Coronastøtten: 3,12 milliarder støttekroner kunne vært tilbakebetalt

Rundt 30 prosent av kontantstøtten til bedriftene under coronapandemien kunne blitt tilbakebetalt uten at selskapene hadde endt med underskudd. – Politikerne er på bærtur, sier investeringsdirektør.

Publisert:

Hotellene ble truffet hardt da pandemien stengte ned landet. I mars 2020 stengte hotellkjeden Scandic 60 av hotellene de hadde i Norge. Selskapet endte det året 453,8 millioner i minus.

Året etter endte helt annerledes for Scandic – for første gang siden 2015 leverte de et positivt årsresultat.

– Det positive resultatet i fjor skyldes at vi opplevde et godt andre halvår, der lange perioder uten restriksjoner og nedstengninger førte til økt etterspørsel og stor aktivitet på hotellene våre. Vi var også svært effektive i drift, sier finansdirektør Snorre Moe i Scandic Norge.

Les på E24+

Hotellkongen fikk 850 millioner kroner i koronastøtte fra nordiske land

Ifølge E24s utregninger er Scandic selskapet som kunne betalt tilbake nest mest kontantstøtte i 2021 med 18,6 millioner kroner. De fikk i fjor 170,3 millioner i støtte. De 18,6 millionene tilsvarer årsresultatet til bedriften.

– Jeg mener det blir feil å se på det enkelte regnskapsår, i stedet bør man se på hele pandemiperioden under ett, sier Moe.

Scandic eies 100 prosent av Scandic Hotels AB Holding som har hovedkontor i Stockholm.

De fleste gikk med overskudd

I fjor avslørte E24 at over halvparten av bedriftene som fikk støtte i 2020, kunne tilbakebetalt hele støttebeløpet og fortsatt unngått tap.

Ifølge E24s nye utregninger kunne 3,12 milliarder av 10,32 milliarder kontantstøttekroner som ble utdelt de to pandemiårene, vært tilbakebetalt uten at bedriftene fikk negativt årsresultat.

Mesteparten av støttekronene gikk til bedrifter som gikk i underskudd de to årene.

Det var langt færre bedrifter som fikk støtte i 2021 sammenlignet med året før, men trenden var likevel den samme – de fleste bedriftene som fikk støtte endte med et positivt årsresultat.

– Det ville vært bra om bedriftene som kunne greid seg med mindre støtte hadde tilbakebetalt hele eller deler av støtten, men vi kan ikke forvente at de gjør det, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved UiO etter å ha sett tallene.

– Disse bedriftene har tapt på pandemien, og det var ikke noe krav om tilbakebetaling.

Holden ble oppnevnt av den forrige regjeringen til å lede utvalget som skulle vurdere de økonomiske tiltakene og de samfunnsøkonomiske effektene av tiltak for å begrense coronasmitten.

Steinar Holden, professor ved Økonomisk institutt, UiO, under Arbeiderpartiets nyttårskonferanse i 2015.

Han sier samtidig at han mener det var fornuftig med støtteordninger av typen man hadde for næringslivet under pandemien, for å dempe langsiktige virkninger.

– Men det burde vært gitt mindre støtte til store bedrifter, fordi de kan i stor grad skaffe finansiering på andre måter, sier han.

E24 har tidligere skrevet om hvordan det gikk med bedriftene som fikk støtte i 2020 – der halvparten av bedriftene som mottok kontantstøtte endte med et bedre årsresultat i 2020 enn i 2019.

Dagens Næringsliv har omtalt lignende tall.

Har ikke vurdert tilbakebetaling

Finansdirektør Snorre Moe i Scandic Norge sier at bransjen deres kanskje var den som ble rammet hardest av nedstengningene og restriksjonene under pandemien.

– Jeg synes det er rett og rimelig at staten støttet en bransje som i praksis var ilagt næringsforbud i store perioder. Støtten bidro til at vi unngikk ytterligere oppsigelser, sier han.

Moe sier videre at de er veldig takknemlige for den økonomiske støtten bransjen fikk under pandemien.

– Har dere betalt tilbake eller vurdert å tilbakebetale noe av støtten dere fikk i 2021?

– Underskuddet for Scandic Norge i pandemiperioden mellom mars 2020 og februar 2022 er på om lag 1,1 milliarder kroner. Mottatt statlig støtte ligger i overkant av 500 millioner for denne perioden. Det negative resultatet for Scandic Norge i pandemiperioden er betydelig, og tilbakebetaling har derfor ikke blitt vurdert.

