Energikrisen

København-politiet har sammen med det danske forsvaret og Politiets etterretningstjeneste i Danmark gjennomført en rekke foreløpige undersøkelser av Nord Stream 1 og Nord Stream 2.

Undersøkelsene bekrefter at det er omfattende skader på gassledningene, og at skadene er forårsaket av kraftige eksplosjoner, skriver politiet i en pressemelding tirsdag.

Russlands president Vladimir Putin sa onsdag at Russland ikke hadde noe å gjøre med de skyhøye energiprisene som europeere står overfor denne vinteren, ifølge Reuters.

I en tale på et energiforum i Russland sa Putin at det var utviklingsland som ville betale den høyeste prisen i form av økende energikostnader.

Presidenten sa videre at Russland er klar til å levere gass via Nord Stream 2-rørledningen.

Putin uttaler at ballen nå ligger på EUs banehalvdel og at det er opp til Europa om de ønsker gassen eller ei.

Videre mener Putin at det er mulig å reparere lekkasjen på Nord Stream-rørledningene.

Russland planlegger å holde oljeproduksjonen på nåværende nivå til 2025.

Fyllingsgraden totalt i Norge økte 4 prosentpoeng fra uken før.

Samlet sett lå fyllingsgraden i vannmagasinene i Norge på 73,4 prosent ved utgangen av forrige uke, altså uke 40. Det er en økning på 4 prosentpoeng fra uken i forveien.

Det viser den ukentlige magasinstatistikken fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Normalen de siste 20 årene har vært et nivå på 81,7 prosent på denne tiden av året. Det er magasinene i Øst-Norge som trekker ned.

I Øst-Norge ble det satt ny rekord da fyllingsgraden nådde sitt laveste nivå på denne tiden av året de siste 20 årene. Der lå nivået på 79,35 prosent, opp 3,3 prosentpoeng fra uken før. Forrige laveste nivå der var på 80,41 prosent.

I Sørvest- og Vest-Norge lå fyllingsgraden under det som er normalen for denne tiden av året. For magasinene i Sørvest-Norge lå nivået på 59,12 prosent, opp 5,9 prosentpoeng fra uken før. I Vest-Norge lå nivået på 77,22 prosent, opp 4,9 prosentpoeng fra uken før.

I Midt- og Nord-Norge lå fyllingsgraden over det som er normalen for denne tiden av året. For magasinene i Midt-Norge lå nivået på 83,34 prosent, opp 2,3 prosentpoeng fra uken før. I Nord-Norge lå nivået på 87,93 prosent, opp 0,8 prosentpoeng fra uken før.

Lørdag var strømprisen under en krone i hele Norge. Prisen steg på søndag og fortsetter mandag.

Snittprisen på strøm er like i alle de tre sørligste prisområdene og lander på 2,3 kroner på mandag. Maksprisen faller på 3,7 kroner kilowattimen mellom klokken 19 og 20

Den billigste strømmen ligger lengre nord. I Nord-Norge er gjennomsnittsprisen 50 øre, mens i Midt-Norge er prisen 61 øre per kilowattime. Maksprisen faller på henholdsvis 68 øre og 76 øre.

I de sørlige prisområdene er den billigste strømmen en krone mellom klokken 3 og 4.

Prisen som fastsettes på strømbørsen Nord Pool er kun den rene kraftprisen. Den er oppgitt uten nettleie, avgifter som moms og påslag til strømselskapene.

Strømprisen stiger kraftig fra lørdagsnivåer, men er fortsatt relativt lav.

I de tre sørlige prisområdene ligger snittprisen på 1,77 kroner for søndagen.

Billigste er den i Midt og Nord-Norge, hvor strømprisen er henholdsvis 45 og 90 øre.

Lørdag var strømprisene kraftig lave. I hele Norge lå snittprisen under en krone, som skyldes mye vind i Tyskland som trakk prisene ned.

Prisene er billigst mellom klokken 2 og 3, da ligger prisen på 64 øre kilowattimen. Det er likt for alle de tre sørlige prisområdene.

