Mener regjeringen har gjort 77-millioners regnefeil om klestollen: – Forstår ikke netthandelen

Virke har lenge vært frustrert over regjeringens behandling av handelsbransjen. Nå peker organisasjonen på det man mener er en regnefeil i statsbudsjettet, og viser hvor stor subsidieringen av netthandelaktører som Zalando faktisk er.

Administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen

Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Publisert:

Samtidig som mat- og drikkeprodusentene jublet over fjerningen av 350-kronersgrensen på næringsmidler, var det lite å juble over for den hardt pressede klesbransjen.

Her kom nemlig nyheten om at tollfri grense for handel i utenlandske nettbutikker av klær og tekstiler ble hevet fra 350 til 3.000 kroner.

I statsbudsjettet anslår regjeringen at staten vil tape 15 millioner kroner i tapte inntekter på endringen fra en potensiell innføring i april 2020, men det mener Virke er helt feil, og mener provenyeffekten vil være på 122 millioner kroner for hele 2020 og 92 millioner fra april.

Det betyr at det er en differanse på 77 millioner kroner i Virke og Finansdepartementets regnestykke.

– Det er en grov bom.

Det sier administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen, som synes regjeringens regnestykke er rart, og «ikke har noen rot i virkeligheten».

– Underlig

– Vi skjønner ikke det tallet finansdepartementet har lagt frem. Det er en underlig situasjon å være i. Til vanlig er det vi som kommer med forslag som vil gi staten mindre i inntekter, men nå er det altså motsatt, sier Horneland Kristensen som mener at tollfritaket bør fjernes eller avvikle hele tekstiltollen.

Regjeringen mener på sin side at tollfritaket trengs for at utenlandske selskaper skal ta i bruk en ny registreringsordning for merverdiavgift (VOSC) som skal gjøre fortollingsprosessen lettere for forbruker.

Det er kun hvis man registrerer seg i den nye ordningen at varene man sender til Norge ikke trenger å gjennomgå ordinær tolldeklarering og tollfritaket blir gjeldende.

I statsbudsjettet anerkjenner man at kleskjøp på nett vil bli billigere med den nye ordningen, og at det kan ha en konkurransevridende effekt, men dette ses på som nødvendighet for å få selskaper til å registrere seg i den nye VOSC-ordningen.

Les på E24+ (for abonnenter)

Hit kommer norske selskaper for å unngå døden

Gavepakke til Zalando

Virke har opplyst finanskomiteen på Stortinget og departementet om regnestykket de mener gir et galt bilde av hvordan tollendringen påvirker bransjen.

Organisasjonen som representerer brorparten av handelsnæringen i Norge mener også at inntekter til staten ville vært på 179 millioner kroner om man fjernet tollfritaket helt, som man har gjort for næringsmiddelindustrien (mat- og drikkebransjen).

Virke anser dette som nok et eksempel på at regjeringen ikke forstår varehandelen, og spesielt ikke netthandelens rolle i dette, ettersom det er nettopp netthandelen som utgjør den store forskjellen i regnestykkene.

For mens regjeringen har anslått effekten på statsbudsjettet basert på hva hver enkelt forbruker importerer hver for seg, har Virke regnet med omsetningen fra utenlandske netthandelselskaper som allerede er MVA-registrert i Norge, men som de mener også kan benytte seg av tollfritaket i den nye VOSC-ordningen.

Årsaken til dette er at organisasjonen mener «rabatten» nettaktørene får er så stor at selskaper vil foretrekke å være underlagt den nye ordningen (VOSC) i stedet for Merverdiavgiftsregisteret, hvor de er registrert i dag, ettersom det kun er i den nye ordningen tollfritaket opp til 3.000 kroner blir gjeldende.

– Vi mener at de ikke forstår bransjen når de kan legge frem et slikt forslag, og vi har jo vært tydelige på dette fra statsbudsjettet ble lagt frem, og har sagt klart ifra om hvordan dette vil slå ut, sier Horneland.

Les også

Alibaba solgte varer for 148 milliarder på 90 minutter

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet

Berit Roald / NTB scanpix

Finansdepartementet: Virke overdriver

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet mener Virke overdriver.

– Våre tall baserer seg på det som faktisk er innbetalt i toll fra forbrukere som importerer privat. Virkes tall er høyere blant annet fordi Virke ser ut til å ha tatt med omsetning fra nettbutikker som er momsregistrert i Norge, har lager og distribusjonsnett i Norge, og betaler moms og eventuell toll på tollbelagte varer på lik linje med norske butikker, sier han og legger til:

– Det blir ikke riktig, og jeg mener Virke overdriver effekten av tollfritaket i den forenklede ordningen.

Virke mener selv at netthandel fra aktører som Zalando og Boozt må inkluderes fordi det er urealistisk at de ikke vil benytte seg av tollfritaket.

Horneland Kristensen mener regjeringens holdning er nok et bevis på at varehandelen underprioritertes av regjeringen.

– Jeg tror en del andre næringer, om de sto i en så kraftig omstilling som varehandelen gjør nå, hadde fått mye større oppmerksomhet enn hva varehandelen får i dette tilfellet.

Det nye tollfritaket trer potensielt i kraft fra 1. april 2020.

– Hvis man tenkte at 350 kroner var vanskelig for bransjen, så kan man tenke seg hvordan 3.000 kroner vil føles, sier Horneland Kristensen mandag.