Svært få tror Norge når klimamålene

55 prosent av nordmenn tror ikke Norge når klimamålet for 2030. – Da har vi snakket altfor lite om hvordan vi skal få dette til, sier NHO-direktør Mari Sundli Tveit.

Svært få tror at Norge når klimamålene i 2030, viser en undersøkelse. Politikkdirektør Mari Sundli Tveit i NHO mener løsningene må raskt på plass for å gi folk troen tilbake.

Eva Helene Storm Hanssen / NHO
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Tallene kommer frem i en spørreundersøkelse utført av Opinion på vegne av NHO. Den er utført i oktober.

55 prosent av de spurte tror ikke at Norge når 2030-klimamålene. Bare 22 prosent tror at målene nås, mens 23 prosent sier at de ikke vet.

– Det er nedslående tall, sier politikkdirektør Mari Sundli Tveit i NHO til E24.

– Da har vi snakket altfor lite om hvordan vi skal få dette til. Vi har etablert svært ambisiøse mål, og det vil bli krevende å nå dem. Da må vi komme raskt på banen med løsninger, sier hun.

Tveit står bak «Neste trekk», som er NHOs veikart for klimaomstilling, jobb- og verdiskaping. Dette ble lagt frem nylig. Hun håper at regjeringen og bedrifter kan samarbeide om konkrete tiltak som kan gi folk tilbake troen.

– Vi må gi håp og tro. Planene våre må være realistiske, og vi må tro på at vi skal få det til. Det finnes ikke noe annet alternativ, sier Tveit.

– Da må vi mobilisere alle gode krefter. Det kommer ikke til å bli konfliktfritt, det blir mange dilemmaer. Men vi må unngå polarisering, legger hun til.

Les på E24+

Guide til grønne investorer: Hvor mye er en megawatt?

– Veldig tungt

Skal man satse mer på landbasert industri og elektrifisering, kan det legge press på lokal naturverdier. Det kan også føre til at staten må sette i verk dyre tiltak i en tid hvor oljepengebruken må ned.

Tveit erkjenner at det er ambisiøst å skulle minst halvere utslippene på bare ti år.

– Men det må vi jo, sier hun.

Norske bedrifter er trolig like skeptisk til om 2030-målene blir nådd som befolkningen, tror politikkdirektøren.

– Det er derfor vi må begynne å snakke om de konkrete løsningene, og handle raskt. Vi lover stort engasjement fra vår side, sier Tveit.

Hun tror man kan nå klimamålene hvis staten og bedriftene samarbeider. NHO ønsker å bidra, men har også en rekke krav.

– Med dagens rammebetingelser tror jeg det blir veldig tungt. Jeg forutsetter at bedriftene og staten samarbeider og har en dialog om hvordan vi kan få dette til. Bedriftene har en avgjørende rolle å spille for å få dette til på en økonomisk bærekraftig måte og samtidig skape nye jobber, sier Tveit.

Les også

Utvalg vil ha flere strømkabler til Europa

NHOs kravliste til regjeringen

Det å nå Norges 2030-mål vil kreve en omstilling man knapt har sett maken til. Det vil kreve drastisk redusert bruk av fossil energi som olje og gass.

Noen av løsningene som trekkes frem er vindkraft til lands og til havs, hydrogenproduksjon og fangst og lagring av CO₂. Dette kan også by på forretningsmuligheter for norske leverandører av grønne løsninger.

EU skal bruke 750 milliarder euro (8.171 milliarder kroner) på å gjenreise økonomien etter coronakrisen. Mye av det skal gå til grønn omstilling.

EU har lagt frem en hydrogenstrategi, og kommer denne måneden med en havvindstrategi.

Tveit lister opp en rekke konkrete krav fra NHO til Stortinget og regjeringen:

  • Statlig finansiering av fangst og lagring av CO₂. Det vil gjøre det mulig å produsere renere hydrogen fra gass, kombinert med CO₂-lagring
  • Satsing på norske løsninger innen blant annet energisystemer, havvind, sjømat og fôringredienser
  • Samordning for å sikre norske interesser i EUs Green Deal, der det skal brukes 750 milliarder euro på gjenreising etter coronakrisen
  • Jobbe for at EU skal satse på flytende havvind, der Norge har gode løsninger. EU må 20-doble dagens havvindkapasitet til 450 gigawatt innen 2050 for å nå klimamålene. EUs havvindstrategi kommer i oktober
  • Jobbe for best mulig betingelser for blått hydrogen (altså hydrogen fra gass sammen med CO₂-rensing) i EU. Disse prosessene fanger ikke opp all CO₂, og hydrogen fra gass har derfor større utslipp enn hydrogen fra elektrolyse med fornybar energi. EU stiller seg noe skeptisk til blått hydrogen
  • Jobbe for å sikre at Norge får betalt for at landets produksjon av industriprodukter i stor grad skjer ved hjelp av ren, fornybar energi
  • Sikre et CO₂-fond for norsk transportsektor, slik at selskaper betaler inn penger til et fond som siden brukes til å få de samme selskapene over på utslippsfrie løsninger
Les også