Dyreste prisene er i sør mellom klokken 19 og 20, og da kosten det 3,3 kroner per kilowattime.

Prisen som fastsettes på strømbørsen Nord Pool er kun den rene kraftprisen. Den er oppgitt uten nettleie, avgifter som moms og påslag til strømselskapene.

Statsminister Jonas Gahr Støre kaller inn til pressekonferanse klokken 17 fredag ettermiddag.

Tema er både situasjonen rundt gasslekkasjene i Østersjøen og krigen i Ukraina, opplyser regjeringen i en pressemelding.

Energiselskapet TotalEnergies opplyser at det onsdag ble observert uautorisert droneaktivitet ved gassfeltet Halfdan B i Nordsjøen.

– Vi kan bekrefte at det har vært observasjoner av uautorisert droneaktivitet ved Halfdan B olje- og gassfeltet i Nordsjøen 28. september, opplyser TotalEnergies til den danske avisa Ekstra Bladet.

Det er ikke kjent hvor mange droner som ble observert, eller hva de foretok seg.

TotalEnergies opplyser at de har orientert danske myndigheter om hendelsen.

Den svenske kystvakten fant tirsdag en fjerde lekkasje i gassrørsystemet Nord Stream 1, skriver Svenska Dagbladet.

Lekkasjen ligger mellom de to tidligere kjente lekkasjene i gassrørledningen. I tillegg er det en lekkasje i Nord Stream 2.

Den siste lekkasjen ligger i den svenske økonomiske sonen, ifølge den svenske kystvakten, skriver Aftonbladet.

NVE melder om en økning i observasjoner av droner i nærheten av norske kraftinstallasjoner, men de øker ikke internt beredskapsnivå for norske kraftsystem.

Observasjonene er meldt inn til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennom Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO), som omfatter rundt 170 kraft- og nettselskap, skriver Europower.

– Det er meldt inn og observert ting som man ikke opplever helt normalt i perioden. Vi ser at det er stor årvåkenhet i bransjen, sier NVEs seksjonssjef for beredskap, Eldri Holo, til nettstedet.

Beredskapssjefen vil ikke kommentere hvor, når eller hvor mange ganger droner er observert ved norske kraftinstallasjoner.

– Det har vært observasjoner av biler og folk med kamera. Det er kortversjonen. Folk som oppfører seg litt rart, eller som man vurderer å oppføre seg rart, sier hun.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har bistått NVE og konkretisert hva slags type observasjoner som kan defineres som mistenkelig aktivitet, og hva kraft- og nettselskapene bør levere videre til myndighetene.

Holo understreker at observasjoner ikke er det samme som om at noe faktisk mistenkelig har funnet sted.

Onsdag kveld holdt Finlands regjering pressekonferanse om gasslekkasjene i Østersjøen.

– Ifølge all tilgjengelig informasjon var eksplosjonene i Nord Streams gassrørledninger med vilje, sa statsminister Sanna Marin, ifølge svense YLE.

Både statsministerene i Norge, Sverige og Danmark har uttalt det samme.

– Vi må verken være blåøyde eller vike for frykt, fastslo Marin og forsikret om at myndighetene følger nøye med på det som skjer ved våre grenser og i vårt territorialfarvann.

Marin at sabotasjen mot linjene kunne være en del av en større plan for å «destabilisere situasjonen» i Østersjøområdet og å «skape frykt i Europa».

Ifølge utenriksminister Pekka Haavisto skal aktøren bak handlingen være en stat.

– Bare en statlig aktør kan utføre sabotasje på dette nivået, så omfattende er skadene, sa Haavisto onsdag.

Mengden metan som strømmer ut i atmosfæren fra Nord Stream-rørledningene, er historisk stor.

Den kan gjøre det til det største utslippet fra en naturgassinstallasjon noensinne, skriver Information.

Avisen har sammenlignet flere eksperters anslag på hvor mye av den klimafiendtlige klimagassen som vil slippes ut dersom rørene tømmes helt.

