Boligskatt-forslaget ville gitt Askill (39) en skatteregning på over 14.000
Mens deler av eiendomsbransjen er i harnisk over forslaget, er Askill Halse (39) positiv til økt boligskatt.
Skatteutvalget vil gjeninnføre en årlig skatt på «inntekt av egen bolig» for alle. Forslaget har blitt dømt nord og ned av flere aktører i eiendomsbransjen, og flere venter at det vil bli skrinlagt av regjeringen.
– Jeg mener det er flere gode grunner taler for økt beskatning av boliger, sier Askill Halse, som selv har vært boligeier i ti år.
39-åringen er utdannet økonom, jobber som forsker på Transportøkonomisk Institutt (TØI), er styremedlem i NTL Forskningsinstitutter og Radikalt Økonominettverk, og bor i en leilighet på Tøyen i Oslo.
Da han i 2020 solgte sin første leilighet, etter åtte års botid, hadde den doblet seg i verdi fra 1.750.000 kroner til 3,5 millioner kroner.
– Jeg tror ikke jeg slo markedet, men det var en grei avkastning, sier han.
Så mye – og lenge – må du spare for å kjøpe bolig i byen
Skatteregning på over 14.000
Halse kjøpte samme år leiligheten på Tøyen for 6,5 millioner kroner. Skatteutvalget foreslår at det skal betales 22 prosent skatt av én prosent av boligens formuesverdi.
Skatteutvalgets forslag til boligskatt ville gitt 39-åringen en skatteregning på 14.300 kroner i året. For enkelhets skyld tar denne beregningen utgangspunkt i kjøpesummen.
– Et slikt grep ville slått ut ganske mye også for meg. Prinsipielt er jeg likevel tilhenger av økt beskatning av boliger, fordi dagens skattefordeler forsterker forskjellene mellom folk. De som har mest penger fra før, har mulighet til å kjøpe store og dyre boliger, betale lite skatt for det, og ta ut store gevinster som følge av økte boligpriser, sier Halse.
– Videre fører det til at folk putter mer av egne penger i bolig fremfor å gjøre andre investeringer. Det gjør det vanskeligere for de som står utenfor å komme inn på boligmarkedet, sier han videre.
Eksperter etter rentebeslutningen: Dette skjer i boligmarkedet
Utvalget foreslår at personer som bor i en kommune med kommunal eiendomsskatt, som Oslo, skal denne kunne trekkes fra den statlige eiendomsskatten.
Beholder gevinsten ved salg
Skatteutvalget vil at gevinster ved salg av «reelle primærboliger», slik Halses Oslo-leilighet helt åpenbart er, fortsatt skal skjermes for beskatning.
Ved et eventuelt fremtidig salg ville han fremdeles sittet igjen med gevinsten. Utvalget gjør heller ingen endringer i rentefradraget.
Halse synes det er synd at få politiske partier går inn for økt boligskatt.
– Men jeg kan skjønne at det av politiske grunner vanskelig lar seg gjøre. Politikerne har en krevende oppgave med å få folk til å se og forstå helheten i skattesystemet, mener han.
Skatteutvalg forslår arveskatt og høyere moms. Men det blir store lettelser også.
Kritikken har heller ikke latt vente på seg.
– Vi har et velfungerende boligmarked som tjener samfunnet godt. Det bør ikke utsettes for radikale eksperimenter med skatt og prisregulering, uttalte Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglingsforbund i en kommentar til boligskatten.
Interesseorganisasjonen Huseierne mener utvalgets skattegrep ikke er i tråd med Støre-regjeringens skatteløfter i Hurdals-plattformen.
Kutter i inntektsskatten
Samtidig som utvalget foreslår økt skatt på bolig, vil det også kutte i inntektsskatten. Personer som Halse, som har en lønn under 1,4 millioner kroner, ville med Skatteutvalgets forslag få en skattelettelse på mellom 14.700 og 15.100 kroner.
– Personlig synes jeg ikke skattenivået i Norge er altfor høyt. Men hvis man skal redusere skattenivået, er ikke skatt på inntekt det dummeste stedet å kutte, mener han.
I den opprinnelige artikkelen fremkom det ikke at intervjuobjektet Askill Halse er styremedlem i NTL Forskningsinstitutter og Radikalt Økonominettverk. Dette ble endret klokken 21.06.
