Kvadsheim om Sbanken-bud: – Udelt negativt for konkurransen i Norge

Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim mener et DNB-oppkjøp av Sbanken kan gjøre konkurransen skadelidende.

Torsdag melder DNB at de vil kjøpe opp Sbanken i en transaksjon som er verdt omtrent 11,1 milliarder kroner.

Det vil være dårlig nytt for kunder av sistnevnte bank, mener Luksusfellen- og Dine Penger-profilen.

– Dette er i utgangspunktet en dårlig nyhet for kunder i Sbanken. Jeg ser ikke hvordan det, hvis én av Norges dårligste banker skal gifte seg med én av Norges best likte banker, skal være bra for kundene i Sbanken, sier Kvadsheim til E24.

DNB kom i fjor dårligst ut av bankene på Norsk Kundebarometer.

Oppkjøpet vil potensielt øke DNBs markedsandel innen boliglån fra 24 prosent til 27 prosent i Norge.

– Men jeg tror DNB både vil beholde merkenavn og Sbanken stort sett slik den er i dag, fordi de er så godt likt og har så sterkt og godt merkenavn at det vil være hasardiøst og tåpelig å ta inn Sbanken og male den i DNB-farger og -drakt, sier han.

– Ser med bekymring på det

Kvadsheim trekker frem eksempler på andre banker som har gått begge veier, som da Sparebank 1 tok over BN Bank og lot være å omprofilere, og motsatt da Danske Bank overtok de godt likte regionale bankene Rogalandsbanken og Fokus Bank, som mistet sine egne profiler.

– Den tabben tror jeg ikke DNB gjør, nettopp fordi Sbanken har så klar profil og er så godt likt. De har stor brukertillit og stabilitet i kundemassen, sier Kvadsheim.

– Men for konkurransen i Norge er dette udelt negativt. Det blir spennende å se om Konkurransetilsynet vil tillate det. Jeg ser med bekymring på det.

Kvadsheim tror ikke DNB har som mål å hindre konkurransen i markedet, men mener likevel at dette er et steg i feil retning.

– Det er klart at en stor bank ikke nødvendigvis vil hemme konkurransen i Norge, det er ikke mandatet i banken. Men jeg mener DNB gjennom en del av det de har gjort, er enda mer hemmende for konkurransen enn andre banker.

– Det holder å se på hvordan de har blokkert små aktører som Renteradar for å forstå at banken ikke er tjent med økt konkurranse. Det er kun noe de eventuelt snakker om i talene sine, men ikke utfører i praksis. Da er ikke det at de kjøper Sbanken noe positivt, sier han.

Kan påvirke kundejakten

Sbanken er blant de få bankene som har et kommersielt samarbeid med tjenesten Renteradar, noe Kvadsheim tror vil ta slutt ved et oppkjøp.

– Sbanken er en aktør som er svært ivrige i å ta markedsandeler på boliglån. De er samarbeidspartner med Renteradar og én av de få bankene som har et slikt samarbeid. Når DNB overtar har jeg ingen tro på at det samarbeidet vil fortsette. Det er et litt marginalt, men godt eksempel på hvordan et slikt kjøp kan hemme konkurransen, sier han.

Kvadsheim er derimot ikke sikker på at lånerentene vil endres betydelig av et eventuelt oppkjøp. Likevel kan det påvirke Sbankens jakt etter nye kunder.

– Det er ikke gitt at selve lånerentene fra Sbanken vil bli så mye dårligere. Som sagt så tror jeg ikke at de nødvendigvis vil slå sammen låneprogrammene. Men de vil ikke ha det samme incitamentet til å kapre nye kunder som de ville hatt hvis de var selvstendige.

Forbrukerrådet: Vil komme nye aktører

Fagdirektør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet roser Sbankens innovasjon, og sier de har banet vei for rimelige banktjenester til folk flest. Et potensielt oppkjøp kan bremse denne aktiviteten, mener han.

– Sbanken, og dens forgjenger Scandiabanken, har hatt et ensidig fokus på personkundene og det har ført til stor kundelojalitet og kundelojalitet over flere år. På kort sikt kan dette oppkjøpet dempe innovasjonstakten, fordi fusjoner og oppkjøp alltid innebærer virksomhetene blir mest opptatte av sitt indre liv, skriver Jensen i en e-post.

– På lengre sikt tror jeg det vil komme andre aktører som vil utfordre de etablerte norske bankene på innovasjon og funksjonalitet og på den måten erstatte rollen Sbanken har hatt i det norske markedet.

Jensen tror ikke et oppkjøp vil påvirke boliglånsrentene til kundene i noen av de to bankene på kort sikt.

– Jeg tror ikke kundene er så opptatt av dette oppkjøpet, men det er nok flere kunder som har gått fra DNB til Sbanken enn motsatt vei. Sbanken har vært kjent for å ha de mest rasjonelle bankkundene som kunder, og de vil neppe tåle at vilkårene blir dårligere på grunn av dette oppkjøpet, sier han.

Grytten: – Skeptisk

NHH-professor Ola Grytten tror Konkurransetilsynet vil se nøye på den mulige sammenslåingen. Samtidig tror han ikke det er boliglånsrentene som vil lide.

– Jeg er ikke sikker på om de får lov. Dette er noe Konkurransetilsynet vil måtte behandle. Personlig er jeg skeptisk til at DNB skal ha større makt, sier Grytten.

– Samtidig må man huske at konkurransen ikke bare er med de nasjonale, men også de internasjonale bankene. Jeg tror ikke nødvendigvis at det fører til veldig mye mindre konkurranse eller et veldig mye dyrere bankprodukt.

Grytten minner om at markedsandelen til DNB «bare» stiger fra 24 til 27 prosent ved et eventuelt oppkjøp.

– Så jeg tror ikke man skal si at dette er en umiddelbar trussel for rentesetting og prissetting. Men det er nok en prinsipiell sak for Konkurransetilsynet om DNB bør få bli veldig mye større ved hjelp av fusjoner.

– Jeg tror ikke det vil få veldig mye å si for lånerentene, men har likevel en viss skepsis til det, om det i det hele tatt bør skje. Historisk sett vil det være den største bankkonsentrasjonen vi har sett i Norge.