Iskremboksen er 50% luft

Flere små iskremaktører mener de norske iskremkjempene sprøyter inn ekstra mye luft i iskremen, for å øke inntjeningen.

SMAK OG STEMNING: Trond Besserud-Thorsen (42), Anne Guro Besserud-Thorsen (37) og sønnen Theodor (1,5) var lørdag på Spikersuppa for ispising.
  • John Thomas Aarø
  • Eric B. Utheim
Publisert:

- Luft er jo gratis, så det er jo i de store isprodusentenes interesse å ha så mye luft som mulig, sier Hans Horneman ved den lille iskremprodusenten Rein Iskrem til E24.

Gigantene Diplom-Is og Hennig Olsen bekrefter at de har opp mot 50 prosent luft i sine iskremer, men nekter for at økonomiske motiver står bak.

Det er store forskjeller blant aktørene i iskrembransjen på hvor mye luft som benyttes i iskremen.

Det er særlig den billige isen som er av det luftige slaget.

- Der er omtrent halvparten luft, sier Hans Horneman fra Rein Iskrem.

Dyrere «billigis»

Iskrem oppgis som regel i volum og ikke nettovekt. Liter er den vanlige målebenevnelsen.

Landbruks- og matstudent Siri Helle har i sin Dag og Tid-spalte undersøkt prisforskjellene på luftig is, målt etter nettovekt.

LES OGSÅ: Svakt år for Diplom-Is

Som utgangspunkt brukte hun Hennig-Olsens billigprodukt Soft Shake, og en iskrem fra den lille iskremprodusenten Isrosa.

Iskremene koster i dag henholdsvis 108 og 121 kroner per liter.

Omregnet til vekt istedenfor volum, ble imidlertid billigisen plutselig dyrest.

- Prisen på liter og kilo ble veldig forskjellig, forteller Helle til E24.

Omregnet til nettovekt ble prisen for Soft Shake 168 kroner kiloen, mens premiumisen Isrosa kostet 139 kroner per kilo.

Helle mener det er påfallende at iskrem blir omsatt i liter mens produkter med tilsvarende konsistens selges per kilo.

- Resultatet viser at luft blir brukt for å redusere råvarekostnader og fylle opp isbokser, sier hun, og legger til.

- Isen fra Isrosa beviser at det er mulig å selge god iskrem med betydelig mindre luft enn det Hennig Olsen gjør.

- Fullstendig feil

Paal Hennig-Olsen, som er sjef for nettopp Hennig Olsen Is, en av Norges største iskremprodusenter, tar sterk avstand fra påstanden om at de bruker ekstra mye luft for å tjener penger.

- Det blir bare fullstendig feil, sier han til E24.

LES OGSÅ: Tidenes beste for Hennig-Olsen

Hennig-Olsen mener det er forskjellige tradisjoner når det kommer til å lage is.

VIKTIG LUFT: - Luft i iskrem spiller en viktig rolle, forklarer Paal Hennig-Olsen til E24. - Den bidrar blant annet til å skape god tekstur og konsistens, mener Hennig-Olsen-sjefen.

- Man tjener ikke mer penger om man bare sørger for å ha mye luft i isen. Det viktigste er å få en is som har en perfekt konsistens, som er god å spise og som tiner veldig fort. Vi gjør ikke dette for å tjene mer penger, men for å bedre kvaliteten, uttaler han.

- Hvor mye luft bruker dere i iskremen deres?

- Det varierer fra iskrem til iskrem.

- Men kan du si noe konkret om luftbruken i iskremen til Hennig Olsen. Hvor mye luft er det for eksempel i en toliters Sørlandsis med vaniljesmak.

- I den isen blander vi én liter luft, sier han.

- Altså er det 50 prosent luft i Sørlandsis?

- Ja.

Ingen krav til merking

Salgs- og markedsdrektør Eirik Kruse i Diplom-Is forteller til E24 at Diplom-Is forholder seg til statens forskrift til merking av is til punkt og prikke.

Kruse avviser kritikken om at de bruker mye luft for å tjene penger.

- I forskriften står det hvor mye man kan bruke, ikke hvor lite man må bruke. Dette er opp til hver enkelt leverandør, sier Kruse til E24.

- Per dags dato er det ingen krav til merking av luftandelen.

Han forteller Diplom-Is' tolitersis, som Hennig Olsens variant, inneholder 50 prosent luft. Han sier at Diplom-Is oppgir både liter og nettovekt på sine produkter.

