Håper på nye verktøy for å snu eksporttrend: – Dette er ganske kritisk for Norge

Norsk eksport vokser i kroner, men vi mister samtidig markedsandeler.

Administrerende direktør Otto Søberg i Eksportkreditt Norge

Eksportkreditt Norge
Publisert:

– Norge har tapt halvparten av markedsandelen vår globalt de siste 20 årene (i volum, journ.anm.). Holder man olje- og gassnæringen utenfor er tapet litt mindre, men vi mener dette uansett er ganske kritisk for Norge, spesielt på lang sikt når oljenæringens betydning vil bli mindre i Norge, sier Otto Søberg, administrerende direktør i Eksportkreditt Norge.

Det statlige eksportfinansieringsselskapet har over tid sett på bekymring for det de mener er en trend med at norske eksportbedrifter mister markedsandeler globalt.

Selv om det går godt i norsk økonomi nå, mye takket være en investeringsvekst i oljenæringen, så mener selskapet at Norge trenger flere næringer å stå på også utover olje, offshore, shipping, prosessindustri og oppdrett.

Nå jobber Nærings- og fiskeridepartementet med en gjennomgang av hele det såkalte virkemiddelapparatet i næringspolitikken, som blant annet inkluderer Innovasjon Norge og Eksportkreditt.

Eksportkreditt kan i dag kun finansiere kundene av norske eksportører og verft, ikke eksportbedriftene direkte.

Otto Søberg håper at regjeringen i gjennomgangen sin også vil vurdere virkemidler som vil hjelpe eksportbedriftene i arbeidet med å skalere opp og internasjonalisere seg. Han mener gode løsninger, der man gjennom virkemiddelapparatet har tilgang på å finansiere investeringer og drift, særlig vil kunne hjelpe små og mellomstore bedrifter.

– Andre land har slike ordninger. Vi har noen tilgjengelige tiltak for finansiering av eksportbedriftene gjennom Innovasjon Norge i dag, men vi håper at gjennomgangen som Nærings- og fiskeridepartementet jobber med kan skape muligheter for dette, sier Søberg.

Selv om det er god pågang og høy aktivitet innenfor oppdrett, olje og shipping, er det ikke så høy aktivitet i andre segmenter:

– Vi ser at aktiviteten fortsatt er veldig havbasert i eksportnæringen. Vi skulle gjerne sett at vi får løftet frem flere næringer enn de fire store vi har, sier Søberg.

Les også

– Det er helt klart en anti-olje og gass-atmosfære nå

Merker havvind-interesse

En av bransjene som Eksportkreditt ser at norsk næringsliv kan ta en posisjon i er flytende havvind. De har allerede vært med på å finansiere rundt 20 servicefartøy som brukes i driften og vedlikeholdet av bunnfaste havvindmøller.

– Norge har alle forutsetninger for å bli ledende innen flytende havvind, som vi nok vil se en stor vekst i etter hvert som kostnadene blir mer konkurransedyktige, sier Søberg og trekker frem at Norge sitter på mye oljerelatert kompetanse innen rørledninger, kabler og flytende offshorekonstruksjoner som kan brukes her.

– Har dere fått noen søknader innenfor flytende havvind?

– Ikke foreløpig, men vi har møter med aktører som vil avklare finansieringsbildet for slike prosjekter, sier Søberg.

Største utbetaling siden 2015

Resultatene for andre kvartal er nå klare og de viser at det ble utbetalt 3,1 milliarder kroner i nye lån, noe som er det høyeste nivået i et enkeltkvartal siden 2015.

– Det er gledelig å se høye låneutbetalinger, som i hovedsak er knyttet til cruisefartøy som er overlevert i løpet av kvartalet. Samtlige nye låneavtaler signert i andre kvartal stammer fra segmentene shipping og fiskeri og havbruk, sier Søberg.

Antallet låneavtaler som ble signert steg også kraftig fra 1,4 til 5,7 milliarder kroner, målt mot samme periode i fjor. Antallet innkomne søknader falt fra 75 til 56 søknader, men summen det ble søkt om totalt sett endte relativt uendret på 64 milliarder.

Ifølge rapporten er det særlig «tre meget store enkeltsaker» som sørger for at kronesummen det ble søkt om ikke falt selv om antallet søknader gjordet det.

Tallene til Eksportkreditt fungerer som en relativt god temperaturmåler på aktiviteten i norsk eksport- og leverandørindustri.

Under oljebremsen kunne man se dette ved at antallet søknader, volum og lånesaldo ble påvirket. Ved utgangen av andre kvartal hadde Eksportkreditt lånt ut totalt 60,8 milliarder kroner, noe som er ned fra 68,1 milliarder på samme tid i fjor.

Utlånssaldoen vokste likevel med en milliard fra første til andre kvartal i år:

– Vi skal være forsiktig med å spå utviklingen i lånesaldo fremover, men vi har i alle fall brutt den fallende trenden i årets andre kvartal. Men vi lever svært godt med at kundene våre henter kapital fra andre kilder og førtidsinnfrir våre lån. Vi skal fungere som et supplement, og ikke en konkurrent, til norske banker. Samtidig forventer vi flere utbetalinger innen shipping i løpet av årets andre halvår, sier Otto Søberg.

Les også

Tror LNG vil gi varige, lave europeiske gasspriser: – Det er positivt for konkurransekraften

Norske rederier søker lån

Det statlige selskapet bidrar med rådgivning og finansiering til kundene av norske eksportbedrifter.

I tillegg til å finansiere utlendingers kjøp av norske produkter kan Eksportkreditt også finansiere produkter og fartøy som skal brukes i oljenæringen på norsk sokkel.

I fjor åpnet myndigheten i tillegg for en ny ordning, der Eksportkreditt fikk muligheten til å finansiere norske kjøpere som vil bygge fartøy til bruk i Norge på norske verft.

Totalt har det kommet inn 33 søknader på til sammen 8,9 milliarder kroner gjennom den nye ordningen, og det er særlig brønnbåter til oppdrettsnæringen, ferger og fiskebåter det søkes finansiering til.

I andre kvartal signerte Eksportkreditt den første låneavtalen under det nye regimet. Nergård Havfiske fikk et lån på 354,3 millioner for å bygge en hekktråler hos Vard Brattvåg.

1. juli gjorde Eksportkreditt den første utbetalingen under ordningen. Den var på 170,8 millioner og gikk til Sølvtrans som overtok brønnbåten «Ronja Explorer» som ble bygget ved Aas Mekaniske Verft i Vestnes.

– Skipsfinansieringstilbudet skal i løpet av nåværende halvår evalueres av vår eier, Nærings- og fiskeridepartementet. Uavhengig av hva konklusjonen blir er det liten tvil om at tilbudet har medført at flere skip kan bygges i Norge fremfor ved utenlandske verft – helt i tråd med intensjonene.

Les også

Giek ga null garantier i olje og gass i 2018: Fornybar kraft, elferger og cruise har tatt over

Les også

Eksportkreditt opplever søknadsvekst i og utenfor oljen: – Søknadsmassen har endret seg betydelig