Her er legitime grunner til å ha penger i skatteparadis

Panama Papers avslører at beløp i milliardklassen er skjult i skatteparadiser. Men du trenger ikke være skattesnylter for å ha penger på bok i utlandet.

– Det er i utgangspunktet ikke ulovlig å plassere penger i skatteparadiser, sier Ernst Ravnaas til E24, partner og skatteekspert i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange.

Søndag kveld publiserte Aftenposten de første artiklene i det internasjonale samarbeidet Panama Papers.

Lekkasjer fra advokatkontoret Mossack Fonseca i det mellomamerikanske landet avslører skjulte selskaper i navnet til en rekke maktpersoner verden rundt.

Aftenposten har som en del av opprullingen meldt at opptil 220 DNB-kunder har hatt penger plassert i Seychellene, etter å ha fått hjelp av Norges største bank.

Siden har også Nordea fortalt E24 at også de har hjulpet norske kunder med å etablere seg i skatteparadiser.

Bruker mellomstasjoner i tredjeland

Norfund, som er statens selskap for næringsinvesteringer i fattige land, bruker tredjeland som mellomstasjoner for om lag 40 av rundt 130 investeringer.

For investeringer i afrikanske land brukes Mauritius mye.

Grunnen er at landet har en velfungerende finanssektor og rettssystem, og dessuten har investeringsbeskyttelsesavtaler med afrikanske land, opplyser Norfund til E24.

Andre tredjeland som er benyttet i dagens portefølje er Guernsey, Luxembourg, British Virgin Island, Cayman Islands, Delaware (amerikansk delstat) og Bahamas.

Flere av disse landene er høyt på organisasjonen Tax Justice Networks målestokk over graden av hemmelighold.

Målestokken kalles Hemmeligholdsindeksen (Financial Secrecy Index) og 82 land er med i rangeringen.

– Norfund plasserer ikke penger i skatteparadiser. Alle våre midler går til det de skal: Investeringer i næringsvirksomhet i fattige land. Alle investeringer er organisert i lokale selskaper som rapporterer inntekter og betaler skatter og avgifter i tråd med lokale regler, sier avdelingsleder Strategi og Analyse Ola Nafstad i Norfund.

Han opplyser at når tredjeland brukes er det som en mellomstasjon for å sikre juridisk avtaleverk, tvisteløsningsmekanismer og så videre, som alle parter aksepterer.

Derfor gjør de det

– For Norfund dreier investeringer gjennom tredjeland seg hverken om skatt eller hemmelighold, men om muligheten til å kunne foreta egenkapitalinvesteringer i de fattigste landene, særlig MUL-land, sier Nafstad.

MUL-land er de minst utviklede landene.

I land med svake rettssystemer og/eller der det er fare for korrupsjon i rettsapparatet, er forvaltning og håndhevelse av lover og regler ofte ikke effektiv eller forutsigbar. Det er derfor ofte nødvendig at et tredjelands jurisdiksjon benyttes her, opplyser Nafstad.

– I slike land kan det være vanskelig for Norfund og våre partnere å sikre at rettslige grep kan gjøres ved økonomisk mislighold eller tvister. Dette utgjør en risiko som blir for stor for mange investorer og långivere, sier han.

Norfund investerer alltid sammen med andre investorer, og ofte gjennom strukturer eller fond som er satt opp av andre.

– Bruken av tredjeland gir Norfund et spesielt ansvar for å påse at vi har full innsikt i de transaksjoner som skjer og sikre at vi ikke på noen måte bidrar til skatteunndragelse eller ulovlige kapitalstrømmer, avslutter Nafstad.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Slik brukes skatteparadisene

Å ha en konto på Bahamas eller Seychellene trenger ikke automatisk bety at du har uærlige hensikter.

Det er flere ulike måter skatteparadiser brukes på av store, flernasjonale selskaper – på lovlig vis.

– Som regel betaler ikke de utenlandske selskapene skatt, og de har bedre vilkår enn de lokale selskapene, opplyser Guttorm Schjelderup til E24.

Schjelderup er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole og har forsket på internasjonal skattekonkurranse.

Han var i tillegg leder for Kapitalfluktutvalget.

– De utenlandske selskapene har ikke lov til å drive virksomhet lokalt i skatteparadiset, siden det vil være skadelig for det lokale næringslivet. De utenlandske selskapene er dermed holdningsselskaper, også kalt for skallselskaper.

Schjelderup lister opp en rekke eksempler på legitim bruk av skatteparadis (se faktaboks).

– Det problematiske ved slike plasseringer henger sammen med hva slags penger som plasseres der, hvorfor – og om man eventuelt gir myndigheter og forretningspartnere relevant informasjon.

Dette kjennetegner skatteparadis

– Generelt kan jeg si at et skatteparadis er karakterisert ved et todelt system; ett sett med regler for fastboende, og et sett med gunstige regler for utlendinger og deres selskaper, sier Schjelderup.

Han legger til:

– Et viktig trekk ved skatteparadisene er selskapene til utlendinger får skattemessig tilhørighet basert på styrets tilhørighet. Styremøter avholdes derfor gjerne i skatteparadiset, og styremedlemmer rekrutteres fra lokalbefolkningen, forklarer han.

– Mange skatteparadiser godtar stråmenn både som aksjeeiere og i styrer slik at hvis man ønsker det kan de som reelt sett styrer selskapet skjule seg. Og selskapsregistrene har ofte svært lite informasjon om selskapene.

Det er disse strukturene som i realitet gjør at eierforhold kan skjules, og forholdene er således lagt til rette for at de reelle eierne ikke skal kunne stilles til ansvar for beslutninger som er i strid med lover og regler i land eierne er hjemmehørende i.

Skatteadvokat Ernst Ravnaas utdyper:

– Myndighetene i skatteparadisene har historisk støttet opp under hemmelighold gjennom lovgivning og derigjennom sikret mye business til landene. Skatteparadisene blir en frihavn for personer og selskaper som av en eller annen grunn ønsker å operere uten at offentligheten får tilgang til informasjonen, sier Ravnaas.

– USA og EU har lagt betydelig press på skatteparadisene de siste årene, noe som gjør at mulighetene for innsyn gradvis muliggjøres. Konfidensialitetsbeskyttelsen slår stadig større sprekker.

På den andre siden:

– Det kan være et krav fra samarbeidspartnere at holdningstrukturer ligger i nøytrale tredjeland, spesielt i joint-ventures. Og bruk av skatteparadiser byr ofte på enklere etableringsprosesser som er et poeng i forbindelse med internasjonale transaksjoner, avslutter Ravnaas.

(Videoen under fra VGTV forklarer Panama Papers-avsløringene på 1-2-3)