Rødt ber «dagligvarebaronene» gå med underskudd

I stedet for å videreføre kostnadsøkninger til kundene, burde dagligvarekjedene avlyse de varslede prisøkningene og gå i minus om nødvendig, mener Rødt. Næringsministeren vil heller ha bedrifter som betaler skatt.

– Det er ingen naturlov at dagligvarebaronene er de eneste som skal skjermes i en stor krise. Spesielt ikke når man tenker på at familiene bak har blitt flere titall milliarder kroner rikere gjennom pandemien, sier Rødt-politiker Marie Sneve Martinussen.

Ferske inflasjonstall viser at prisene på mat og drikke økte med 6,5 prosent i 2022. Det var mer enn den generelle inflasjonen i Norge.

Torsdag kalte statsrådene Vestre og Borch dagligvareaktører inn på teppet for å be dem forklare saken – og at matprisene er varslet å øke enda mer om noen uker.

Der fortalte Norgesgruppen at kostnadene «er gått i taket» og at de tjener mindre penger nå.

Sneve Martinussen mener de burde tjene enda mindre.

Ikke rakettforskning

– Det er ingen naturlov som sier at de skal opprettholde høye marginer nå som råvareprisene øker. Butikkene burde kutte sin egen bunnlinje, fremfor å velte kostnadsøkningen over på vanlige forbrukere.

– Kjedene sier jo at de allerede tjener mindre. Mener Rødt at de bør tape penger i en periode?

– Halvårsresultatene så bra ut for mange. Og nå er tilfellet at folk flest taper kjøpekraft. Når kjedene, spesielt Norgesgruppen og Rema 1000, eies av familier som ifølge Kapital er blitt mange milliarder kroner rikere gjennom pandemien, så er det ikke noe problem om de må tære litt på egenkapitalen i Rødts øyne.

– Kan ikke det få negative konsekvenser for drift, deriblant for grønn innovasjon?

– Det er jo ikke rakettforskning å drive dagligvare i Norge. Det er veldig få selskaper som kontrollerer markedet og som uansett vil tjene gode penger i tiden fremover.

– Hvorfor retter dere pekefingeren kun mot det siste leddet i verdikjeden, altså kjedene?

– Vi retter gjerne fingeren mot Orkla og store matvareprodusenter også. Men det vi er helt sikker på er at første del av verdikjeden, altså bøndene, er de som i lang tid har tapt på situasjonen i norsk dagligvare.

– Ingen mistenkeliggjøring

Å be dagligvarekjedene om å gå med underskudd er ikke noe næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) vil gjøre.

– Nei, alle private bedrifter bør gå med overskudd. De bør bidra til å betale skatt, til å investere i arbeidsplasser og på den måten finansiere verdens beste velferdsstat, sier han til E24.

Vestre sier at han tilhører et parti som er opptatt av at verdiene må skapes før de kan deles.

– Mens Rødt er mer opptatt av å dele ut verdiene.

At han er kritisk til Sneve Martinussens utspill betyr imidlertid ikke at ikke aktørene bør vise samfunnsansvar og strekke seg så langt de kan for ikke å øke prisene mer enn det som er absolutt nødvendig, poengterer Vestre.

– Det budskapet oppfatter jeg at alle de aktørene vi har møtt i dag har oppfattet. Det har ikke vært noen mistenkeliggjøring, men hyggelig dialog om et alvorlig tema.

En myte

– Det er en myte at vi har høye marginer i dagligvarebransjen, svarer kommunikasjonssjef Øyvind Breivik i Rema 1000-eier Reitan Retail.

Han påpeker at driftsmarginen til Rema 1000 Norge i gjennomsnitt har vært 3,8 prosent de siste 15 årene.

– Gjennomsnitt for alle næringer i Norge har samtidig vært 10,6 prosent, ifølge SSB. Det er nesten tre ganger så høyt.

– En sunn velferdsstat er avhengig av et næringsliv som går med overskudd for å sikre nåværende arbeidsplasser og for å kunne investere for fremtiden.

Bård Gultvedt, direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt i Norgesgruppen, svarer på sin side følgende:

«NorgesGruppen har redusert lønnsomhet og opplever som mange andre store kostnadsøkninger knyttet til strøm, transport, emballasje osv.»