Russisk torsk for 1 milliard kroner i Norge: – Dette finansierer krigen

Ukrainske flyktninger ber Norge stoppe russiske trålere fra å levere fisk i Norge, men regjeringen vil ikke gripe inn.

RUSSETRÅLER: Denne uka losset den russiske tråleren «Kokshaysk» frossenfisk ved Troms fryseterminal i Tromsø.
  • Rune Ytreberg (iTromsø)
  • Lars Elvevold (iTromsø)
  • Ronald Johansen (iTromsø, foto)
Publisert:

Fem ukrainske kvinner går langs kaia i Tromsø, den viktigste havna for russiske trålere i Norge.

Tamara Hurianova (34) flyktet fra Kyiv og krigen i Ukraina, og ble overrasket da hun kom til Tromsø og oppdaget at Norge fortsatt lar russiske trålere levere fisk.

– Hvert bidrag til russisk økonomi koster liv. Selv om Norge skulle tape penger på sanksjoner, må vi finne løsninger som kan stoppe krigen. For vi kjemper for vår eksistens, sier Hurianova.

UKAINERE MOT RUSSETRÅLERE: Fra venstre: Salgsmanager Tamara Hurianova, student Tetiana Ivasiuk og politipsykolog Kristina Mzhelska flyktet alle tre fra Kyiv til Tromsø. Larissa Acharya (i blå jakke) og Albina Mahomedova (til høyre) er frontfigurer i Ukrainsk forening i Tromsø.

Ved en kai bak ryggen hennes på den andre siden av Tromsøysundet losser den russiske tråleren «Kokshaysk» frossenfisk ved en av byens to fryseterminaler.

Og dagen før losset russetråleren «Svyatov Spiridon» vel 230 tonn fisk verdt åtte millioner kroner. Med den fangsten passerte russetrålernes fiskelandinger i Norge 1 milliard kroner siden krigen startet.

Ingen av fiskerne på de to russiske båtene ønsker å snakke med iTromsø.

RUSSISK FLAGG: Den russiske tråleren «Svyatov Spiridon» (med russisk flagg) losset denne uka 230 tonn fisk verdt fem millioner kroner ved Tromsøterminalen nord på Tromsøya.

Én milliard til Russland

Siden 24. februar i år har russiske båter levert fisk i Norge for 1 milliard kroner, viser ferske tall fra Norges Råfisklag.

– Dette finansierer Russlands krig mot Ukraina. Vi forstår det er vanskelig, men Norge burde stoppe russiske leveranser av fisk, sier Albina Mahomedova.

Leder: Albina Mahomedova leder Ukrainsk forening i Tromsø.

Hun leder den ukrainske foreningen i Tromsø og har de siste månedene jobbet som tolk ved flyktningtjenesten i Tromsø for å hjelpe de 150 ukrainske flyktningene i byen.

Mange av dem er opprørte over at Tromsø hver uke tar imot flere russetrålere. Siden krigen startet har vel 50 russiske trålere levert fisk for 400 millioner kroner i Tromsø. Det gjør Tromsø til den viktigste enkelthavna for russiske fiskebåter.

– Vi forstår ikke hva Norge venter på. Norge burde prioritere menneskers liv foran «business as usual» med Russland, sier Mahomedova.

MILLIONVERDIER: Siden krigen startet har russiske trålere levert fisk for 400 millioner kroner i Tromsø og én milliard kroner i Norge. Her leverer russetråleren «Kokshaysk» en fangst verdt noen millioner kroner ved Troms Fryseterminal i Tromsø.

Vil ikke sanksjonere

På kaia til Troms Fryseterminal går truckene i skytteltrafikk for å ta imot fisken fra «Kokshaysk» og sette den inn på fryselageret. Her står fisken til de russiske rederiene får solgt fisken til kjøpere i Europa og Kina.

Fiskeriminister Bjørnar Skjæran var i Tromsø denne uka, og avviste på nytt at Norge kan nekte russiske fiskebåter å levere fisk i Norge.

– Vi står sammen med våre naboland og EU om de strengeste sanksjonene mot et enkeltland, de er rettet mot Putin, hans regime og folk rundt. Men vi er en rettsstat, og de som ikke har sanksjoner rettet mot seg, de har ikke sanksjoner mot seg, sier Skjæran til iTromsø.

– Norge fordømmer på det sterkeste Russlands militære angrep på Ukraina, men Norges naboskap med Russland krever noe kontakt og dialog også i denne situasjonen, legger han til.

