger åpent, er Svalbard, sier han.

Hvis andre stater opplever at Norge ikke respekterer Svalbardtraktaten og Bergverksordningen, frykter Skaare at de kan utfordre Norges suverenitet. 

– I ytterste konsekvens mister vi territorium, taper kontroll med ressurser i nordområdene og svikter på våre allianseforpliktelser, sier han.

Fuglene som flyr over Adventfjorden kan fort bli den største hindringen for utenlandske selskaper som vil starte gruve på naturskjønne Svalbard.

I 2001 innførte Norge en egen miljølov for Svalbard, og store deler av øygruppen er i dag vernet. Klima- og miljødepartementet vurderer ytterligere vern i Nedre Adventdal, der Austre Adventfjord har kullrettigheter, for å beskytte rikt fugleliv.

Dersom norske myndigheter vurderer at kulldrift i Austre Adventfjord bryter med miljølovene, kan de sette ned foten for nye gruveprosjekter.

Skaare i Austre Adventfjord er av en helt annen oppfatning, og mener staten feiltolker regelverket for Svalbard.

– Når Staten hevder dette med at Svalbards miljølov har fortrinnsrett foran Bergverksordningen, er det fullstendig feil, sier han.

STAMGJEST: Elden-advokat Arnt Angell (t.h.) drikker kaffe med klienten Arnstein Skaare (t.v.) på en lokal kafé i Longyearbyen sentrum, der Skaare jevnlig diskuterer lokal- og storpolitikk med andre Svalbard-veteraner.

Austre Adventfjords advokat, Arnt Angell, mener det vil være mulig for et utenlandsk selskap å utfordre miljøvernet. Angell er partner i advokatfirmaet Elden og tidligere førstestatsadvokat i Økokrim.

Advokaten mener «den store verkebyllen» oppstår hvis Norges vern krasjer med Svalbardtraktaten og Bergverksordningen.

– Det står også i traktaten at man skal ta hensyn til naturen, men det kan ikke gå på bekostning av selve grunntanken, sier Angell til E24.

– Når man ser at Norge kanskje bruker vern som en skjult form for suverenitetshevdelse eller drar det altfor langt, da reagerer andre stater.

E24 har snakket med flere eksperter om realismen i Skaares advarsler.

Ekspertene er tvilende til at Kina og Russland vil bruke kullrettigheter og gruvedrift til å utfordre Norges suverenitet på Svalbard.

Kina-forsker Gørild Heggelund ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) mener Kinas aktivitet i Arktis ikke er noen stor trussel mot Norge enn så lenge. Kina har lite konkret å vise til utover gassproduksjon med russerne i Sibir og kommersielle seilaser gjennom Nordøstpassasjen, påpeker hun.

Forsker Gørild Heggelund ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI)

– Svalbard og Arktis er veldig viktig for Norge, men ikke veldig viktig for Kina. Det er vanskelig å se for seg at Kina skal sette hardt mot hardt hvis norske lover hindrer et kinesisk selskap fra å starte gruve på Svalbard, sier Heggelund.

Heller ikke Russland vil ha interesse av å utfordre norsk suverenitet, mener jusprofessor Geir Ulfstein ved Universitetet i Oslo. Han er blant Norges fremste eksperter på Svalbardtraktaten.

– Russland har aldri bestridt norsk suverenitet, heller ikke under Den kalde krigen. Ja, det har vært russiske protester på restriksjoner opp gjennom, men ikke selve suvereniteten. Russland har også interesse av lavspenning og ordnede forhold på Svalbard, sier Ulfstein til E24.

Det ville også vært en vanskelig oppgave å utfordre Norges miljølover på Svalbard, ifølge Ulfstein.

– Bergverksordningen gir fortrinnsrett hvis du oppdager mineralressurser, men forbyr ikke norske lover og regler om bergverksvirksomheten, heller ikke å forby slik virksomhet i fredningsområder, sier professoren.

Dersom Russland skulle forsøkt å overprøve norsk lovgivning på Svalbard, måtte de dessuten ha gjort det i en norsk domstol, forklarer Ulfstein.

– De har avskåret seg fra en internasjonal domstol ved å ikke anerkjenne Haag-domstolens myndighet, sier han.

BARENTSBURG: Austre Adventfjords advokat, Arnt Angell (t.v.), snakker med styreleder Arnstein Skaare under en snøscootertur til den russiske gruvebyen Barentsburg i slutten av april.

Kina-forsker Iselin Stensdal ved FNI tror likevel det kunne blitt problematisk for Norge hvis et kinesisk selskap vil starte kullgruve på Svalbard.

– Det hadde nok vært enklere hvis kjøperen for eksempel var et sørkoreansk selskap, men rettighetene kunne også blitt solgt videre i ettertid, sier Stensdal.

Kina-forsker Iselin Stensdal ved Fridtjof Nansens Institutt.

