NHO krever reallønnsnedgang etter kriseåret

Rammen for årets lønnsoppgjør må ligge under den anslåtte prisstigningen på 2,8 prosent, mener NHO. Det er LO helt uenige i.

Årets lønnsoppgjør blir tøft, tror NHO-sjef Ole Erik Almlid. NHO går inn i oppgjøret med krav om reallønnsnedgang.
  • NTB
  • Anders Nybakken Kvale
  • Eivind Bøe
  • Amalie Frøystad Nærø
Publisert:

NHOs representantskap vedtok torsdag sin posisjon inn mot årets lønnsoppgjør.

– Lønnsutviklingen må ivareta industriens konkurranseevne, er blant hovedpunktene.

NHO viser til at lønnsutviklingen hos handelspartnere i utlandet vil ligge på rundt 2,2 prosent, et godt stykke under forventet prisstigning på 2,8 prosent. Med andre ord tar NHO til orde for en reallønnsnedgang.

– Uenig i premisset

– I år må vi ikke ende opp med et oppgjør som sender flere ut i arbeidsløshet. Dette er den verste krisen siden andre verdenskrig. Lønnsoppgjøret må ikke bidra til å gjøre situasjonen verre. Alle forstår at dette er tiden for å sikre jobber, ikke motsatt, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NTB.

– Representantskapet hos oss var veldig samlet om at man må ha et oppgjør som gjør at vi får folk tilbake på jobb så fort som mulig. Alle må vise solidaritet med bedriftene og de som skal sikre at vi får folk tilbake på jobb. Man har kjent på i representantskapet at folk er litt lei seg over at mange ikke ser hvilken krise næringslivet står i, legger han til overfor E24.

LO klargjorde sine krav i midten av januar. Det viktigste for Landsorganisasjonen er å sikre kjøpekraften.

Avstanden mellom partene er dermed stor før forhandlingene starter 22. mars, med frist 25 mars. Om partene ikke blir enige, blir det mekling fra 9. april.

– Vårt utgangspunkt er kravet fra LOs representantskap, som er å opprettholde kjøpekraften. Så tar vi som alltid forhandlingene ved forhandlingsbordet, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til E24.

Hun legger til at LO imidlertid mener NHOs utspill trenger oppklaringer.

LO uenig

– LO er uenig i i selve presmisset motparten legger til grunn. Fordi det er feil.

– NHO viser til krisen vi står i og lønnsveksten hos handelspartnerne, men denne krisen handler ikke om norsk konkurranseevne mot handelspartnerne. LO legger alltid vekt på norsk konkurranseevne. Denne har styrket seg betydelig de siste årene, fortsetter hun.

LO mener at krisen ikke kan løses med reallønnsnedgang, og at man nå må sikre arbeidsplassene.

– Det kommer til å bli tøffe forhandlinger, sier Almlid.

Årets lønnsoppgjør blir trolig også farget av LO-leder Hans-Christian Gabrielsens plutselige bortgang denne uka.

Peggy Følsvik tar midlertidig over.

– Jeg snakket med Peggy i går. Jeg kjenner henne som tøff og tydelig og forhandlingene kommer til å bli gjennomført på en profesjonell måte, sier Almlid til E24.

Rammet hardt – og skjevt

Årets oppgjør må reflektere at koronapandemien har rammet norsk næringsliv hardt og ikke minst skjevt, slår Almlid fast.

Mens enkelte næringer, som dagligvare og trelast, går så det suser, sliter andre bransjer som reiseliv og transport med til dels dramatisk omsetningssvikt. Fire av ti reiselivsbedrifter frykter konkurs.

– Forskjellen mellom bransjene er større enn noen gang på grunn av pandemien. Det er et enormt sprik med tanke på inntjening og lønnsevne. sier Almlid.

Derfor må hoveddelen av lønnsoppgjøret skje gjennom lokale tillegg, tilpasset situasjonen i den enkelte bransje eller bedrift, snarere enn generelle tillegg, mener NHO.

Dilemma

LO har også, tradisjonen tro, løft av lavtlønte samt likelønn og seriøsitet i arbeidslivet blant sine prioriterte krav.

I år kan nettopp lavlønnstillegget bli et reelt dilemma og den største utfordringen, mener NHO.

For mens de lavtlønte har betalt den høyeste prisen for koronakrisen, står det ikke bedre til med mange av de bedriftene de jobber i, ifølge Almlid.

– De bransjene som tradisjonelt er truffet av kravet, er de samme som nå ligger med brukket rygg og ikke har lønnsevne. Det hjelper ikke lavtlønte om bedriftene deres bukker under, sier han.

Frykter sammenstøt

NHO mener også at frontfagsmodellen må beskyttes også i krisetid og advarer derfor mot å belønne grupper som sykepleiere og lærere med høyere lønn.

Frontfagsmodellen skal beskytte konkurranseutsatt industri mot at norske lønninger blir mye høyere enn hos konkurrentene i utlandet. Alle andre sektorers lønnsoppgjør skal derfor følge oppgjøret i industrien.

Dersom modellen ikke følges, frykter NHO at lønnsoppgjøret kan bli et bittert sammenstøt mellom konkurranseutsatt industri og grupper som har måttet stå på ekstra under pandemien, som sykepleiere og lærere, samt hardt rammede grupper som reiseliv og uteliv.

Frynsete frontfagsmodell

Modellen begynner imidlertid å bli frynsete i kanten.

I fjor endte lønnsoppgjøret med en ramme på 1,7 prosent. Men mens offentlig sektor holdt seg lojalt til frontfaget, greide enkelte grupper, deriblant finansbransjen, å forhandle seg til langt mer i lønn, noe som dro opp det totale resultatet til 2,25 prosent, ifølge Teknisk beregningsutvalg (TBU).

Tallet inkluderer både generelle og lokale tillegg, samt glidning og overheng.

Trass i det høye resultatet styrket norsk konkurranseevne seg det siste året, noe som først og fremst skyldes lav kronekurs, ifølge NHO.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Lønnsoppgjør
  2. Ole Erik Almlid
  3. NHO

Flere artikler

  1. Klart for knallhard mekling i lønnsoppgjøret

  2. Innspurten i lønnsoppgjøret er i gang

  3. Fredag holder norsk arbeidsliv pusten

  4. Uvanlig steile fronter ved innspurten til lønnsoppgjøret

  5. Dette betyr lønnsoppgjøret for deg