Helseministeren vil «gebyrfabrikkene» til livs

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har bedt Helsedirektoratet se på regelverket som gjør det mulig å tjene godt på betalingsgebyrer hos legekontorene.

Forbrukerrådet la tidligere i år frem en rapport med knusende kritikk av såkalte gebyrfabrikker og spesielt markedslederen i dette markedet, Convene Group.

Nå varsler helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) at hun vil be Helsedirektoratet se på bransjen.

– Det skal ikke være høy egenbetaling i vår felles helsetjeneste. Regjeringen ønsker en likeverdig og god offentlig helsetjeneste der betalingsevne ikke er avgjørende for om man oppsøker helsehjelp. Derfor vil jeg ta tak i dette, sier hun til E24.

«Privatisert gebyrmaksimering»

Ifølge Forbrukerrådet koster det mindre enn seks kroner for å sende en faktura i posten. Likevel blir man for eksempel etter en time hos fastlegen, bedt om å betale opp mot 100 kroner i såkalt fakturagebyr.

«I praksis har deler av primærhelsetjenesten utviklet seg til en arena for privatisert gebyrmaksimering», skriver Forbrukerrådet i rapporten som har fått navnet «Gebyrfabrikker».

De skriver at fakturaer som utstedes etter konsultasjoner med fastleger er den største bekymringen.

Det er betalings- og inkassoselskapet Convene Group som står i sentrum for kritikken fra Forbrukerrådet, som Dagens Medisin først omtalte. Forbrukerrådet skrev også et innlegg i Dagens Næringsliv om dette i juli i år.

Convene er dominerende aktør i det norske markedet, med en andel på nærmere 80 prosent.

Selskapet leverer betalingsautomater til legekontorene. Dersom pasienten betaler med en gang, eller i løpet av 24 timer, slipper man unna ekstra gebyr. Om man forlater legekontoret uten å betale, blir man normalt tilsendt en faktura. En digital faktura koster 71 kroner og en skriftlig faktura koster 81 kroner.

– Det er åpenbart langt over hva det koster å sende en digital faktura. Det reagerer vi sterkt på, sa forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket i forbindelse med utgivelse av rapporten.

Forbrukerrådet etterlyser regulering og foreslår en maksgrense på 35 kroner for fakturagebyrer.

De peker på at høye gebyrer rammer de med lav teknisk kompetanse eller pasienter som av ulike grunner overser betalingsautomaten etter legebesøket.

– Det er ikke vanskelig for alle pasienter, men 23 prosent av pasientene ender av ulike årsaker opp med fakturagebyr, sier forbrukerdirektøren til E24.

Hun sier at noen pasienter trenger hjelp av pårørende til å betale gjennom link i SMS og at andre overser eller glemmer den.

Foreslår maksgrense og vil gi bøter

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol er klar på at ingen grupper skal rammes av høye gebyrer i primærhelsetjenesten.

– Vi ønsker at betalingsløsninger skal være tilpasset alle brukergrupper og ikke medføre ekstrautgifter for noen av disse.

Forbrukerrådets forslag om et tak på 35 kroner for gebyrer for postlagte fakturaer, er det samme taket som for purregebyrer i inkassoloven.

Videre vil de ha forbud mot gebyr for digitale utsendte pdf-fakturaer.

– Vi mener at noe som koster null kroner å sende ut, bør koste null kroner. I tillegg vil vi at betalingsselskaper som bryter forbudet skal kunne sanksjoneres med bøter, sier Blyverket.

Helseministeren sier til E24 at helsedirektoratet skal vurdere Forbrukerrådets forslag.

– Jeg har mottatt rapporten fra Forbrukerrådet og vil be Helsedirektoratet om å vurdere forslagene de kommer med. Direktoratet vil også se på om denne faktureringspraksisen er i strid med regelverket og hvilke tiltak vi kan sette i gang for å unngå at pasienter belastes med urimelig høye gebyrer, sier Kjerkol.

– Feilaktige premisser

Administrerende direktør i Convene, Ingvill Hestenes, mener kritikken om at svake grupper rammes ikke er riktig.

– Det er en ærlig sak å ønske en lovendring, men vi synes det er synd at man baserer argumentasjonen på udokumenterte og på feilaktige premisser. Som for eksempel at det først og fremst er pasienter med lav digital kompetanse og kognitive utfordringer, eller nedsatt funksjonsevne, som blir belastet med fakturagebyrer.

– Faktum er at pasienter over 65 år er de som er flinkest til å betale for seg. Og våre tall viser at det er menn mellom 20 til 45 som velger å utsette betalingen og dermed får tilsendt faktura.

– Vil ta tak i dette

Direktøren i Forbrukerrådet mener Convene har en uforholdsmessig kort betalingsfrist.

– De andre betalingsleverandørene gir gjerne 48 timers frist og lar det ikke gå automatikk i å sende ut fakturagebyr. Hvis Convene virkelig hadde ønsket å gjøre det så enkelt som mulig å betale burde selskapet tilbudt eFaktura, sier Blyverket.

Hestenes sier at Convene tilbyr flere gebyrfrie betalingsalternativer.

– Vi utvikler kontinuerlig gratis betalingsløsninger slik at hver pasient kan velge den som passer best for seg. De aller fleste velger derfor gebyrfrie alternativer som kort-, kontant- eller mobilbetaling, mens et mindretall velger å få tilsendt faktura. Her er det viktig å understreke at de aller fleste som mottar faktura velger det selv, noe Forbrukerrådet ser bort fra i sin rapport, sier Hestenes.

– Dersom pasienten velger å ikke benytte gebyrfrie betalingsløsninger som kort-, kontant- eller mobilbetaling, og heller ønsker å utsette betalingen for å få tilsendt faktura, blir de belastet et gebyr for denne tjenesten.

På spørsmål om hvorfor Convene ikke tilbyr eFaktura som et alternativ, svarer Hestenes at det blant annet skyldes lav etterspørsel.

– Vi har et bredt utvalg av betalingsløsninger innen de bransjene vi leverer til. I helsesektoren tilbyr vi i dag fire ulike betalingsløsninger for pasienter: kort, kontant, mobil eller faktura. Vi opplever svært liten etterspørsel etter eFaktura akkurat innen helse, og tror at det er fordi vi har betalingsløsninger elektronisk gjennom både SMS og mobil som forenkler betalingen for sluttbruker, sier Hestenes.

– Ignorerer regelverket

Blyverket mener Convenes betalingssystemer er i strid med regelverket. Hun forklarer at regelverket slår fast at pasientene ikke skal betale for legekontorenes administrative systemer og at det bare er tillatt å pålegge gebyr hvis pasienten ønsker faktura. Dersom de får faktura, skal de kun betale for de faktiske kostnadene for utsendelsen.

– Convene ignorerer fastlegenes regelverk. Istedenfor har selskapet laget en forretningsmodell der pasientene, som ikke klarer å slippe unna Convenes fakturafelle, betaler så mye at legekontoret i stor grad slipper å betale for tjenesten. Samtidig sitter Convene igjen med superprofitt.

Blyverket forklarer at Convenes praksis skiller seg fra andre aktører ved at de lar pasientene betale for betalingssystemet. Hun sier at Forbrukerrådets erfaring er at andre betalingsleverandører baserer på inntektsmodellene på at kundene (legekontorene) betaler for tjenesten.

Til E24 sier Ingvill Hestenes i Convene at fakturagebyret deres er på samme nivå som det andre bransjer operer med og at det skal dekke IT-systemene, utsendelseskostnaden og videreutvikling og drift av systemene.

Hun understreker at de vil innrette seg etter en eventuell lovendring.

– I tillegg kreves det ansatte for å håndtere henvendelser på kundeservice samt for å håndtere de lovmessige forpliktelsene som påhviler et fakturering- og innfordringsselskap. Dersom det blir en lovendring så vil naturligvis innrette oss etter det.