150 norske sjøfolk nektes å gå i land. Lars Berg kom seg hjem etter tre måneder i uvisshet.

Først tre måneder på overtid fikk Lars Berg (24) gå i land og reise tilbake til Norge. Men fortsatt venter 150 norske sjøfolk på å mønstre av. Noen har vært til sjøs i nesten ett år.

Lars Berg skulle være tre måneder på Odfjell-rederiets tankskip Bow Fortune. Det tok seks måneder før han var hjemme igjen.

Privat
  • Arnfinn Mauren - Aftenposten
Publisert:,

Nasjonale regler for smittevern skaper store utfordringer for mannskapsbytter. I tillegg er antall flyavganger kraftig redusert. Resultatet er at tusenvis av sjøfolk er blitt «fanget» om bord. Om lag 150 av dem er pr. i dag norske.

– Det tyngste var å aldri vite når jeg kunne reise hjem. Først kort tid før det skjedde fikk jeg vite at det var en åpning, forteller 24 år gamle Lars Berg fra Trondheim.

I slutten av november i fjor mønstret han på tankskipet Bow Fortune i Polen. Planen var å være om bord i skipet som kadett i knapt tre måneder.

Turen gikk først til USA. Deretter satte de kursen mot Kina, gjennom Panamakanalen. Da skipet var midt i Stillehavet stengte verden ned.

– Planen var at jeg skulle dra hjem da vi kom til første havn i Kina. Men vi innså at det gikk ikke, forteller Berg.

Oppholdet på Bow Fortune ble både lengre og annerledes enn det Lars Berg hadde forventet.

Emma Nicholl

De fleste er eneste norske på skipet

På det meste har 600 norske sjøfolk vært «koronafanget» om bord, uten mulighet til å få mønstre av etter planen. Nå er tallet altså nede i rundt 150. Dette er stort sett kapteiner, og et flertall av dem er eneste norske om bord på skipet.

– Det sier seg selv at dette er frustrerende og vanskelig for dem det gjelder, sier seniorrådgiver Jens Folland i Norsk Sjøoffiserforbund.

Folland forteller at de fleste av offiserene befinner seg om bord på skip som er i Sør-Amerika eller Afrika. Mange av disse landene har innført koronaregler som forbyr sjøfolk fra å gå i land.

Derfor er det umulig å mønstre av. Heller ikke nytt mannskap får mønstre på.

– Vi har eksempler på kapteiner som nå har vært ute i ni måneder. Det normale er tre-fire måneder. Dette skaper ikke bare stor usikkerhet for dem som er om bord, men også for dem som venter på å få mønstre på, sier Folland.

Frykter for sikkerheten til skip og mannskap

De norske sjøfolkene utgjør likevel en svært liten andel av sjøfolk som nå befinner seg i denne situasjonen. Ifølge den internasjonale sjøfartsorganisasjon IMO skal det være rundt 400.000 sjøfolk som ikke får mønstret av. Like mange får ikke gå på.

– Noen sjøfolk har nå vært på sjøen i 17 måneder uten pause, langt utover den 11-månedersgrensen som er angitt i den maritime arbeidskonvensjonen, opplyser FNs internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO.

Indiske sjøfolk fotografert på flyplassen i Singapore i juni, etter at de fikk gå i land for å ta fly tilbake til hjemlandet.

REUTERS/Edgar Su

Situasjonen har ifølge IMO gjort disse sjøfolkenes liv nærmest uutholdelig. IMO mener også den truer sikkerheten til 60.000 skip over hele verden.

– Overtrøtte og mentalt utslitte sjøfolk blir bedt om å jobbe videre, uttalte IMOs generalsekretær Kitack Lim under et nettmøte med ulike myndigheter og maritime aktører i september.

Bekymret for helsen: – Er en belastning

Norsk Sjøoffisersforbund er også bekymret for helsen til de 150 nordmennene. Forbundet har likevel stor tiltro til at de klarer å utføre den jobben de skal – til tross for den situasjonen de er i.

– Det er en belastning, men de er vant til å takle tøffe forhold og situasjoner, sier Folland.

Forbundet roser rederiene og Utenriksdepartementet for arbeidet som gjøres for å få sjøfolk hjem. Også statsminister Erna Solberg har engasjert seg. I september brukte hun deler av sitt hovedinnlegg under FNs generalforsamling på saken.

– Hvis krisen vedvarer, kan det føre til store forstyrrelser i global handel, forsyningskjeder og verdensøkonomien, sa hun i talen.

Statsminister Erna Solbergs tale under FNs generalforsamling var i år forhåndsinnspilt. Talen ble vist på storskjerm, og tok opp blant annet situasjonen for sjøfolkene.

UN Photo

I sitt innlegg oppfordret statsministeren verdenssamfunnet til å sørge for å få sjøfolkene hjem. I Norge opprettet utenriksdepartementet allerede 16. mars et maritimt team som har jobbet med denne saken.

Mener de bør anses som samfunnskritiske

Selv om mange av de koronafaste norske sjøfolkene etter hvert har fått kommet hjem, beskriver UD situasjonen som stadig mer prekær på verdensbasis. Ifølge utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) kan den ramme den globale varehandelen.

– Jeg snakker med utenriksministrene i de mest aktuelle havnelandene for å oppfordre dem til å tillate mannskapsbytter, skriver utenriksministeren i en e-post til Aftenposten.

Hun er klar på hva som skal til:

– Vårt budskap er at sjøfolk må anses som samfunnskritisk personell som kan reise på tross av restriksjoner, og at vi må finne internasjonale løsninger der land etterlever IMOs retningslinjer.

Kommer sjøfolkene hjem til jul?

For Lars Berg dukket det opp en åpning da skipet kom til Singapore i slutten av mai. Årsaken var at han var under opplæring, og ingen nye skulle mønstre på.

– Selv om det var tungt på slutten, så var det et kapittel i livet jeg ikke ville vært foruten. Jeg lærte enormt mye.

Nordmennene som er fortsatt ute, har nok ett spørsmål som svirrer i bakhodet: Kommer de hjem til jul?

– Det er vanskelig å svare på, men vi håper jo det, sier Jens Folland i Sjøoffiserforbundet.

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Skipsfart
  3. Rederier
  4. Sjøfart
  5. Norsk Sjøoffisersforbund
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    To skip lå klare i Kina da korona brøt ut. For bergensrederiet ble det en kamp å få dem hjem.

  2. Betalt innhold

    Odfjell satser på norske sjøfolk. Nå vil regjeringen kutte støtteordningen.

  3. Betalt innhold

    Isolert på hotellrom i 14 døgn: Slik er livet på nødvendige reiser

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    Fra styrerommet kan han vanligvis se inntektene seile inn fjorden. I år har koronaen tatt fra ham 900 millioner i omsetning.

  6. Slår alarm om turismen i Bergen: – Vi trenger hjelp