Roboter vil ta over i matindustrien
Det betyr mindre behov for ufaglært arbeidskraft i fremtiden. Ufaglærte arbeidsinnvandrere kan tape på utviklingen, ifølge landbruks-forsker.
- Vi ser en trend med mer robotisering, og mer avansert råvarehåndtering matindustrien, sier forsker Ivar Pettersen ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf).
- Da trenger du folk med teknisk utdanning som kan betjene maskinene. Jeg tror det ligger en stor utfordring her for dem som mangler høyere utdanning, sier han.
Tradisjonelt har matindustrien tilbydd mange jobber uten krav til formell utdanning. Om Pettersen får rett vil det bli færre slike jobber i fremtiden.
Både kjøttprodusenten Nortura og fiskerikonsernet Nergård støtter opp om forskerens syn - de har begge planer om å satse stort på automatisering.
I matindistrien er det flere som vil satse. I Nilf-rapporten «Mat og industri 2013» sier 44 prosent av respondentene at de forventer større investeringer i 2013 sammenlignet med 2012.
Stadig mer robotisering
E24 skrev nylig om kjøttprodusenten Norturas planer om å fullautomatisere sin kyllingslakteri på Hærland slik at hele prosessen - fra slakting via skjæring til pakking - utføres av roboter på samme fabrikk. Det skal kunne slakte hele 12.500 kyllinger i timen.
Men det er ikke bare kyllingene som går en robotisert fremtid i møte.
Innenfor storfe, småfe og svin har Nortura gjort testforsøk på automatisering ved sine anlegg på Rudshøgda og Forus. På sikt vil de automatisere produksjonsprosessen her på samme måte som for kylling.
I fiskindustrien har Nergårdkonsernet lenge brukt maskiner som optisk leser av og automatisk fileter sild. Maskinene beregner hvordan silda kan skjæres optimalt. Nå satser de stort på ny teknologi for å foredle mer fisk her hjemme.
Man ser mye av det samme også i resten av landbruket - automatisert pakking av salat i plast med trykk er ett eksempel.
- Går ut over ufaglærte
- Vi må regne med at behovet for ufaglært arbeidskraft blir mindre. Det er ikke helt sikkert det går ut over norsk arbeidskraft, men det vil trolig gå ut over en del av de utenlandske sesongarbeiderne, sier Pettersen.
Som E24 skrev i starten av november, kommer nå hver fjerde sysselsatte i norsk matindustri fra utlandet for å jobbe. De aller fleste er ufaglærte.
Ifølge Pettersen må matindustrien nå gå i denne retningen.
- Et høyt lønnsnivå krever også innsparing av arbeidstimer. Og kundene krever bedre tilrettelagte råvarer, som filet i stedet for rund fisk, sier han.
- Styrker norsk industri
Men han mener utviklingen styrker det industrielle miljøet i Norge.
- Det er spesielt mye å hente på restråstoffene. Nå utvikles det teknologi som gjør at det som blir igjen når fisken er ferdig filetert, kan brukes i andre produkter. For eksempel kan ulike fettsyrer brukes, sier han.
Han trekker frem at det i dag sendes fryst rund fisk blant annet til Asia for å fileteres. Med ny teknologi kan fileteringen foregår her hjemme.
- Den nye teknologien har også et globalt marked. Både automasjonsteknologi og teknologi for utnyttelse av reststoffer, kan gi opphav til en internasjonalt konkurransedyktig leverandørnæring til matindustrien internasjonalt, sier Pettersen.
- Tvinges igjennom
Nergårdkonsernet er Nord-Norges nest største innen fangst, foredling og salg av fisk. Daglig leder Henning Grande i Nergård Sild er enig i at utviklingen i bransjen peker mot mer robotisering.
- Det tvinges mer og mer igjennom. Skal vi ha noe fiskeindustri i Nord er vi nødt til å automatisere. Ellers blir det for dyrt å drive, sier han.
Ifølge Grande er det av ulike grunner blitt vanskeligere å holde jevn produksjon uten maskiner.
- Da vil det automatisk bli behov for flere med teknisk utdannelse, mens behovet for ufaglærte synker, sier han.
Fiskerinæringen er den næringen som har flest arbeiderne fra utlandet - hele 41,6 prosent.
Banebrytende teknologi
I mer enn 12 år har de brukt fileteringsmaskiner for sild.
De har også en fileteringsmaskin som tar torsk og hyse. I januar skal denne suppleres med en robot som leser selve fileten optisk, og deretter bestemmer hvordan den skal plukke ut beina, og hvordan den best kan skjære til stykkene.
- Det er ganske banebrytende i norsk sammenheng. De siste årene har hvit fisk i stor grad blitt foredlet borte i Kina. Denne teknologien gjør at vi vil bli konkurransedyktige. Om vi ikke tar i bruk slik teknologi har vi tapt, sier han.
I tillegg jobber de med ny teknologi for å utnytte restråstoffet. Ettersom teknologien ikke er ferdigutviklet, vil ikke Grande gå i detalj om prosessen.
- Men jeg kan si at det ser veldig positivt ut, sier Grande.
- Automasjon et nøkkelpoeng
Nortura har igangsatt en total gjennomgang av hele industristrukturen innen rødt kjøtt - altså storfekjøtt, småfekjøtt og svinekjøtt. Målsetningen er at det skal bli mest mulig effektivt og produktivt.
- Her er automatisering av produksjonen et nøkkelpoeng, sier Kjell Rakkenes, som er konserndirektør for kommunikasjon, samfunnskontakt og mattrygghet i Nortura.
En del operasjoner er vanskelige å automatisere, blant annet på grunn av regelverk knyttet til dyrevelferd.
- Men det er helt riktig at det vil bli behov for flere med teknisk utdannelse. Det vil nok over tid gå på bekostning av ufaglært arbeidskraft, sier Rakkenes.
Han understreker at det fortsatt vil være et stort behov for faglært kompetanse knyttet til eksempelvis slakting og skjæring, og i form av veterinærer.
Færre, helautomatiserte fabrikker
De ønsker færrest mulig fabrikker, men de fabrikkene som blir igjen skal til gjengjeld være fullt integrerte - det vil si at robotisert slakting, skjæring og pakking skal finne sted på samme fabrikk.
- Folk snakker om behovet for importtoll, men det er produksjonskostnader og det særnorske kostnadsnivået som er hovedtrusselen mot industriell konkurransekraft. Norge har 60 prosent høyere lønninger i Norge enn EU-området. Da må vi være mer effektive og produktive, sier han.
Siden 2005 har selskapet redusert antallet fabrikker fra 50 til 27, og kuttet 1000 arbeidere. Samtidig har produktivitetsveksten vært på 63 prosent.
LES OGSÅ:
