Kommentar: Tid for norsk digital industri

Digitalisering er kjernen i den norske omstillingen. Regjeringens industrimelding bør bli startskuddet for en kraftfull digital opprustning.

Digitalisering er en like revolusjonerende kraft som elektrisiteten, bilen og telefonen var i sin tid. Forskjellen er at utviklingen i dag går raskere. Når næringsminister Monica Mæland legger frem sin industrimelding på torsdag er det i en tid der verdens største børsnoterte selskaper er digitale.

Å bygge fremtidens industri vil i stor grad dreie seg om å legge til rette for industrielle leveranser gjennom tjenester støttet av enorme datasentre. Frem til nå har dette berørt få norske næringer. Medieselskaper som Schibsted og teleselskaper som Telenor har kjent på kroppen hvordan Facebook, Apple og Google har endret deres forretningsmodeller. Det siste året har delingsøkonomiaktører som Uber og AirBnb utfordret transport- og reiselivsnæringen. De aller fleste næringer vil få lignende utfordrere. De dyktigste selskapene tar del i dette og skaper selv de nye mulighetene som digitalisering gir.

Sterke norske industriaktører som Kongsberg Gruppen, Telenor, DNB, Aker, Yara, Statoil og DNV GL ser at digitaliseringen er av stor strategisk betydning for dem og tar grep. Den erkjennelsen har vært drivkraft for etableringen av Digitalnorway– Toppindustrisenteret AS, et næringslivsdrevet initiativ for å bygge norske digitale vinnere blant store så vel som små virksomheter og nystartede bedrifter. Samlet bak dette initiativet står 12 av Norges største virksomheter og 12 av Norges viktigste universitets- og forskningsmiljøer.

Regjeringens industrimelding bør gi et sterkt insentiv for å styrke digitaliseringen av norsk næringsliv. Næringsminister Monica Mæland har det siste halvåret vært tydelig på at norsk næringsliv må digitalisere for å overleve. For å lykkes med dette trenger vi i Norge en fremvekst av det vi kan kalle den nye digitale industrien – og kompetanse som utvikles i slike miljøer. På dette området er våre naboland kommet vesentlig lengre – her er gode insentiver, risikokapital og erfaringsutveksling avgjørende.

Norge har et godt utgangspunkt. Som privatpersoner er nordmenn er i verdenstoppen med å ta i bruk digitale tjenester. Vi har en instituttsektor med som har hatt en unik rolle i å anvende forskning i utvikling av nye norske næringer. Norge er trolig også i verdenstoppen i å bygge et digitalt lag utenpå eksisterende virksomheter og forretningsmodeller.

Det er imidlertid langt færre eksempler på at Norge går i front med å utvikle fremtidens digitale forretningsmodeller tuftet på data, nettverksarkitektur og automatisering. Evnen til å prosessere store mengder data i sanntid bringer bransjer og selskaper sammen og får etablerte kostnadsstrukturer til å kollapse. Konsekvensen er at makt forflyttes.

Verdens digitale lokomotiver leder an i dette kappløpet. Årlig utfører disse tusenvis av eksperimenter for å sikre at de tar sin del av den neste innovasjonsbølgen. Utgangspunktet er gjerne tilgang til en stor mengde data, og suksessfaktoren er ofte rask uttesting av nye løsninger mot brukere. Dette ser også de store norske aktørene.

I Kongsberg Gruppen er data kjernen i produkter og tjenester innen forsvar, romfart og energi. I avanserte offshore-fartøy føres 70 prosent av alle genererte data gjennom deres systemer og løsninger.

Telenor jobber nå for at data skal legge grunnlaget for fremtidens kundesystemer og kundebehandling. Parallelt etablerer selskapet en plattform for tingenes internett og satser på kunstig intelligens.

DNV GL, DNB, Schibsted og flere andre har også ambisjoner om å gjøre en forskjell gjennom å etablere egne plattformer eller å bygge nye digitale økosystemer. Selv store norske industriaktører vil trenge samhandling med andre – ofte utenfor egen bransje. For å lykkes må vi derfor i langt større grad dele kunnskap og data på tvers av etablerte selskaper, næringer og kompetansemiljøer – og binde dem sammen på tvers av Norges geografiske skillelinjer.

Næringslivet gjør nettopp dette gjennom Digitalnorway – Toppindustrisenteret AS. Her skal verdensledende digitale kompetanse kobles med Norges unike naturressurser, gode råvaretilgang og verdensledende nisjekunnskap. På den måten skal vi skape en ny generasjon norske vinnere.

For å til dette er vi også avhengige av at myndighetene ser og agerer på det digitale skiftet. Uten myndighetenes forståelse og tilrettelegging for digital industri, vil kampen bli vanskelig å vinne. Derfor må også regjeringens industrimelding vise tydelig at norsk industri handler mer om samarbeid og teknologi enn bransjer og tradisjoner.

Av Walter Qvam, Digitalnorway – Toppindustrisenteret AS og Håkon Haugli, Abelia