Moe trekker også frem at Scandic-konsernet har hentet inn ekstern kapital fra eierne gjennom en nyemisjon innhenting av kapital på 1,8 milliarder svenske kroner, et konvertibelt lån på 1,6 milliarder svenske kroner, og økt kredittrammene hos bankene med 1,1 milliarder svenske kroner.

– Scandic har dessuten gjort store innsparinger og effektiviseringer, og fått reduksjon i husleie og tilførsler av statlig støtte i samtlige land der konsernet har virksomhet, legger finansdirektøren til.

Scandics hotell på St. Olavs plass i Oslo.

Kritisk til hotellstøtte

I desember 2020 sa investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, at støtten til hotellgiganter, som Scandic, burde vært kraftig kuttet. To år senere står han fortsatt ved det:

– Jeg synes Scandic er et godt eksempel på at hele ordningen med å gi penger til selskaper var feil. Scandic gjorde veldig riktige beslutninger – de tok en beslutning i april 2020 om å hente inn penger og i tillegg ordnet de lånefasiliteter på mer enn en milliard. Allerede i slutten av april hadde de planene klare og pengene kom inn i mai.

Les også

Skatteliste-toppenes selskaper fikk millioner i kontantstøtte

Næss sier selskapet var handlekraftig og gjorde det børsnoterte selskaper skal og har mulighet til å gjøre – de hentet inn kapital.

– De pengene de fikk fra den norske staten er det sikkert godt bruk for, men de fikset egentlig det hele selv. Så det er et godt eksempel på at kapitalmarkedet fungerer. De hadde egentlig greit seg fint selv.

– Når du ser på den norske delen av Scandic så har det vært triste tall der hele tiden, inntil i 2021 hvor de gikk i pluss, fortsetter han.

Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea under en konferanse i 2017.

– Politikere på bærtur

Robert Næss synes det er merkelig at politikerne under pandemien plutselig begynte å dele ut penger til bedriftene, og at det virker som de fortsetter å gjøre det nå med strømstøtten.

– Politikerne er på bærtur. Det er lett å synes synd på bedrifter som går dårlig, sånn har det alltid vært – noen bedrifter gjør det dårlig og noen gjør det bra. Det er synd på de som gjør det dårlig, men det er ikke samfunnets oppgave å fordele. Det er som en fotballkamp – du kan ikke gi penger til laget som taper bare for at det er synd på dem. Det må være noen som vinner og noen som taper, sier han.

Les også

Da staten åpnet corona-lommeboken

– Skjult støtte

E24 har tidligere skrevet om hvor mye staten brukte på karantenehotell – der flesteparten av rommene sto tomme.

Investeringsdirektøren forteller at hoteller som Scandic i tillegg til å få direktestøtte fra staten har fått en annen type støtte gjennom refusjoner for karantenehotellrom:

– Det er enda en ting med Scandic: De har også fått støtte gjennom det jeg vil kalle skjult støtte – de tjente jo også penger på hotellrom bestilt for covidisolasjon som ikke ble brukt.

– Vi bisto myndighetene med beredskapen under pandemien og var vertskap for karantenegjester på flere hoteller. Vi ble kompensert for rom som ble tatt av markedet og ikke kunne selges til ordinære gjester, sier finansdirektør Snorre Moe i Scandic.

Ifølge E24s beregninger basert på innsyn fra norske kommuner fikk Scandic-hoteller totalt betalt 372 millioner kroner fra staten for karantenehotellrom.

Summen er det kommunene har betalt hotellene for å fungere som karantenehotell, og som kommunene igjen har fått refundert fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Beløpene kan være inkludert andre tjenester enn bare hotellrom, som vask, transport, vakthold, tolk og annet.

I februar i år spurte E24 Scandic om de kunne bekrefte eller avkrefte beløpet, men fikk beskjed om at de ikke kommenterer økonomiske forhold.

E24 har oversendt tallene til Scandic men selskapet har ikke bekreftet tallene. I det svenske selskapet Scandic Hotels Groups årsrapport for 2021 er det anslått at rundt 55 millioner svenske kroner av justert ebitdabrutto driftsresultat kan tilskrives karantenevirksomhet i Norge og gjelder inntekter fra rom som ikke ble brukt.

Publisert:
Gå til e24.no