Forbrukerrådet vil ha slutt på kredittsalg i butikker

Forbrukerrådet stiller seg positiv til et gjeldsregister, men vil også ha slutt på salg av kreditt over butikkdisken.

BEDRE Å SPARE: For noen passer det kanskje å kjøpe TV på avbetaling, men Forbrukerrådet vil stanse impulskjøp som må gjøres opp for i ettertid.

BEDRE Å SPARE: For noen passer det kanskje å kjøpe TV på avbetaling, men Forbrukerrådet vil stanse impulskjøp som må gjøres opp for i ettertid.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt NTB scanpix
Publisert:

Forbrukerminister Solveig Horne (Frp) har sendt forslaget om et gjeldsregister ut på høring.

Forbrukerrådet er blant aktørene som mener det er for enkelt å ta opp usikrede lån med høye renter.

I høringssvaret til Barne- og likestillingsdepartementet skriver Forbrukerrådet at et gjeldsregisters potensial for å forebygge gjeldsproblemer ikke skal undervurderes, men heller ikke overdrives.

Ifølge Forbrukerrådet er det flere områder hvor gjeldsregistrene vil ha begrenset effekt.

– Å innføre et gjeldsregister er ikke allmennpreventivt for alt som har med kredittkjøp å gjøre. I Sverige har de hatt Upplysningscentralen (svensk gjeldsregister journ.anm.) siden 70-tallet, og allikevel fikk de problemer med disse sms-lånene, sier fagdirektør for finans i Forbrukerrådet Jorge Jensen til E24.

Sms-lån er kjent som smålån med skyhøy rente.

Les også

Slik fikk E24 to mill. i forbrukslån

Vil stanse kredittsalg i butikk

I pressemeldingen fra Forbrukerrådet sier Jensen at butikkdisken er et dårlig sted for å gjøre veloverveide valg for noe som er så viktig som å ta opp gjeld.

Annonsørinnhold

Han påpeker at ikke selgerne nødvendigvis har kompetanse om kreditt og hvilke følger det kan ha å utsette betaling av varer.

– Jeg har personlig møtt butikkansatte som ikke skjønte at medlemskortet var et kredittkort, sier Jensen.

Jorge Jensen, Fagdirektør for finans i Forbrukerrådet

Foto: FORBRUKERRÅDET

– Dersom det er de som skal gjøre en forsvarlighetsvurdering på hvem som skal få innvilget kreditt eller ikke, da fungerer ikke reguleringen.

Ifølge Jensen må en innstramming til, først og fremst for å unngå impulskjøp.

– Står du i en kø med mange kunder bak deg så får du i hvert fall ikke lest vilkårene. Da får du ikke tatt en veloverveid vurdering om du skal pådra deg kreditt eller ikke, sier han.

Liten del av omsetningen

Det er i dag flere butikker som tilbyr kredittkjøp.

Norges største elektronikk-kjede, Elkjøp, tilbyr finansiering via DNB-eide Cresco til nominell rente på 9,9 prosent per år, etableringsgebyr på 299 kroner og månedlig administrasjonsgebyr på 50 kroner.

Kommunikasjonssjef i Elkjøp Nordic, Øystein Schmidt, sier til E24 at betalingsutsettelse er noe deres kunder gjennom flere år har sagt at de ønsker å ha muligheten til å benytte seg av.

– Tjenesten brukes ved et sted mellom 4 og 5 prosent av de handler som gjennomføres hos oss, og våre ansatte oppnår ingen personlig bonus ved å tilby kunder dette.

Les også

Tvangsinnkreving av gjeld har eksplodert

God info til de som benytter seg av tjenesten er veldig viktig for oss, og det er også opplæring av de ansatte som skal håndtere dette. Tjenesten er et samarbeid med DNB, og sammen med dem har vi kursing tre ganger i året. I tillegg har vi oppfølging internt hos oss både månedlig og årlig, samtidig som vi kjører gjennomganger av tjenesten jevnlig på de daglige morgenmøter i butikkene, sier han.

Ønsker rentetak

Forbrukerrådet sier at det også bør innføres et system for etablering av rentetak parallelt med gjeldsregistre.

Effekten av rentetak er ifølge Forbrukerrådet godt dokumentert av EU-kommisjonen, men påpeker at det må utredes hvor godt erfaringer fra Europa passer i det norske markedet.

Les også

Horne vil ha gjeldsregister på plass fra høsten av

– De som vi har vært begeistret over i flere år er det franske og det belgiske rentetaket som baserer seg på pengemarkedsrenten. I Finland har de nettopp kommet med et rentetak som er veldig enkelt, det er ikke lov å ta en rente på mer enn 50 prosent.

Ifølge Jensen har rentetaket i Finland bidratt til at sms-lån ikke har fått fotfeste i landet.

– Det vi ønsker er en diskusjon og en utredning om en av disse modellene kan passe i Norge, sier han.

Les også:

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold