Sysselmesteren om forholdet til Barentsburg: – I et godt ekteskap vil det alltid være gnisninger

LONGYEARBYEN (E24): Norges øverste representant på Svalbard foretrekker at innbyggerne setter et hjerte rundt det de sier og gjør.

Sysselmester Lars Fause utenfor kontorbygget på Skjæringa, et lite høydedrag over Longyearbyen.
Publisert: Publisert:

Lars Fause åpner døren fra kontoret sitt og kommer ut før han tar en u-sving.

– Ja, da var det deres tur.

Fause har hatt en møtetung dag, som vanlig.

Den relativt ferske sysselmesteren – en tittel som fortsatt fører til tungekrøll for innbyggerne i Longyearbyen – tiltrådte 1. juli 2021.

I løpet av det drøye halvåret har han tatt imot godt over et dusin ambassadører på det romslige kontoret oppe på Skjæringa, høydedraget nord for sentrum av Longyearbyen.

Som statsforvalter og politimester – Norges regjerings øverste representant på Svalbard – er det lite som unnslipper hans bord, særlig i turbulente tider.

De siste ukene har det vært boikott av russiske bedrifter, håndhevingen av våpenloven, stigende oljepris, opplæring av turguider, søk- og redningsarbeid og aldri så lite diplomati overfor nabobyen Barentsburg.

Les også

Boikott av russere på Svalbard kan være i strid med loven

Følg loven og gjør hva du vil

– Alle henvendelser til sysselmesteren forventer et orakelsvar. Jeg har fullmakter som statsforvalter og politimester, og i det ligger svaret at det har jeg ingenting med, sier Fause om boikotten av russiske bedrifter i Barentsburg.

– Så dreier samtalen seg over til råd, for jeg bor jo i Longyearbyen, og så svarer jeg som en advokat ville gjort at hva Reiselivsrådet og private organisasjoner gjør er innenfor den frie vilje, den frie markedssituasjon. Hvor de henter goodwill er opp til dem å bestemme.

Fause har jusutdanningen sin fra Universitetet i Tromsø, og har jobbet som politifullmektig, politiadvokat og dommerfullmektig før han ble statsadvokat ved Troms og Finnmark statsadvokatembeter – så advokatsvar, det kan han.

– Og hvilke vurderinger de gjør innenfor sitt domene har jeg ingenting med, det er den private handlefriheten som gjelder, sier han.

Så har Fause likevel tillatt seg å gi noen råd om boikotten, sukker han.

Sysselmesteren opererer ofte som mottak for spørsmål fra befolkningen, men kan ikke alltid svare.

– Og det er at om man setter et hjerte rundt sine beslutninger og uttalelser, og sier at det er en vanskelig situasjon for alle, så er det å foretrekke, fremfor ytringer som kan oppfattes negativt.

– Norge er et fritt og selvstendig land. Gjør hva du vil så lenge du ikke krenker straffelov og bestemmelser, hold deg innenfor lover og regler.

– Er boikotten lov?

– Det er ting jeg ikke har noe med. Nede [på fastlandet] har vi konkurranselov og tilsyn, det er de som passer på alt det der. Det er regler for mye, men som jurist skal ikke jeg kunne svare på hva folk bør gjøre i alle situasjoner. Sett deg inn i reglene og følg dem.

– Men du kan si at det ikke er lov å stjele på butikken?

– Ja, men da viser jeg til norsk strafferett på den. Så dette er ikke så konkret som du sier. Hvis noen spør meg hvor fort de kan kjøre mellom byen og flyplassen? Da sier jeg følg fartsgrensen. Følg veitrafikkloven. Så når de spør om de kan ha boikott eller ikke, så sier jeg «følg veitrafikkloven».

Var preget av mistenksomhet

Over 50 nasjonaliteter er samlet blant de rundt 2.400 innbyggerne i Longyearbyen. I nabobyen Barentsburg, 50 kilometer sørvest, bor rundt 380 mennesker hvor brorparten er ukrainere, og resten russisk.

Barentsburg drives av det statseide russiske gruveselskapet Trust Arktikugol, som eier både gruvedrift og turisme. Men byen er like fullt på norsk jord, noe som gjør den til et geopolitisk interessepunkt.

– Hvordan vil du beskrive forholdet mellom Longyearbyen og Barentsburg i dag?

– Det har vært et godt forhold. Jeg var her som assisterende sysselmann for 12 år siden, og opplevde at forholdet var litt mer preget av mistenksomhet og motsetninger enn det er i dag.

I alle fall tiden frem til krigen brøt ut har Fause opplevd at ting har vært bedre, sier han.

– Det har vært lettere og enklere med dem enn det var for 12 år siden.

Så invaderte altså Russland nabolandet Ukraina den 24. februar.

– Jeg har selvfølgelig fått mine instrukser både fra polaravdelingen og fra Utenriksdepartementet. Jeg fikk instrukser både før krigen brøt ut og etterpå, og det er den norske politikken jeg følger, sier Fause.

På spørsmål om E24 kan få se instruksene, finner sysselmesteren frem tre sammenstiftede ark datert 9. april 2019. Den ferskeste instruksen fra etter invasjonen, er ikke å se.
Lars Fause med deler av Longyearbyen i bakgrunnen.

– Hva er det Russland vil?

– Jeg har ikke andre tanker rundt det enn det som er mitt oppdrag, og det er stabilitet og langsiktighet og forutberegnelighet. Jeg antar at den russiske interesse også har vært det hele tiden. Og det ligger jo i å ratifisere traktaten, som de gjorde i 1935.

– Det har jo vært litt murring om den traktaten?

– Nå skal ikke jeg prate utenrikspolitikk, men i et godt ekteskap vil det alltid være en del sånne gnisninger. Det har det alltid vært, men jeg har ikke opplevd annet enn at den norske retningen og politikken har anerkjennelse hos generalkonsul Sergej Gushchin i Barentsburg. Altså stabilitet, forutberegnelighet og langsiktighet.

– Og jeg tenker at det vi gjør i dag kan vi bli påminnet om ett år eller to år, eller tre eller ti. Så det er viktig å gjøre de riktige tingene.

Norges øverste representant på Svalbard må ha litt diplomat i magen, men sier han stødig forholder seg til ordrene fra fastlandet.
Publisert:
Gå til e24.no