NJET: Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran vil ikke innføre sanksjoner mot russiske fiskebåter. Denne uka gjestet han kaia til Tromsøterminalen, en av to fryseterminaler som tar imot fisk fra russetrålere i Tromsø.

EU og Norge har innført sanksjoner mot at russiske båter får anløpe havner, men russiske fiskebåter er unntatt fra disse sanksjonene.

Og Norge har en avtale med Russland om felles forvaltning av vår felles torskebestand i Barentshavet.

Frykter overfiske

Torsken i Barentshavet er verdens siste levedyktige torskebestand, og den viktigste inntektskilden til de fleste fiskerne langs norskekysten.

– Vi deler Barentshavet med Russland, om vi vil eller ikke. Det handler derfor om forvaltningen av fiskebestandene våre, som er selve livsnerven langs kysten. Uten samarbeid om forvaltning, forskning og kontroll, er det en risiko for at en bestand fiskes ned, sier Skjæran.

Norske sanksjoner mot russiske fiskebåter kan sette felles norsk-russisk forvaltning og kontroll av torsken i fare, ifølge fiskeriministeren.

– Overfiske vil kunne sette kystsamfunnene våre i en forferdelig situasjon. Forsvinner fisken, så forvitrer kystsamfunnene våre, sier han.

EKSPORT: Det hvite lasteskipet «Silver Gale» tar imot fisk fra fryselageret i Tromsø. Båten frakter fisken videre til havner i England eller Nederland, der fisken ofte sendes videre til Kina.

Rett ved «Kokshaysk» ligger det hvite lasteskipet «Silver Gale». Truckene kjører fisk ut fra fryselageret og over til lasteskipet, som frakter fisken videre til havner i England eller Nederland, før den som oftest sendes videre til Kina.

Så langt i år har russiske trålere levert fisk for 1,2 milliarder kroner i Norge, og mesteparten eksporteres videre. Ni av 10 russiske fisker er i transitt i Norge.

– Norge importerer om lag 10 prosent av fisken russiske trålere leverer i Norge, resten går i transitt og direkte til utlandet. Så at vi holder havnene åpne for fiskefartøy handler ikke om økonomi, men om bærekraftig forvaltning av fiskebestandene, sier Skjæran.

– Mye av fisken fra russiske trålere er i transitt og skal videre til andre land. Det får bli vurderinger disse landene må ta, legger han til.

TRANSIT: Mesteparten av den russiske fisken som landes i Tromsø og Norge, eksporteres videre på lasteskip til Europa. Her tar lasteskipet Silver Gale imot fisk fra fryselageret Troms Fryseterminal i Tromsø.

Skjulte inntekter

Verdien av de russiske fiskelandingene er egentlig høyere enn det som er registrert i Norge.

Når fisken leveres ved kai, settes verdien til den offisielle minsteprisen fisk minimum skal selges for i Norge. Den reelle markedsverdien de russiske rederiene får hos kjøperne i Europa og Kina er langt høyere.

BER OM SANKSJONER: Larissa Acharya er en av frontfigurene i Ukrainsk forening i Tromsø.

De ukrainske kvinnene i Tromsø håper at Norge sammen med andre land kan samkjøre sanksjoner mot russiske fiskebåter.

– Russlands krig må stoppes, og europeiske land må stå sammen. Krig og russiske sanksjoner gjør at folk i andre land betaler dyrt for økte priser på mat, gass og bensin. De er villige til å betale den prisen, sier Larissa Acharya.

– Kanskje den norske regjering kan hjelpe bedrifter som sier nei til å handle med russiske selskaper, legger hun til.

Skjæran avviser å innføre sanksjoner mot russiske fiskebåter, selv om han innrømmer at det er vanskelig å forutsi hvordan et havneforbud mot russiske fiskebåter kan påvirke fiskerisamarbeidet med Russland.

– Når vi har valgt å ha åpne havner for russiske fiskefartøy, er det fordi vi ser på det som en måte å hegne om fiskerisamarbeidet. Ved å stenge havnene, kan vi sette dette viktige samarbeidet som har vart i over femti år på spill. Og det ønsker vi ikke, sier Skjæran.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Sanksjoner
  2. Fisk
  3. Krig
  4. Fiskeri
  5. EU
  6. Russland
  7. Ukraina

Flere artikler

  1. Russiske trålere har levert fisk for 600 mill. til Norge siden krigen i Ukraina startet: – Vesentlig økt russisk omsetning

  2. Ukraina ba Norge strupe russiske fiskekvoter

  3. Norge stenger grensen og havnene for russisk transport

  4. Våpen og oljetankere

  5. Nederlandsk selskap: Gazprom kutter gassforsyningen