Forsker på disruptiv innovasjon: – God teknologi i seg selv er sjeldent nok

Ranvir Rai mener han har funnet grunnen til at flere innovasjonsprosjekter ikke blir suksess.

SMART HÅRBØRSTE: Dette er en av oppfinnelsene som ble vist frem av L'Oreal under elektronikkmessen i Las Vegas i januar. Om denne lykkes i markedet, vil tiden vise.

SMART HÅRBØRSTE: Dette er en av oppfinnelsene som ble vist frem av L'Oreal under elektronikkmessen i Las Vegas i januar. Om denne lykkes i markedet, vil tiden vise.

Foto: Alex Wong AFP
Publisert:

– Virkeligheten vi beveger oss inn i er at vi må innovere i mye høyere takt enn tidligere. Og her er det mange virksomheter som ikke evner å se hvordan endringer i brukerbehov er over tid. Dessverre er det altfor mange som ikke har god nok forståelse av eksisterende forbrukeratferd og hvilke vaner de har fått gjennom eksisterende løsninger. De legger for mye vekt på hva deres mest kresne brukere sier de vil ha, og det kan gi feil grunnlag å innovere på, sier førsteamanuensis Ranvir Rai ved Høyskolen Kristiania.

Førsteamanuensis Ranvir Rai ved Høyskolen Kristiania.

Foto: Privat

Han har forsket på disruptiv innovasjon, og hvordan disruptiv innovasjon brukes over tid.

Problemstillingen

Disruptiv innovasjon er tjenester og produkter som utfordrer eller utkonkurrerer dagens løsninger. For eksempel har Spotify og Netflix endret hvordan mange ser på tv og hører på musikk, og endret inntektsmodellen til underholdningsbransjen.

Rai mener at en av grunnene til at flere innovasjonsprosjekter ikke lykkes er at det innoveres med bakgrunn i en problemstilling som ikke er relevant eller viktig nok for brukeren.

Gjennom forskningen fulgte han blant annet to innovasjonsprosjekter. Det ene var en digital læringsbok utviklet for BI-studenter, som ikke oppnådde stor suksess.

– God teknologi i seg selv er sjeldent nok, forklarer Rai.

– Uten inngående forståelse av hvordan den nye teknologien vil fungere sammen med eksisterende forbrukeratferd og situasjoner der løsningen skal brukes, er sjansen for suksess liten. I flere tilfeller er brukeren bare en del av puslespillet, for å finne det reelle muligheter til å innovere må man også ta hensyn til relaterte praksiser, som for eksempel institusjoners prosedyrer, utdyper han.

Pilledispenser

Ett av de andre prosjektene utmerket seg som en suksess. En elektronisk pilledispenser, i Sarpsborg kommune. Med denne kunne brukere ta medisiner selv, med begrenset hjelp fra hjemmetjenesten.

Denne gjorde at helsepersonell kunne bruke mer tid på krevende pasienter, og at de som trengte hjelp til medisinering opplevde større frihet, ifølge forskningen.

– Her er for eksempel også helsepersonell og familie viktig å ta hensyn til når man utformer produktet, forklarer Rai.

Han sier at de som sto bak løsningen klarte å få pilledispenseren til å fungere spesielt godt med annen medisineringspraksis.

– Må våge

– Slikt skapte de en god innovasjon. Det ga noe nytt og bedre til både helsepersonellet, pasientene og pårørende, sier Rai, og legger til at det var få pasienter som opplevde at det var negativt å ikke få besøk av helsepersonell i forbindelse med medisineringen.

– Flere virksomheter må tørre å utvikle løsninger som er «gode nok» i tradisjonell forstand, men samtidig innfører nye fordeler ved at de er enklere i bruk, mer tilgjengelige eller rimeligere. Når slike løsninger blir bedre på tradisjonelle områder over tid, og samtidig erstatter eksisterende løsninger, så kan man oppnå en disruptiv effekt, forklarer Rai.

Rai disputerte i august 2016 ved Handelshøyskolen BI, med støtte fra blant annet sin tidligere arbeidsgiver Accenture, Borg Innovasjon og Norsk Forskningsråd.

Les også

Gründer-ektepar landet avtale med Lego

Les også

Gründer langer ut mot Innovasjon Norge: – De har f*** ikke peiling på hva de snakker om

Les også

Norsk selskap skal nå fem milliarder mennesker

Annonsørinnhold