Supernettverket:<br />- Blir du «filthy rich»?
- Andreas ThorsheimAndreas Thorsheim er gründer og daglig leder i solcelleselskapet Otovo. Han er tidligere produktdirektør i Opera Software og har hatt flere topplederroller i Schibsted.
I Norge er situasjonen denne: Klassereisen er kort, men den er vanskelig.
Den norske debatten dreier seg om lengden på klassereisen, altså hvor store forskjeller vi tillater i samfunnet vårt.
Den burde dreier seg om hvor lett klassereisen går, altså hvor stor sosial mobilitet vi har.
Jo flere som får muligheten til å lykkes - jo bedre.
Norge er jevnt
Hvis du i Norge tjener under 215.000 kroner i året, er du blant de ti dårligst betalte prosentene. Tjener du over 700.000 er derimot ni av ti dårligere betalt enn deg.
Forholdstallet mellom de to lønningene er omlag 3. Sverige og Danmark er jevngode med Norge. I USA er tallet over 5 og i Mexico hele 11.
Dermed er vi et av verdens minst klassedelte samfunn, ifølge økonomen Timothy Smeeding.
Det er i seg selv bra. Det skaper stabilitet, kan gi økt økonomisk vekst, og kan også være et politisk mål i seg selv.
Streik på klassereisen
Men Norge er også et samfunn med fastsementerte klasser.
Bare én av åtte sønner av fedre som tjener 274.000 og mindre (den fattigste femdelen), vil ta steget opp og tjene 490.000 (den rikeste femtedel).
Et annet eksempel: Tar vi fem sønner av fattige fedre (som tjener under 274.000), er det større sannsynlighet for at alle vokser opp og blir fattige, enn at én tar skrittet opp og tjener 490.000.
Dette er dårlig - og gjør at den sosiale ulikheten som finnes her blir verre.
Eliten bevarer seg selv
E24 og VG dokumenterer denne helgen hvor tette bånd det er mellom Norges rikeste arvinger. Artikkelserien viser hvordan nettverk går i arv.
NHH-professor Kjell G. Salvanes forteller fredag at klasseskillet i Norge øker, og at eliten bevarer sin posisjon ved å knytte tette bånd mellom de etablerte familiene.
- Det er mindre sannsynlig for menigmann å bli "filthy rich" i Norge, sier han.
Det er irriterende.
I Norge har seks av de ti rikeste skapt formuene sine selv (Fredriksen, Hagen, Thon, Røkke, Johansson og Reitan) - det langt mer enn hva som er tilfellet hos våre svenske og danske naboer. Dette dekker over at den såkalte lange sosiale mobiliteten er dårlig i Norge.
Ved å parre seg med seg selv, sørger overklassen for ikke å bli vannet ut. Som et vellykket gen føres rikdommen videre til neste generasjon. Til det benyttes sportsklubber, ball og universiteter - alle med prefikset elite.
Dette er fornuftig for eliten, men usunt for samfunnet.
Move on up
Med stor sosial mobilitet er sosiale forskjeller mindre viktige - for man kan komme seg ut av elendigheten.
Det burde man i Norge ta inn over seg - den norske klassereisen kan godt bli lenger om den samtidig blir enklere.
Suksess er bra, og jo flere som får muligheten til å ta sjanser og lykkes, jo bedre. Hvis prisen å betale for at flere skal kunne lykkes er at samfunnet blir mer ulikt er det ok.
Få deg en hårklipp. Få deg en jobb. Legg ut på reisen.
Les mer fra denne artikkelserien - som går på E24 gjennom hele helgen:
- Supernettverket:Familiene er gode for 160 milliarder
- Forstå saken: Slik laget vi analysen
- NHH-professor: - Nettverkene øker klasseskillet
- Unge Høyre-lederen: - Jeg lar meg ikke provosere av at folk er rike
- E24-kommentaren: - For vanskelig å bli "filthy rich"
- Personvern: - Du lager mappa di sjæl
KJØP VG på LØRDAG
... OG LES HVEM SOM ER MEST SENTRAL I SUPERNETTVERKET
Til forsiden