IEA fornøyd med norsk CO₂-rensing: – Norge viste lederskap

– Heier på CO₂-fangst

Tveit mener disse grepene vil kunne hjelpe norske bedrifter til å delta i klimadugnaden, både i Norge og Europa.

– Vi heier selvfølgelig enormt på at det nå kommer forslag om finansiering av CO₂-fangst og -lagring. Det kommer til å bli veldig viktig også for en videre norsk satsing på hydrogenproduksjon fra gass, sier hun.

Hun har tro på at Europa og verden kan ta i bruk norske løsninger innen energisystemer, havvind, sjømat og fôringredienser, hvis Norge klarer å markedsføre bedriftene sine.

Hun håper at Norge klarer å samordne innsatsen for norsk deltagelse i European Green Deal, og at arbeidet forankres på statsministernivå.

– Nå satses det tungt i Europa, og vi må være der, sier Tveit.

Politikkdirektør Mari Sundli Tveit i NHO.

Martin Slottemo Lyngstad / NHO
Les også

Alternativene til vindkraft: Dette kan det koste

Umulig å vite hva det koster

Det vil koste mye penger å nå klimamålene. Statistisk sentralbyrå sa i sommer at planene i Klimakur 2030 kan koste norske forbrukere og bedrifter syv milliarder i år 2030 alene.

Frp sa onsdag forrige uke at de ikke vil støtte CO₂-renseprosjektet Langskip, der staten skal dekke drøye 17 milliarder av totalt 25 milliarder kroner. Frp mener at det er for dyrt, og at selskapene dekker for lite av regningen.

Så langt har ingen presentert noen endelig regning for hva det grønne skiftet vil koste staten, bedriftene og forbrukerne.

– Det er det ikke mulig å si nå. Det kan bli krevende. Vi har fraveket handlingsregelen under coronapandemien, men heretter må det strammes inn samtidig som vi akselererer grønn omstilling og utslippskutt, sier Tveit.

– Samtidig legger EU enormt mye penger på bordet. Jeg kan nesten ikke få understreket nok hvor viktig det er at vi lykkes med å posisjonere oss for deres Green Deal, legger hun til.

Les også

Preem skroter milliardplaner etter klimaprotester

EU jobber med havvind og hydrogen

Hun trekker frem EUs havvindstrategi, som kommer denne måneden, og som kan bli viktig for Equinor og Aker Solutions som har løsninger for flytende havvind.

Bransjeorganisasjonen Wind Europe tror at det er mulig å bygge ut hele 100–150 gigawatt flytende havvind innen 2050, men det krever samordning.

– Når EU legger sine ambisjoner, strategier og rammebetingelser for havvind må Norge være koblet på og jobbe strategisk for å sikre Norges interesser, for eksempel innen flytende havvind, sier Tveit.

– Det er også enormt viktig hvilke betingelser Europa legger for blått hydrogen, og kravene som legges på klimaavtrykk for industriprodukter. Norge har rimelig og utslippsfri energi, og det er avgjørende at vi får betalt for disse fordelene, sier hun.

Tveit trekker også frem at transportsektoren er den største utfordringen for å kutte utslipp i Norge. Næringstransport står for to tredjedeler av utslippene.

– Her er partnerskap og dialog avgjørende. Vi har lenge tatt til orde for en avtale med CO₂-fond med en avgift som gis tilbake til selskapene så de kan komme over på utslippsfrie løsninger, sier hun.

Les på E24+

Det startet med olje og gass. Nå er de kåret til verdens mest bærekraftige selskap.

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. NHO
  3. Klima
  4. Klimapolitikk
  5. Fornybar energi
  6. Hydrogen
  7. Coronaviruset
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Alternativene til vindkraft: Dette kan det koste

  2. Venter stort lokalt kraftbehov i 2030

  3. Fersk Equinor-rapport: – Energiomstillingen går for sakte

  4. Annonsørinnhold

  5. LO og vindbransjen med felles advarsel: Frykter kraftunderskudd fra 2030

  6. Satser på havvind i Sverige: Mener Norge henger etter i landskampen