Både den tyske miljøorganisasjonen Deutsche Umwelthilfe, det amerikanske Environmental Defense Fund og Greenpeace Danmark anslår at det kan dreie seg om mer enn 350.000 tonn metan.

Det er mer enn tre ganger mengden som slapp ut da et rør sprakk ved et naturgasslagringsanlegg i Aliso Canyon i California i 2015, og slapp ut rundt 100.000 tonn metan i atmosfæren.

Akkurat som med CO2, belaster det klimaet når du slipper ut metan. Danmarks totale CO2-utslipp var på cirka 45 millioner tonn i fjor.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) oppfordrer norske virksomheter til økt årvåkenhet i forbindelse med denne ukens hendelser, skriver de på sine nettsider.

Det er særlig virksomheter innenfor olje- og gassektoren, og andre kritiske samfunnsaktører som NSM råder å utvise økt årvåkenhet.

–  Vi oppfordrer virksomheter til å ha lav terskel for å kontakte NSM eller Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC) dersom de observerer aktivitet med potensiell knytning til denne hendelsen.

Sveriges statsminister Magdalena Andersson, utenriksminister Ann Linde og Johann Norrmann ved kystvakten i Sverige detlat onsdag på en pressekonferanse.

– Vi ser veldig alvorlig på disse hendelsene, som må sees i sammenheng med den sikkerhetspolitiske situasjonen, sier Andersson.

Hun forteller at det har vært en lang rekke møter onsdag, både innenlands og utenlands.

– Jeg har blant annet snakket med min norske motpart Jonas Gahr Støre, og Finlands Sanna Marin, sier hun.

– Jeg kan også fortelle at sikkerhetspolitiet har tatt over etterforskningen av saken, sier Andersson.

Utenriksminister Linde sier hun har snakket med sine motparter.

– Vi har fått sikkerhetsgarantier fra en rekke Natoland, og 98 prosent av dem har ratifisert vår søknad om medlemskap.

Linde sier også at møtet som Russland har bedt om i FNs sikkerhetsråd vil bli avholdt fredag kveld, og at Sverige og Danmark vil delta.

– Det er viktig at det blir faktabasert, sier Linde.

Norrmann ved Kystvakten sier at de har vært i kontakt med Nord stream.

– De anslår at lekkasjen fra Nord stream 1 kan være over allerede søndag, den 2. oktober.

Han forteller at gassringene er omtrent 900 meter brede, og at situasjonen i det store og hele er uendret.

Flere norske rederier som transporterer flytende gass (LNG), hever sikkerhetsnivået i kjølvannet av den spente sikkerhetssituasjonen etter Nord Stream-lekkasjene.

– Vi høyner sikkerhetsnivået på terminalene, som vi antar har størst risiko. Det blir skjerpet adgangskontroll og ikke minst cybersikkerhet. Dataangrep kan ramme alle enhetene uten fysisk tilstedeværelse, sier Øistein Dahl i Cool Company Management til Teknisk Ukeblad.

Selskapet har blant annet en flytende terminal i Nederland, som Dahl trekker fram som den mest utsatte. Han tror ikke skipene er spesielt utsatt, men det er likevel satt inn ekstra tiltak også der.

Det norske rederiet Höegh LNG har også styrket sikkerhetsnivået, opplyser selskapets driftsdirektør Vegard Hellekleiv.

– Sikkerhet er høyt på agendaen for oss og myndighetene der vi opererer. Det innebærer blant annet økt vakthold, sier Hellekleiv.

Rederiet opererer to skip som frakter gass fra Melkøya, og disse skipene passerer lekkasjestedene i Østersjøen på vei til Litauen.

– Vi følger de seilingsinstrukser myndighetene i Danmark og Sverige kommer med. Det er innført sikkerhetssone, som betyr at vi må holde oss langt unna, sier Hellekleiv.

Statsminister Jonas Gahr Støre holder onsdag ettermiddag kl 15.30 pressekonferanse i forbindelse med gasslekkasjen i Østersjøen, skriver regjeringen i en pressemelding.

