Innspurten i lønnsoppgjøret er i gang

NHO, LO og YS har formelt overlevert sine krav til årets lønnsoppgjør. Fristen om å bli enige utløper midnatt natt til lørdag.

Onsdag formiddag gikk startskuddet for innspurten i lønnsoppgjøret. Da møttes NHO-leder Ole Erik Almlid og LO-leder Peggy Hessen Følsvik for formelt å overlevere sine krav til hverandre.

Overleveringen skjedde ved en formell, og noe spesiell, seanse ved Thon Hotel Opera i Oslo sentrum klokken 10.

Årets oppgjør er et såkalt mellomoppgjør, der det kun er lønn det skal forhandles om.

Vanligvis går slike oppgjør nokså fredelig for seg, men i år kan det bli ekstra krevende, ikke minst fordi coronapandemien har rammet næringslivet så ulikt, skrev NTB søndag.

Partene langt fra hverandre

I mellomoppgjørene blir lavtlønte som regel sikret et ekstra tillegg. De siste årene har dette vært gitt til folk med en snittlønn på 90 prosent av industriarbeiderlønn, men i år krever NHO at innslagspunktet settes lavere. Det vil medføre at færre faller innunder ordningen.

Det er allerede kjent at partene står langt fra hverandre i år.

NHO går til forhandlingsbordet med krav om at rammen for årets lønnsoppgjør ikke overstiger 2,2 prosent, som er anslått lønnsvekst hos Norges handelspartnere. Ettersom den anslåtte prisstigningen er på 2,8 prosent, tar NHO i realiteten til orde for en reallønnsnedgang.

– Må stå opp for de uten jobb

– Det som skal til for at vi skal unngå å gå til riksmekleren i år er at vi blir enige om en løsning i løpet av morgendagen. Det må være en løsning som ivaretar interessene til både LO og NHO, slik at vi balanserer det godt, sier NHO-leder Ole Erik Almlid til E24.

– Jeg håper vi kommer dit. Men det er jo ingen hemmelighet at i år er det et bakteppe for oppgjøret som er veldig alvorlig. Og det gjør nok også at posisjonen er litt mer tydelig fra hverandre.

– Hvordan lyder egentlig reallønnsnedgang i coronaåret etter alt som har skjedd?

– Først må vi huske at vi ikke snakker om lønnsnedgang, men reallønnsnedgang. Det andre er at det var reallønnsøkning i fjor.

– På toppen av det, og det er det aller viktigste: dette dreier ikke om lønn, men om du har jobb eller ikke. Og i år må vi stå opp for de som ikke har jobb. Vi må få folk tilbake.

– Forskjellene har økt

LO krever på sin side at kjøpekraften opprettholdes, og at lavtlønte får et ekstra løft.

– Vi må bli enige om en lønnsramme som sikrer kjøpekraften til medlemmene våre. I det må det også ligge en ekstra satsing på lavtlønte. På den måten sikrer vi også store kvinnegrupper og et likelønnsperspektiv, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til E24.

– Vi er i en situasjon der pandemien har gjort at forskjellene i samfunnet har økt. Vi ser at mange av de gruppene som har vært rammet av pandemien er lavlønnsgrupper. Det å ikke skulle ta hensyn til de i forhandlingene vil ikke være mulig for oss.

– NHO-leder Almlid sier at det handler om jobbene i år, og ikke like mye om kjøpekraften. Kan du være enig i det?

– Det er klart det handler om jobbene, men det handler jo også veldig mye om de jobbene som folk skal tilbake i når vi kommer ut av pandemien, sier Følsvik.

– Vi må sørge for at folk har anledning til både å gå på butikken, å gå ut å ta et glass øl, eller benytte seg av andre tilbud innenfor servicenæringen vår. Da kan vi ikke gå ned i lønn. Vi kan ikke spare oss til fant. Vi må sikre en lønnsutvikling for disse gruppene.

Utsatt

Kravoverleveringen skulle egentlig ha skjedd 15. mars, men måtte utsettes etter LO-leder Hans-Christian Gabrielsen bortgang. Partene har frist på seg til midnatt natt til lørdag på å bli enige.

– Det blir annerledes i år. Hans-Christians bortgang gjør inntrykk på oss alle sammen. Og mange av delegasjonens medlemmer må følge dette på en annen måte. Vi får se hvordan det går, Peggy, sa Almlid under kravoverleveringen i Oslo.