Folkefinansieringens mørke side
Stadig flere kaster seg på folkefinansiering. Men som E24s avsløring viser, er investorene utsatt om de ikke får vite omfanget av risiko.
- Sindre HeyerdahlKommentator
Innsamlinger formidler penger til kjæledyr og Ukraina. Men såkalt «crowdfunding» er også i økende grad et nytt tannhjul i norsk økonomi. Og mye av folkefinansieringen ender som lån til eiendomsprosjekter.
De strengt regulerte bankene sitter fortsatt på det aller meste av utlånene. Men folkefinansiering er i rask vekst. Og på lag med tidsånden.
Gitt at risikoen er håndterbar, kan man forstå hvorfor. Her kommer nordmenn med en investor i magen tidlig inn i investeringen. Renten som kan høstes i folkefinansierte prosjekter, ligger også ofte høyt over en traust og inflasjonstruet bankkonto.
Lot underslagsdømt låne 160 millioner fra norske småsparere
Og godt over forventet årlig realavkastning i aksjemarkedet.
Det er også mulig å forstå hvorfor vi har fått stadig flere plattformer som fremmer slik folkefinansiering. Aktørene får en del av utlånskaken i et ekspanderende marked. I frontlinjen av delingsøkonomien.
De som skal sette pengene i arbeid, kan samtidig spare tid. Og høste mye oppmerksomhet om nye prosjekter. Idealister som finner en digital og desentralisert økonomi appellerende.
En utvikler som står fritt, vil nok likevel ofte foretrekke tradisjonell finansiering. Bank- eller obligasjonslån er gjerne billigere.
Men ville prosjektene som folkefinansieres ellers fått ordinær lånestøtte i banken, eller hos profesjonelle investorer? Svaret vil slett ikke alltid være ja.
Gratis penger på gaten finnes ikke. Den som jakter høy avkastning på sine penger, øker også risikoen.
Småsparere har heller ikke samme mulighet til å holde et selskap i ørene som en bank har. Folk flest kan ikke på egen hånd kreve en selskapsgjennomgang, sende inn en egen revisor – eller øke rentene.
Da er det desto viktigere at også mindre utlånere får vite om de iboende potensielle fallgruvene. Ingen prosjekter står godt rustet dersom selve grunnmuren bak rakner. Relevant risiko må på bordet. Hvem og hva går egentlig pengene til?
I E24s avsløring denne helgen brister det i fundamentet.
E24s undersøkelser viser at over 16 prosent av alle pengene som plattformen Monio har lånt ut, har gått til selskaper kontrollert og ledet av én mann.
Totalt har selskapet formidlet 160 millioner kroner til utvikler Viggo Amundsens eiendomsprosjekter i Trondheim.
Amundsen har også vært å se i Monio-reklame, som en slags posterboy for folkefinansiering. Samtidig fikk investorene vite at Amundsen tidligere var innblandet i en konkurs som ledet til en domfellelse.
Men ikke mer.
Investorene har ikke fått vite om fengselsdommen for konkurskriminalitet. De fikk heller ikke vite at Amundsen alt før Monio-lånene hadde gått gjennom 11 konkurser. Eller at han satt i konkurskarantene i samme periode som han mottok millioner i lån.
Monio selv opplyser at de ikke kjente til underslags-dommen og omfanget av konkursene Amundsen har vært involvert i.
Den informasjonen burde selvsagt Monio hatt. Investorer som låner ut via en plattform, må kunne stole på at prosjekter er undersøkt til bunns. Og gir investorene er godt bilde av investeringsrisikoen.
Plattformen kunne også trukket i nødbremsen før. Pengekranen ble holdt åpen med stadige refinansieringer. Gamle lån ble finansiert med nye investorpenger. Selv med mange eiendomsprosjekter utsatt, holdt det kortsiktig liv i virksomheten.
Men en slik runddans av gjeld og nye investorer kan vanskelig fortsette lenge. E24 har sett dokumentasjon på at minst fem av selskapenes lån har forsinkede betalinger til investorene. Ett av Amundsens selskaper har for øvrig bygget seg opp over 100 betalingsanmerkninger.
Nyboligsalget fortsetter nedover: – Blant de svakeste vi noen gang har sett
Tidevannet hever alle båter. Folkefinansiering av eiendomsprosjekter har tatt av, hånd i hånd med stadig økende norske boligpriser.
Men vi kan også få langvarig fjære. Nyboligmarkedet er nå mer utsatt enn på mange år. Salget av nye boliger raste med 50 prosent i desember i fjor. Samtidig jekkes stadig forventningen til nye rentehevinger opp.
En god del folkefinansierte boligprosjekter kan stå mer utsatt fremover. Vi kan få den første store testen av modellens holdbarhet i nedgangstider.
For en del av de som har investert via Monios plattform, er testen allerede godt i gang. Resultatet hittil står til stryk.
Båten lekker allerede.
