IMPACT-TECH: Det nye begrepet dekker teknologi som "utgjør en forskjell". Joséphine Goube har sammen med 15.000 innovatører og teknologer gått sammen om å lage teknologiske løsninger for å hjelpe flyktninger. Her ser vi flyktninger og migranter ta seg over en elv på grensen mellom Hellas og Makedonia i mars 2016.

Foto: Visar Kryeziu AP
Det Nye Norge

Det nye Norge, kommentar Ida Faldbakken: ImpactTech vil ta Norge i riktig retning – hvis ikke nisseluen skygger for fremtidsutsiktene

Millenials og ImpactTech vil ta Norge i riktig retning – hvis ikke nisseluen skygger for fremtidsutsiktene.

  • Ida Faldbakken
    Journalist
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Akkurat nå brukes noen av de heteste buzzordene i teknologiverdenen om løsninger som dytter verden i positiv retning. «CleanTech» om miljøteknologi, «EdTech» om utdanning, og «HealthTech» om helserelaterte løsninger. Dette er arenaer som tiltrekker seg enorme investeringer – og noen av verdens skarpeste hjerner.

I påsken fikk jeg mail fra én av dem.

Mailen var på engelsk, og lød som følger: «Jeg så arrangementet ditt, hvordan kan jeg hjelpe?»

Kvinnen som skrev dette er Joséphine Goube – en 28 år gammel CEO som for andre år på rad står på Forbes Magazines prestisjefulle liste: «30 under 30».

Det er ikke uten grunn. Under seg har Joséphine nemlig et verdensomspennende nettverk bestående av 15.000 innovatører og teknologer, som sammen engasjerer seg for å lage teknologiske løsninger for å hjelpe flyktninger – også kalt «RefugeeTech».

Slike løsninger, sammen med miljø-, helse- og utdanningsløsninger sorterer inn under det vi kan kalle «ImpactTech» – teknologi som virkelig utgjør en forskjell, enten det er for naturen eller mennesker på flukt.

Jeg er overbevist om at teknologi med positivt «impact» er noe vi kommer til å se mye mer til fremover – og at ImpactTech kan være med å sikre Norge en posisjon blant verdens mest produktive land. Her er ett eksempel:

I mai deltok Joséphine på tech-konferansen Katapult Future Fest i Oslo, der hun jobbet sammen med norske programmerere, teknologer, folk fra UN Women og Innovasjon Norge for å finne ut hvordan blokkjede-teknologi kan brukes i humanitært bistandsarbeid.

Josephine Goube

Et mildt sagt bra initiativ, som jeg håper vil inspirere andre, og som kanskje kan bidra til å ta Norge i en ny retning. For landet vårt har nemlig alle forutsetninger som skal til for å lykkes med ImpactTech og investeringer knyttet til dette. I tillegg er både tiden og teknologien på vår side:

Ifølge analysebyrået Morgan Stanley ønsker nemlig hele 84 prosent av millennials-generasjonen at bærekraft skal være en del av grunnlaget for deres investeringer. Til sammenligning er det kun 66 prosent av deres foreldre som ønsker det samme. Denne hurtig voksende investeringsstrategien kalles «Impact Investing», og for dette området peker alle piler oppover.

I løpet av de neste årene vil nemlig astronomisk pengesummer overføres fra baby boomer-generasjonen til millennials. Ifølge millennials-rapporten fra Deloitte er det snakk om svimlende 41 billioner – ja det er billioner, som i tusen milliarder – dollar som vil overføres fra foreldregenerasjonen i løpet av de neste tiårene.

Det samme vil også skje i Norge. Dette vil gjøre millennials til den rikeste generasjonen noensinne, og når noen av disse verdiene skal investeres ønsker altså millennials å putte pengene sine i noe som gir avkastning – også utenfor lommeboken.

Som et eksempel rapporterer The Global Impact Investing Network, i samarbeid med J.P. Morgan og britiske myndigheter, at såkalt impact investeringer har steget fra 10,3 til 77 milliarder dollar – og det i løpet av bare to år.

Kort fortalt ligger det masse penger der ute som, litt naivt sagt, ønsker å bli investert i noe «grønt, snilt og fint».

Det er nesten blitt en floskel, men jeg mener ImpactTech faktisk kan bli noe av det Norge kan leve av i fremtiden.


Kort fortalt ligger det masse penger der ute som, litt naivt sagt, ønsker å bli investert i noe «grønt, snilt og fint»

Vi står ikke lenger trygt på oljen, og risikoen for å tape i kappløpet om å skape nye næringsområder er høyst reell. Mange av disse vil bli skapt innenfor miljø-, helse-, jordbruks- og utdannelsesteknologi, og her har teknologien er nå kommet dit at det er mulig å investere i skalerbare løsninger, samtidig som det er mulig ha en finansiell avkastning. Norge kan ta en posisjon innenfor bærekraftige løsninger, og skape innovasjon som også kan hjelpe andre.

Statlige initiativer kan selvsagt bidra, men skal vi nå FNs bærekraftsmål innen 2030 vil store deler av den teknologiske innovasjonen som trengs måtte utvikles av private. Da trengs også privat engasjement, både på utvikler- og investeringssiden. Akkurat på det siste skorter det litt, men jeg tror norske millennials vil komme sterkt på oppløpssiden.

Nordmenn har både teknologiforståelse og dugnadsånd – og naturressursene og folkene som trengs. Slenger vi på noen ordninger som for eksempel startup-visa slik som Estland og Canada opererer med, så er vi kanskje klare for morgendagen.

Her kan du lese mer om

  1. Det Nye Norge
  2. Hellas
  3. Canada
  4. Innovasjon Norge
  5. Olje og gass
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Fremtiden kan reguleres, men ikke forbys

  2. – Kanskje litt naivt

  3. «Digitalt ekspresstog til hele landet»

  4. Annonsørinnhold

  5. E24 med ny debattserie: Slik skal vi sikre at Norge vokser – også etter oljen

  6. – Et laboratorium for velferdsstaten