Professor om Innovasjon Norge: – Sterkt problematisk at en statsråd styrer på denne måten

En statsråds inngripen utenfor generalforsamling er særs uheldig, mener professor emeritus Jan Fridthjof Bernt.

GREP INN: Ifølge Aftenposten ba næringsminister Torbjørn Røe Isaksen beskjed til Innovasjon Norges styreleder om å utsette diskusjonen om selskapets administrerende direktør.

Foto: Heiko Junge NTB scanpix
Publisert:

Søndag kveld ble det kjent at styreleder Per Otto Dyb i Innovasjon Norge trakk seg med umiddelbar virkning.

Årsaken var ifølge Aftenposten at han mente næringsminister Torbjørn Røe Isaksen overkjørte styret i behandlingen av administrerende direktør Anita Krohn Traaseths stilling.

Nå vil opposisjonen på Stortinget vite om næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har brutt sentrale prinsipper for statlig eierskapsstyring i sin dialog med den nå avgåtte styrelederen.

– Opplagt ikke noen god styringsmetode

Professor emeritus Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen mener saken kan ses som en parallell til diskusjonen om beslutningsprosessen i sykehussaken i Møre og Romsdal, hvor helseminister Bent Høie ble anklaget for å ha grepet inn - uformelt - og instruert Helse Midt-Norge om hvor det nye sykehuset skulle ligge, Molde eller Kristiansund.

– Der var en sentral problemstilling forholdet mellom staten som eier og den ansvarlige ledelse av et helseforetak med klare regler i loven om hvordan eiermyndighet skal utøves, sier jusprofessoren.

Professor emeritus Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen.

Foto: Vidar Ruud NTB scanpix

Innovasjon Norge er organisert som et aksjeselskap hvor staten er majoritetseier, og på samme måte som i andre selskaper har statsråden ingen formell instruksjonsmyndighet overfor den ansvarlige ledelsen av selskapet, nemlig styret, påpeker Bernt.

– Det er både rettslig og organisasjonsmessig svært problematisk hvis en eier utøver styringsmakt uten å følge de reglene som er fastsatt i loven, om hvordan dette skal skje. Eiers styringsmakt skal utøves i generalforsamlingen. Hvis eier ønsker å instruere styret, må han ta det opp enten i en ordinær eller ekstraordinær generalforsamling. Mer eller mindre uformelle beskjeder direkte til styreleder om hva man ønsker er opplagt ikke noen god styringsmetode, sier Bernt, som er ekspert på forvaltningsrett.

Les også

Dyb hyret inn PR-byrå og advokat før han gikk av

Styringssignal

Professor Bernt sier det er flere grunner til at en slik inngripen er uheldig for eierskapsforholdet.

– Den ene er at når eier finner det nødvendig å gi et styringssignal til styret, er det et rimelig krav at han først drøfter spørsmålet innenfor de formelle rammene man har i generalforsamlingen, hvor både selskapets ledelse og andre aksjonærer kan gi uttrykk for sitt syn på saken. Deretter kan han så bruke sin flertallsmakt til å utvirke et vedtak i generalforsamling med instruks i styret. Dersom han i stedet bare gir sin instruks direkte til styreleder kortslutter han dette systemet, både når det gjelder saksbehandling og når det gjelder ansvarsforhold.

Dessuten er det uenighet om statsråden har gitt en instruks eller bare «et råd».

– Dette illustrerer hvor problematisk det er at man forsøker å etablere en slik uformell styringskanal til ledelsen. Dette kan man gå så mange runder man vil om, men når statsråden gir «et råd» til styreleder er det åpenbart ikke ment som en vennetjeneste, det er tale om et styringssignal som man forventer at styreleder skal rette seg etter. Statsråden har dermed egentlig truffet et vedtak i en svært viktig sak for selskapet, uten å ville ta ansvar for dette.

Les også

Konstituert styreleder i Innovasjon Norge: – Styret har tillit til administrerende direktør

Aksjeloven er klar

Professoren er klar på at det ikke finnes noen rettslige uklarheter i lovgivningen på dette punktet.

Vi har har ingen særregler om særlige styringskanaler der staten er eneeier eller dominerende eier, påpeker han.

– Aksjeloven forutsetter at det skal være tydelige ansvarsforhold, slik at når det skal treffes en beslutning om noe i bedriften, er det daglig leders eller styrets ansvar, hvis det ikke foreligger et formelt vedtak i generalforsamlingen. Statsråden må ikke styre på den måten han her gjør, det er uheldig som styringsmodell, og det er sterkt problematisk fordi det er en form for ansvarspulverisering som strider mot både aksjeloven og gode prinsipper for eierstyring.

– Minner om SSB-saken

Professor Tor W. Andreassen ved Norges Handelshøyskole (NHH) sier at saken også minner om SSB-saken fra 2017, hvor finansminister Siv Jensen kalte SSB-sjef Christine Meyer inn på teppet etter at planene om omorganisering i forskningsavdelingen i SSB ble kjent, og ba om at det ikke ble gjennomført.

Professor Tor W. Andreassen ved NHH.

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix

– Det minner litt om Meyer-saken i SSB. Det er veldig uheldig at vi har en regjering med statsråder som er så «trigger happy», sier Andreassen.

Han tror samtidig at Anita Krohn Traaseth ikke blir sittende lenge som administrerende direktør i Innovasjon Norge.

– Når et samlet styre vil diskutere hennes rolle, tror jeg hennes dager er talte. Og så tror jeg Torbjørn Røe Isaksen vil få kritikk i Stortinget, fordi han har intervenert på en utilbørlig måte. Jeg tror ikke argumentet hans holder vann heller, om at det handler om at ikke styreleder og daglig leder skulle byttes ut samtidig.

Næringsministeren: Styrets ansvar

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen skriver følgende i en e-post til E24 via departementets kommunikasjonsavdeling.

– Det er alltid styret som har ansvar for ansettelsesforholdet til daglig leder i et selskap. Det gjelder også i Innovasjon Norge. Vi har ikke endret holdning til dette. For om lag to uker siden meddelte valgkomiteen nå avgåtte styreleder Per Otto Dyb, at han ikke ville bli innstilt til gjenvalg.

– Siden det ville bli skifte av styreleder, ga vi uttrykk for at ansettelsesforhold til daglig leder bør håndteres av den styrelederen som skal samarbeide med daglig leder i neste periode, og ikke av den som vil gå av om kort tid. Det er bred enighet i Stortinget om prinsippene for statlig eierstyring. Vi følger disse prinsippene. Jeg skal selvfølgelig svare på alle spørsmål fra Stortinget så raskt og grundig som jeg kan.