Uavhengig av hvem som skulle kjøpe Austre Adventfjords rettigheter, vil et salg – også til den norske staten – bli tolket med «geopolitiske briller», tror Stensdal.

– Det er litt rart at Norge ikke bare kjøpte kullrettighetene til Austre Adventfjord for å være på den sikre siden. Dersom et utenlandsk selskap kjøpte rettighetene, hadde det vært nærliggende å tolke kjøpet som et forsøk på økt tilstedeværelse på Svalbard, da det er tvilsomt om et slikt kullprosjekt kunne være lønnsomt, sier hun.

I desember 2020 gikk Emilie Enger Mehl i Senterpartiet på talerstolen i Stortinget. Fra opposisjon stilte hun spørsmål om den utenlandske interessen for Austre Adventfjords kullrettigheter til Høyres daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

– Senterpartiet mener det er helt avgjørende viktig å beholde kontroll over norske naturressurser og norsk jord, sa Enger Mehl.

Søreide svarte med Norges offisielle linje: suvereniteten på Svalbard er ubestridt, utmål gir ingen garanti for at man får utvinne mineraler, og Svalbardmiljøloven legger strenge begrensninger.

I oktober i fjor ble Enger Mehl justis- og beredskapsminister, med det overordnede ansvaret for Svalbard. En måned senere sendte Austre Adventfjord et brev til Enger Mehl i håp om å starte forhandlinger om kullrettighetene. I brevet advarte selskapet om konkret interesse fra Kina og Russland, og viste til Enger Mehls engasjement på Stortinget.

Brevet ble videresendt til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), som eier og forvalter Austre Adventfjord-eiendommen og resten av grunnen i Longyearbyen.

E24 har spurt Enger Mehl om hun har endret oppfatning om utmålene siden hun ble justisminister. 

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl i Senterpartiet.

«Justisministerens spørsmål i Stortinget var begrunnet i et behov for å vite om saken kunne reise spørsmål om kontroll over naturressurser og eiendom. Dette spørsmålet ble svart ut den gang, og er ytterligere utdypet i det svaret Nærings- og fiskeridepartementet nå har gitt [til E24]», svarte Justisdepartementet i slutten av mai. 

I svaret Justis- og beredskapsdepartementet viser til, skriver NFD at «Norges suverenitet over Svalbard ikke avhenger av norsk gruvevirksomhet eller tilgang til utmål». 

Norske lover og norsk eierskap over grunnen er nok til å sikre kontroll over ressurser og aktivitet på øygruppen, mener departementet. Russlands angrep på Ukraina har ikke endret departementets holdning. 

E24 har forelagt kritikken og advarslene fra Skaare til NFD.

– Det anses ikke som dramatisk eller potensielt utfordrende om en aktør skulle ta nytt utmål. Dette vil bli håndtert i tråd med relevant norsk regelverk og i tråd med våre folkerettslige forpliktelser, skriver kommunikasjonsrådgiver Halvard Wensel i NFD.

I juni 2022 er kullrettighetene til Austre Adventfjord fortsatt til salgs. Siden E24 ble med Skaare til «Casa Polaris» på Svalbard i april, har den pågående krigen i Ukraina gjort ham enda mer bekymret. Samtidig føler styrelederen seg tvunget til å selge kullrettighetene av hensyn til aksjonærene i Austre Adventfjord.

Skaare sier at det «føles helt rart» å eventuelt skulle selge kullrettighetene til et kinesisk eller russisk selskap.

– Det eneste som føles riktig er å kunne fått en samtale på et nivå med norske myndigheter hvor man kunne snakket fornuftig. De gjør alt de kan for å skalke lukene, og ønsker ikke å ta det innover seg, sier Skaare.

– Det minner meg om et grønlandsk ordspråk: «Hvis man fortier et spøkelse, vokser det seg større».

VIL SELGE: Austre Adventfjords styreleder Arnstein Skaare forklarer til E24 hvorfor han vil selge kullrettighetene på Svalbard under et intervju i Oslo.

Etter Russlands invasjon av Ukraina, har en rekke russiske selskaper, inkludert Rosneft, blitt underlagt europeiske sanksjoner som blant annet har gjort det forbudt å gjøre transaksjoner med dem.

– Vi kan selge til hvem vi måtte ønske. Sanksjonene har ingenting å si ettersom kullrettighetene er juridisk regulert gjennom Svalbardtraktaten, så vi kan handle med Trust Arktikugol hvis de er interessert. UD har ikke anbefalt private sanksjoner, og jeg følger den tilrådningen UD kommer med, sier Skaare.

Han ønsker ikke å anslå hvor mye kullrettighetene er verdt i kroner og øre.

– Hadde vi brukt energien på utadrettet salgsvirksomhet, sier det seg selv at det finnes en kjøper. Vi står helt fritt til å bestemme prisen. I det styreleder og et styremedlem skriver under, så er utmålene overført, til hvor som helst i verden. Da er det en ny aktør på banen, sier Skaare.

Publisert:
Gå til e24.no