Rolf Øhrman

Kommentar: Marsjen mot monopol

Norge har på kort tid gått fra fire til tre dagligvarekjeder. Det er fare for at vi snart står igjen med to. På sikt risikerer vi monopol.

Peter Frølich
Stortingsrepresentant og justispolitisk talsperson for Høyre.
Publisert:

I fjor vedtok Høyre å undersøke forskjeller i innkjøpsprisene i dagligvarebransjen. Konkurransetilsynet ble vekket fra dvalen, og har nå bekreftet mistanken vår: Forskjellene er store og skadelige. Det er åpnet etterforskning for å avklare om denne såkalte prisdiskrimineringen utgjør et brudd på konkurranseloven.

Konkurransetilsynet har gjennomført flere razziaer, blant annet hos Norgesgruppen. Deres rapport slår fast at enkelte dagligvareprodusenter har gitt Norgesgruppen over 15 % bedre innkjøpspriser enn Rema 1000 og Coop. Forskjellene er så store at de ikke kan bortforklares med vanlige kvantumsrabatter, reklamesamarbeid eller logistikk.

Hundre-milliarder-kronersspørsmålet er: Hvor mye har vi forbrukere tapt på dette?

Noen tenker kanskje: Er prisforskjeller så farlig da? Er det ikke bare resultatet av konkurranse? Så enkelt er det ikke.

Les også

Dagligvarebransjens lobbykamp på Stortinget: – Har merket et taktskifte etter Konkurransetilsynets rapport

Den banale og feilaktige forklaringen er at prisforskjellene bare beviser at Norgesgruppen er flinke forhandlere, og at lavere innkjøpspriser kommer forbrukerne til gode. Men Norgesgruppen har ikke jevnt over solgt varer 15 % billigere enn konkurrentene. Faktisk gir butikkene deres, for eksempel Kiwi, omtrent de samme prisene til kundene som Rema 1000 og Coop.

Forklaringen er trolig mer skremmende: Norgesgruppens dominerende størrelse gjør dem i stand til å forlange priser som kveler all konkurranse på sikt.

La det ikke være noen tvil: Ingen kan overleve en konkurranse hvor rivalen har 15 % lavere innkjøpspriser. Fordelen er enorm. Om Norgesgruppen hadde deltatt på 100-metersfinalen i VM, hadde de startet flere meter foran alle andre. Og avstanden øker for hvert år, fordi effekten av prisdiskrimineringen er selvforsterkende.

Dette er ikke et rent utslag av rettferdig konkurranse. Det er på høy tid å avlive myten om at Norgesgruppen har oppnådd denne fordelen gjennom kløktige forhandlinger alene.

Nei, hovedforklaringen er kort og godt: Størrelse teller.

Norgesgruppen vokser ikke nødvendigvis fordi de er best, mest innovative, kundevennlige, eller kostnadseffektive, men primært fordi de er størst fra før. Dette er en posisjon de opprinnelig oppnådde gjennom sammenslåinger. Det er dyktige businessfolk i alle ledd av selskapet, for all del, men et passivt Konkurransetilsyn har muliggjort denne ferden mot totaldominans.

Norgesgruppen er ikke alene om ansvaret. «It takes two to tango». De dominerende dagligvareprodusentene har tjent godt på prisdiskriminering for å dyrke sine merkevarer. Her er vi i kjernen av problemet: Når den største butikkjeden lager innkjøpsavtaler med de største produsentene, er det stor risiko for at de i realiteten beskytter hverandre mot konkurranse.

Dersom denne prisdiskrimineringen får fortsette, er det kun én måte Rema 1000 og Coop kan oppnå samme dominerende posisjon som Norgesgruppen: De må slå seg sammen.

Les på E24+ (for abonnenter)

Dette er våpendragerne i høstens viktigste slag i norsk dagligvare

Dette er en marsj mot monopol.

Så hva gjør vi? EU-medlemskap, uten tollmurer på mat, hadde løst mye. Men det er dessverre urealistisk. Razziaen mot vaskemiddelprodusenten Lilleborg viser også at problemet er like stort i markeder uten tollmurer. Tvangsoppløsning av Norgesgruppen er også luftet, men er et inngripende og omdiskutert tiltak.

Da står vi igjen med det beste og mest realistiske forslaget: Å forhindre at dominerende produsenter gir én aktør prisfordeler som er konkurranseskadelig.

«Kommunisme!» har noen ropt, deriblant Trygve Hegnar.

Hegnar trenger ikke dra til Nord-Korea for å finne lignende eksempler. Han kan dra til USA, Frankrike, Storbritannia, Danmark, eller – for å spare seg reisen – slå opp i Norges lover. Konkurranseskadelig prisdiskriminering er faktisk forbudt allerede. Konkurranseloven § 11 c) forbyr et foretak å utnytte sin dominerende stilling til «å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkurransen». Det er denne sovende paragrafen Konkurransetilsynet endelig ser ut til å vekke til live.

For oss forbrukere er dette den beste nyheten på lang tid.

Resultatet av Konkurransetilsynets offensiv kan bli enda strengere bøter for dem som svekker konkurransen. Dette vil gi en mer åpen og rettferdig konkurranse mellom dagens kjeder. Det vil også gjøre det mulig å etablere nye kjeder med bedre utvalg, og sikre at innovative selskaper, som for eksempel matbutikker på nett, kan få skikkelig fotfeste.

Å bekjempe skadelig prisdiskriminering er ikke kommunisme, slik Trygve Hegnar har påstått. Formålet er enkelt og greit å la markedskreftene fungere til det beste for forbrukerne. Det var ikke Josef Stalin som banket på døren til Norgesgruppen, men markedsøkonomiens far, Adam Smith.