Virke-direktør mener norsk avgiftspolitikk «har spilt fallitt»

Nye tall fra SSB viser at nordmenn grensehandlet for to milliarder på en enkelt måned. Avgiftene i Norge må ned, krever Virke.

– Den norske særavgiftspolitikken har spilt fallitt, mener Harald Andersen, direktør for Virke Handel.

– Den virker mot sin hensikt. Forskjellen i avgifter mellom Norge og Sverige er så store, det er så lønnsomt å reise til Sverige, sier han til E24.

En ny undersøkelse fra SSB viser at nordmenns grensehandel var på to milliarder kroner i september i fjor, hvor svenskehandelen sto for 1,8 milliarder.

Statistikkbyrået tror også grensehandelen kan være større enn tidligere antatt.

– Avgiftene i Norge må ned

Beløpet er «massivt», mener Andersen.

Virke, som er arbeidsgiverorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen, har tidligere beregnet at grensehandelen koster tusenvis av norske arbeidsplasser.

Virke-direktøren viser til de norske avgiftene på alkohol, tobakk, sukkervarer og mineralvann, og mener Norge bør se til nabolandene i avgiftspolitikken.

Danmark har ifølge Andersen satt ned avgifter på grensehandelsutsatte varer i flere omganger.

– Det fungerer. Grensehandelen mot Tyskland faller. I Sverige senker Systembolaget prisen på øl. Motivasjonen er å redusere grensehandelen.

Andersen sier nabolandene med sine grep erkjenner at grensehandelen utgjør et stort problem.

– Nå må også den erkjennelsen komme til Norge. Det er bare ett svar. Avgiftene i Norge må ned, sier han.

Andersen får følge av Erlend Vagnild Fuglum, direktør i Bryggeri og drikkevareforeningen.

– Brusandelen er doblet siden 2010, nå utgjør brus nesten 11 prosent. Økningen i den såkalte sukkeravgiften har motivert mange til å dra over grensen. Det rammer norske arbeidsplasser og industri hardt.

– Stortinget burde lære av danske politikere. De har redusert den danske handelslekkasjen mot Tyskland kraftig blant annet ved å senke særavgifter på typiske lokkevarer, skriver han i en e-post.

– Påvirkes av en rekke faktorer

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i finansdepartementet minner om at matvarer er den største varegruppen nordmenn handler over grensen, og fremholder at det spesielt er importvernet på jordbruksvarer som bidrar til til høyere priser på disse produktene i Norge. 

– Forskjeller i avgiften på alkohol vil kun utgjøre en del av forklaringen på hvorfor nordmenn handler i Sverige, men Frp i regjering sørger for at alkohol- og tobakksavgiftene reelt sett er fryst på 2013-nivå i denne perioden.

– Grensehandel mellom Norge og Sverige påvirkes også av en rekke andre faktorer som blant annet forskjeller i lønns- og kostnadsnivå, valutakurser, tilgjengelighet og vareutvalg, skriver han i en e-post.

– Overraskende mange som handler

Professor Frode Steen ved Norges Handelshøyskole har tidligere gjort analyser av grensehandelen.

Ifølge Steen bor 40 prosent av nordmenn innenfor 90 minutters reiseavstand til nærmeste svenske butikk.

Han sier at store supermarkeder på den andre siden grensen betyr at store deler av befolkningen har tilgang til å gjøre sin storhandel på svenskegrensen.

– Det vi ser er at det er overraskende mange som handler, og ikke minst overraskende mange som handler på tvers av hele landet. Det er ikke bare de som bor nær grensen.

Lavere avgifter kunne bidratt til å dempe grensehandelen, mener Steen.

– Det er klart at i dag er prisforskjellen stor, og noe av den prisforskjellen skyldes avgifter og et høyt norsk importvern på dagligvarer. Spesielt på varegrupper som tobakk og alkohol, men også for sukkerprodukt er prisforskjellene store, og drevet av avgiftsforskjeller.

– Det ville derfor hjulpet med en avgiftsreduksjon, men jeg tror ikke det er politisk vilje til å gjennomføre dette, sier han.

Ser stor konsekvenser for varehandelen

Tidligere har tall fra SSB vist at nordmenn handlet for 17,6 milliarder kroner på dagsturer til utlandet i året frem til utgangen av tredje kvartal 2019.

Ifølge Virke-direktøren er konsekvensene store for norsk varehandel.

– Det betyr at vi går glipp av betydelig omsetning, verdiskapning, arbeidsplasser, skatte- og avgiftsinntekter til Norge.

Mange bransjer blir rammet, ifølge Andersen, som trekker frem alt fra dagligvare, kiosk og bensinstasjoner til apoteker og sportsbransjen.

– Hvis Sverige hadde vært en bransje i norsk varehandel ville Sverige vært den fjerde største bransjen, større enn for eksempel sportsbransjen.

– Sverige ville vært den fjerde største dagligvareaktøren, langt større enn Bunnpris. Dette er store tall, sier han.