SKIPSTUNELL: Illustrasjon av utløpet på den 1,8 km lange skipstunnelen ved Stad.

KYSTVERKET

Skipstunell nå!

Kan vi ikke snart få bygget denne skipstunellen? Det foreligger 17 rapporter om saken. Vi trenger ikke 17 rapporter til.

  • Elin Ørjasæter
    Elin Ørjasæter
    Elin Ørjasæter var frem til juni 2012 konsulent i PR- og informasjonsbyrået Burson-Marsteller. Hun er tidligere E24-kommentator, og jobber nå som foredragsholder og forfatter. Hun har tidligere vært personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. «Lederboka, hodejegerens beste tips» og den humoristiske selvbiografien «Det glade vanvidd» er to av hennes bøker. Født: 25. februar 1962 Avhengig av: Kaffe og Twitter. Drømmebil: Mini Roadster cabriolet. Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små. Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash. Beste bok: «Borgerkrigen» av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Kysten utenfor Stad er Norges farligste kyststrekning. I vikingetiden foretrakk man å dra båtene over eidet på land, fremfor å seile over Stad.

Ideen om en tunnel for båter går 130 år tilbake, og på 1980-tallet fikk planene nytt liv. Og dermed startet utredningene, hele 17 i tallet. Foreløpig.

Kystverket konkluderte nylig med at tunellen ikke bør bygges, fordi sikkerheten på havet er blitt bedre. I 2008 konkluderte Det norske Veritas stikk motsatt. De mente risiko, miljø og transportpålitelighet ville gjøre tunellen samfunnsøkonomisk lønnsom.

Tunellen vil koste om lag to milliarder. Det er en region som bidrar med store eksportinntekter som ber om en slik sum. Og her er tre grunner til at de bør få det:

For det første: Hensynet til industrien. Den er avhengig av gode transportårer. Vestlendingene står bak et utall bedrifter som konkurrerer internasjonalt og som gjør det med bravur. Det minste de burde få som takk for innsatsen er den skipstunellen de ber om.

Stadtunellen vil gi forutsigbarhet. Riktignok kan de fleste skip runde Stad også ved storm, men lasten kan bli skadet, og da forsvinner jo hensikten. Risikoen gjør at mange i dag velger å la godset gå på vei og ikke på kjøl.

HURTIGRUTA: Illustrasjon av et gjennomsnitt av den 1,8 km lange skipstunnellen ved Stad.

KYSTVERKET

Den andre grunnen er hensynet til reiselivet. Hurtigruta er Norges udelt mest spektakulære reisemål.

En skipstunell vil bli enda en attraksjon for cruiseturistene, samtidig som tunellen gir mulighet til en hutigbåt mellom Bergen og Trondheim.

En forretningsmann fra Herøy, Norges største offshorekommune, kan reise langt mer behagelig til Bergen med hurtigbåt enn med et utall stopp og bytter mellom bil, buss og fly, som i dag.

Også pendling mellom Nordfjord-regionen og Sunnmøre kan bli langt lettere med hurtigbåt.

Den tredje grunnen til å bygge tunellen er ikke fundert i økonomi, men i følelser. Den vil bli et nasjonalt monument: Verdens første skipstunell.

Er det noe vi trenger i en globalisert tidsalder, så er det noe norskt å være stolte av. Noe som peker fremover og er inkluderende. Bunad, 17. mai og folkeeventyr peker bakover, og er ekskluderende.

Å forvente at en irakisk guttunge skal elske norske troll og gamle treski er mye forlangt. Men han vil garantert synes det er spennende å kjøre båt rett inn i fjellet.

Dette er ikke en bagatell. Innvandringen er en av Norges største utfordringer. Vi vil være halvannen million innvandrere i 2048 (ifølge SSB), et svimlende tall. Landet fragmenteres. Vi trenger noe som binder oss sammen igjen.

Norskpakistanere går ikkepå ski. De går på NTNU.

Mjøsbrua, Lærdalstunnellen og Atlanterhavsveien: Alle er nettopp slike nye, felles stolthetsprosjekter. Det er rotekte norskt, samtidig som det appellerer også til våre nye landsmenn. Norskpakistanere går ikke på ski. De går på NTNU.

«Det er på tide å løfte frem sterke bilder av oss selv, med en tydelig og appellerende identitet,» sa professor Nina Witozek til A-magasinet i 2009, og fortsatte: «Da kan ikke Norge bare tilby en suppe av forståelse, offentlige kontorer, likestilling og noen stønadskroner.»

Nettopp. Verdens første skipstunell er viktig for flere enn vestlendingene. Den er selve symbolet på landet vårt, med ville kyster, høye fjell og dype fjorder.

Operaen, denne bleke etterlikningen av sentraleuropeeisk kutlur, kostet mellom fire og fem milliarder kroner å bygge, og koster hvert år 470 millioner bare å drifte.

Er da ikke industrigründerne og sjøfolkene på Vestlandet verdt to milliarder?

Kutt utrednings-tøvet nå. Sett i gang byggingen.

Følg Ørjasæter på Facebook eller Twitter.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. E24

Flere artikler

  1. Stad skipstunnel dyrere og dyrere

  2. Betalt innhold

    Har ingen tro på at det vil gå slike båter gjennom Stad skipstunnel

  3. Betalt innhold

    – Stad skipstunnel er en investering i det Norge skal leve av i fremtiden

  4. Nå skal Stad skipstunnel bygges - ordføreren lover vikingskip på åpningsturen

  5. Tror skipstunnel kan stå klar i 2023