Svensker bedre enn nordmenn på likestilling i toppen

Norge har kjønnskvoteringer i styrene, Sverige har det ikke. Likevel ligger vårt naboland langt foran når det kommer til andel kvinnelige toppsjefer i statseide selskaper.

Nei da, hverken Norge, Sverige eller resten av Skandinavia har klart å få inn en representativ befolkning inn i ledelsen av de største selskapene.

Men statlige heleide selskaper i Sverige er ikke så langt unna.

E24 har sett på selskaper hvor staten eier 100 prosent, og tallene viser at Norge ikke er i nærheten svenskenes fordelingstall.

Vår opptelling viser at andelen kvinnelige ledere er 18,6 prosent i de norske statlige selskapene, mot rett over 32 prosent i Sverige.

Så hva er det svenskene har gjort?

Magnus Johansson er ansvarlig for styrerekruttering til statlige selskaper i det svenske næringsdepartementet. Som i Norge er det styret, og ikke staten, som ansetter ledelsesgruppen.

Likevel stiller svenske myndigheter noen krav:

– Det er krav om at selskapet skal jobbe aktivt med likestilling og kjønnsfordeling, både i selskapet som helhet og i ledelsesgruppene, sier han til E24.

- Man vil at styrene og hodejegerne skal sørge for at det finnes en person fra begge kjønn i sluttprosessen ved ansettelse av ledere. Lik kjønnsfordeling er et prioritert spørsmål, men det er ikke satt noen eksakte tall. Man opplever at det går riktig vei, sier Johansson.

– Synd for norsk næringsliv

I mars ba næringsminister Monica Mæland Telenor, som er delvis statseid, om å lete spesielt etter en kvinne som ny toppsjef.

Da det i forrige uke likevel ble klart at det ble mannen Sigve Brekke som blir ny konsernsjef i Telenor, rant det over i begeret til skipsreder Elisabeth Grieg.

«Makan!!», utbrøt hun i en Twitter-melding.

– Jeg tenkte at nå hadde de virkelig muligheten til å ansette en kvinnelig toppleder, sa Grieg til Dagens Næringsliv.

– Jeg synes det er synd, der er synd for norsk næringsliv, sa hun.

Statoil, Telenor og Yara har alle fått ny toppleder de siste månedene, og samtlige valgte menn. Mandag uttalte Mæland til DN at hun vil kvitte seg med styremedlemmer som ikke jobber aktivt for å skape en kjønnsbalanse.

– Viljen savnes i private selskap

Formann Annika Elias i den svenske ledelsesorganisasjonen Ledarna, som har 92.000 medlemmer, tror årsaken til at svenske statlige selskaper har flere kvinnelige ledere enn norske skyldes en bevisst satsing fra svenske politikere:

– Det er et resultat av et aktivt arbeid fra svenske myndigheter, staten og regjeringen. Det er en uttalt målsetting å øke likestillingen og det er ingenting som skjer av seg selv, sier hun.

Hun mener svensk næringsliv kan ta lærdom fra staten:

– Det er fortsatt menn som får toppstillinger i næringslivet. At statlige selskaper har kvinnelige toppsjefer viser næringslivet at det finnes kvinner som kan ta toppstillingene.

Ledarnas likestillingsbarometer som kom tidligere denne måneden viste at det er først i år 2065 det vil være like mange kvinnelige konsernsjefer som menn i Sveriges 1000 største selskap- gitt dagens utviklingstakt.

Ifølge barometeret er knappe en av ti toppsjefer i Sveriges 1050 største bedrifter er kvinner, og blant 266 selskaper på den svenske Børsen har 14 kvinnelig toppsjef.

I Norge er 5,5 prosent av daglige ledere i allmenne aksjeselskap kvinner, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– Kvinners «feil» sett på som mangler

Forsker og professor Karin S. Thorburn ved Norges Handelshøyskole, mener statens press på styret til å velge en kvinnelig leder er utslagsgivende i en ansettelses prosess.

– Når staten er eneeier er det klart de i stor grad kan bestemme hvem som skal være leder. Svenske politikere har vært veldig tydelige i sitt press om å få en større likestilling i toppledelsen, sier hun.

Hun trekker frem en studie gjort av Anna Wahl, forsker ved handelshøyskolen i Stockholm, hvor det ble avslørt fordommer mot kvinnelige ledere.

– Denne viste at selskaper ser annerledes på kvinner enn menn i en rekrutteringssituasjon, forklarer Thorburn.

Thorburn peker på rekrutteringsprosessen som en kilde til den skjeve fordelingen. Dersom kvinner og menn ikke vurderes på likt grunnlag på et tidlig tidspunkt vil det naturlig nok gi utslag på et senere tidspunkt:

– Eksempelvis ble kvinners «feil» sett på som mangler, mens «feil» hos mennene ble sett som rom for forbedring, sier Thorburn til E24.

En annen NHH-forsker, Astrid Kunze, sier det er «noe som skjer» i bedrifter:

– Det er viktig for kvinner å jobbe fulltid og uten lange permisjoner for å rekke toppnivåer i karrieren. Men Norge har, til tross for deltidsarbeid blant kvinner, mange høyt kvalifiserte kvinner i forhold til for eksempel USA eller Tyskland. Til tross for det, ser vi ikke flere kvinner i lederjobber. Det tyder på at det er noe som skjer på etterspørselssiden – det vil si i bedrifter, sier hun.

– Tid og ressurser

Kvinneandelen i styrene er en viktig forklaring på hvorfor statlige svenske selskaper har flere kvinnelige toppsjefer enn ellers i næringslivet, mener Johansson.

Han forteller at 49 prosent av styrene i de heleide selskapene består av kvinner, og at 46 prosent av styrelederne er kvinner:

– Det er vanskelig å bevise at kvinneandelen i styrene endrer hvordan styret ser på rekruttering til ledergruppene, erfaring og kompetanse. Men vi vil ha mer enn førti prosent kvinner, det tror vi påvirker likestillingsarbeidet i selskapet, og det har vi jobbet systematisk med over tid.

- Bør næringslivet lære av svenske myndigheter?

– Vi synes det er viktig med jevn kjønnsfordeling. Selskaper med overvekt av ett kjønn gir ikke samme dynamikk og engasjerer ikke på samme måte som selskaper med blandede grupper. Ansvaret for styresammensetning i næringslivet er opp til hver eier, og de får gjøre sin egen bedømming. Men de får gjerne bli inspirert av oss, sier han.