- Vårt mål er å lage en is som inneholder mye deilig norsk fløte sammensatt med andre smaksaromaer slik at forbrukeren får et sluttprodukt de er fornøyd med, sier Kruse til E24.

Kruse avviser også at premiumsiser blir billigere når man tar høyde for luften, og viser til at mange premiumsiser opererer med akkurat like mye luft i sin is.

Lite luft

E24 har pratet med en rekke små iskremaktører, Charlottes Iskrem i Bærum, Rein Iskrem i Sør-Trøndelag og Isrosa i Kvinnherad.

MINDRE LUFT: Hans Horneman ved Rein Iskrem i Sør-Trøndelag opplyser at han bruker 30 prosent luft i iskremen.

Samtlige bruker 30 prosent eller mindre luft i sin is, og bruker dermed litt under halvparten så lite luft som i flere av Hennig Olsens og Dimplom-Is' kjente merker.

Ingen av de små iskremprodusentene er overrasket over resultatet Helle fikk i sitt eksperiment.

- Da er billigisen kanskje ikke så billig likevel, sier Øystein Skjæveland i Isrosa til E24.

LES OGSÅ: Diplom-Is legger ned i Brevik

Iskremens fiende

Anne Charlotte Bjerke ved Charlottes Iskrem opplyser at hun har 28,5 prosent luft i isen sin.

Hun forteller at det er to årsaker til at hun ikke har mye luft i iskremen.

- For det første får kunden mer is for pengene. For det andre mener jeg at mye luft i isen påvirker smaken, sier Bjerke til E24, og legger til.

- Oksygen er, sammen med varme, iskremens verste fiende. Man får en oksidert bismak i iskremen, mener hun.

Hun mener, som de andre små iskremprodusentene, at mye luft i iskrem ikke er nødvendig for å lage god iskrem.

- Is er is

Ingen av iskremprodusentene E24 har vært i kontakt med tror at nordmenn er innforstått med at det er forskjellige praksiser rundt hvor mye luft som brukes i iskrem.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SMAKEN VIKTIGST: - Det viktigste er at isen ser god ut, og at den smaker godt, sier Mette Hansveen (16) og Aina Ringvald (16) til E24. Venninnene hadde tatt turen til Aker Brygge for å spise en is på en solrik lørdag i hovedstaden.

- Det er få forbrukere jeg har vært i kontakt med som kjenner til luftproblematikken, sier Bjerke.

- Man tenker ikke så mye over det; en liter er jo en liter, legger hun til.

LES OGSÅ: Norske iskremfabrikker tjener penger

Hennig-Olsen tror ikke nordmenn vil bry seg nevneverdig om vekten på iskrem, eller at dette burde merkes.

- Is er is. Jeg tror de tenker at de skal ha en deilig is med god konsistens, sier Hennig-Olsen.

- Burde merket

Øystein Skjæveland i Isrosa kan imidlertid se for seg en ordning der man merker iskrem per kilo.

- Dette vil være en god måte å opplyse publikum om hvor mye de får igjen for pengene, sier Øystein Skjæveland til E24.

- Trenden går jo i den retningen at man skal opplyse mer og mer om innholdet, sier Skjæveland.

Trond Besserud-Thorsen (42), Anne Guro Besserud-Thorsen (37) og sønnen Theodor (1,5) var lørdag på Spikersuppa i Oslo sentrum, for å ta en is i sommervarmen (hovedbildet).

- Smaken og den stemningen man får ved å spise is, er det viktigste for meg, sier Trond Besserud-Thorsen til E24.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MERKER ISKREMEN: Anne Charlotte Bjerke ved Charlottes Iskrem har valgt å vektmerke iskremen - til tross for at dette ikke er pålagt.

De var ikke klar over at andelen luft varierer blant produsentene og merkene.

- Jeg synes de godt kunne merket det, men jeg vet ikke om det hadde gjort noen forskjell, sier Anne Guro Besserud-Thorsen.

Landbruks- og matdepartementet er ansvarlig for «forskrifter for produksjon, merking og omsetning av spiseis», som regulerer merking av isemballasje.

De var fredag ikke i stand til å gi en kommentar til E24 angående utformingen av forskriften, og eventuelle endringer av reglene.

LES OGSÅ:

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Brennhet måned for issalget

  2. Gjestekommentar: Nettopp fordi etsmart OL lønner seg

  3. For dyr OL-moro

  4. Dette må du passe deg for

  5. - Timing er viktig