DNB alene blant statseide kjemper: Har ikke eksterne varslerkanaler

Statoil, Hydro og Telenor lar sine ansatte bruke eksterne kanaler for å tipse om kritikkverdige forhold i konsernet. Det gjør ikke DNB.

TIL SJEFEN: Ansatte i DNB instrueres om å oppsøke nærmeste sjef eller sjefen for konsernrevisjon om de vil si ifra om kritikkverdige forhold. Her er DNB-konsernsjef Rune Bjerke under sin Luxembourg-redegjørelse.

TIL SJEFEN: Ansatte i DNB instrueres om å oppsøke nærmeste sjef eller sjefen for konsernrevisjon om de vil si ifra om kritikkverdige forhold. Her er DNB-konsernsjef Rune Bjerke under sin Luxembourg-redegjørelse.

Foto: Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix
Publisert:

«DNB-ansatte må melde fra til sin nærmeste overordnede eller konsernrevisjonen dersom de oppdager kritikkverdige eller ulovlige handlinger på arbeidsplassen».

Det er den klare beskjeden DNB gir ansatte i sine etiske retningslinjer (engelsk lenke).

Kravet står i skarp kontrast til andre store selskaper med den norske stat på eiersiden.

Statoil, Hydro og Telenor gir alle sine ansatte mulighet til å si ifra gjennom eksterne, fortrolige varslingskanaler.

– Dersom dette er alt DNB har, er min klare anbefaling at DNB foretar en full gjennomgang av sine regler opp mot moderne forventninger til interne varslingsrutiner, sier Birthe Eriksen til E24.

Hun forsker på eierstyring, korrupsjon og varsling og er universitetslektor i rettsvitenskap ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Les også

Folketrygdfondet ber DNB-ledelsen forklare seg

REAGERER: Varslingsekspert Birthe Eriksen ved NHH mener DNB bør revurdere sine varslingsrutiner.

Foto: Privat

DNB-ansatte reagerte

Eksperten mener DNBs varslingsrutine fremstår mangelfull.

– Den gir ikke arbeidstager noen helhetlig og betryggende plattform, og det gjenspeiler ingen aktiv jobbing med intern ytringskultur, sier Eriksen.

DNB bekrefter at ansatte enten må gå til nærmeste leder eller direktøren for konsernrevisjonen for å varsle og at det ikke finnes eksterne kanaler.

Fra kilder får E24 opplyst at DNB-ansatte har stusset over denne ordningen, som ble etablert i 2006.

– Hvis jeg skulle varsle om forhold i min avdeling, måtte jeg henvende meg til de samme personene som styrte avdelingen. Da tør man jo ikke, sier en person som tidligere har jobbet i konsernrevisjonen i DNB til E24.

Sår tvil om habiliteten

Eriksen sier hun ofte ser organisasjoner med varslingsrutiner som kan gi habilitets-skvis.

– I Monica-saken i Bergen ble flere av varslene lenge saksbehandlet av de samme personene i Hordaland politidistrikt som varslene handlet om. Da må det jo gå galt, sier Eriksen.

Hun mener tilsvarende problemstilling kan reises om varslingsorganiseringen i DNB:

For dersom ansatte i konsernrevisjonen skulle ønske å varsle, vil de mangle en definert kanal for dette utenfor avdelingen de jobber på – siden DNB krever at varslere enten går til nærmeste leder eller konsernrevisordirektøren.

– Man kan alltids gå til styret, men problemet er at styret ikke nødvendigvis har noen god rutine for å behandle en varslingssak som sådan, sier hun.

DNB: Har bred støtte

E24 har spurt DNB om hvorfor de ikke lar ansatte varsle i eksterne kanaler, slik som i andre store statseide selskap.

FORSVARER RUTINENE: Men informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB sier det kan være aktuelt å se nærmere på dem.

Foto: DNB

Informasjonsdirektør Even Westerveld svarer slik i en e-post:

– Varslingsordningen ble etablert i 2006. Det er bred enighet i styret og blant de tillitsvalgte om at funksjonen skal organiseres internt i konsernet fremfor gjennom ekstern varslingsmottager. For å sikre uavhengighet og objektivitet er funksjonen tillagt Konserndirektør Revisjon, som rapporterer rett til styret i DNB.

– Mener DNB at dagens varslerkanaler er tilstrekkelig for at ansatte skal rapportere om kritikkverdige forhold internt?

– Ordningen evalueres med jevne mellomrom, sist i 2014 i forbindelse med Fafo-rapport 2014:05 «Evaluering av varslingsbestemmelsene». Evalueringen konkluderte med at ordningen vi har, er god nok, og at den blir brukt.

... men åpner for endringer

Westerveld sier det likevel vil være naturlig å se nærmere på DNBs retningslinjer for varsling i lys av spørsmålene fra næringsminister Monica Mæland (H), som banken for tiden jobber med å svare på.

– Vi er informert om at noen DNB-ansatte har reagert på at det ikke finnes andre varslingskanaler enn de som foreligger?

– Varslingskanalen er i alle fall lett tilgjengelig på første siden på intranett. Tillitsvalgte og styret har vært fornøyd med denne kanalen, men det er helt ok at ordningen både evalueres og diskuteres.

Annonsørinnhold