Tirsdag ble det oppdaget lekkasjer i dansk og svensk farvann fra de to gassrørledningene Nord Stream 1 og 2, som går fra Russland til Tyskland.

Dmitry Peskov, talsmann for Kreml, kaller vestlige anklager mot at Russland har sabotert gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 for dumme og absurde, skriver Bloomberg.

Peskov sier også at det er nødvendig å vente på undersøkelser som kan vise om det var en eksplosjon eller om det har sprukket, og at situasjonen krever dialog og samarbeid. Russland ser også at dagens situasjon rundt Nord Stream 1 og 2 kan være til fordel for USA, ifølge nyhetsbyrået.

USAs sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan skriver på Twitter at gasslekkasjene på Nord Stream 1 og 2 tilsynelatende skyldes sabotasje.

Han skriver også at USA fortsatt vil jobbe for å sikre at Europa får nok energi.

– USA støtter etterforskningsinnsatsen, og vi vil fortsette vårt arbeid med å beskytte Europas energisikkerhet, står det i meldingen , som ble lagt ut natt til onsdag norsk tid.

Sullivan er president Joe Bidens nærmeste sikkerhetsrådgiver.

Tirsdag åpnet USAs utenriksminister Antony Blinken for at gassrørledningene kan ha blitt utsatt for et angrep eller en form for sabotasje.

– Hvis det blir bekreftet, er det tydeligvis ikke i noens interesse, sa han.

EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen sier enhver villet forstyrrelse med det aktive europeiske energinettet er uakseptabelt, og vil føre til en sterkest mulig reaksjon, skriver Reuters.

– Det er nå utrolig viktig å etterforske Nord stream-hendelsene, og få klarhet i hva som har skjedd.

Uttalelsen kommer i kjølvannet av tre lekkasjer på de to gassledningene Nord stream 1 og 2, som flere land, deriblant Skandinavia, har sagt trolig skyldes sabotasje.

Gass strømmer nå ut i Østersjøen i både dansk og svensk farvann.

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen mener norsk gassforsyning trolig er det største og mest strategisk viktige sabotasjemålet i Europa nå.

– Vi har en storkrig i Europa akkurat nå. Norsk gassforsyning er sannsynligvis det største og mest strategisk viktige sabotasjemålet i hele Europa akkurat nå, sier Karlsen til NRK.

– Det kan gjøres på mange måter, med dykkere, ubåter, ubemannede fartøy eller cyberangrep mot landinstallasjoner. Den trusselen tror jeg vi skal ta veldig alvorlig. Hvis det skulle skje, står vi overfor en svært alvorlig opptrapping av konflikten.

– Er det akutt?

– Det har vel hele debatten i dag vist veldig tydelig.

Det er oppdaget gasslekkasjer tre steder på de to gassrørledningene Nord Stream 1 og Nord Stream 2 i Østersjøen. To av lekkasjene er på Nord Stream 1 i svensk økonomisk sone, omtrent utenfor Simrishamn i Sverige. Nord Stream 2 lekker i dansk økonomisk sone, sørøst for Bornholm. Både norske, danske og svenske målestasjoner registrerte kraftige eksplosjoner i de samme områdene som gasslekkasjene oppsto.

Flere lands ledere har gått ut og sagt at gasslekkasjene trolig er et resultat av sabotasje, inkludert statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Sveriges statsminister Magdalena Andersson.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sa tidligere tirsdag at beredskapen på norsk sokkel blir skjerpet etter gasslekkasjene.

– Det har i dag vært tett kontakt mellom regjeringen, politiet, Forsvaret og operatørene på norsk sokkel. På bakgrunn av dette har regjeringen besluttet å iverksette tiltak for å skjerpe beredskapen knyttet til infrastruktur, landanlegg og installasjoner på norsk sokkel. Noe av bakgrunnen er rapporter om økt droneaktivitet, sier Aasland i en epost til NTB.