Svensker bedre enn nordmenn på likestilling i toppen

Norge har kjønnskvoteringer i styrene, Sverige har det ikke. Likevel ligger vårt naboland langt foran når det kommer til andel kvinnelige toppsjefer i statseide selskaper.

  • Susanne Klungtveit
  • Maren Løhre
Publisert: Publisert:

Nei da, hverken Norge, Sverige eller resten av Skandinavia har klart å få inn en representativ befolkning inn i ledelsen av de største selskapene.

Men statlige heleide selskaper i Sverige er ikke så langt unna.

E24 har sett på selskaper hvor staten eier 100 prosent, og tallene viser at Norge ikke er i nærheten svenskenes fordelingstall.

Vår opptelling viser at andelen kvinnelige ledere er 18,6 prosent i de norske statlige selskapene, mot rett over 32 prosent i Sverige.

Les også

Kritisk til at kvinner ikke slipper til som toppledere

Så hva er det svenskene har gjort?

Magnus Johansson er ansvarlig for styrerekruttering til statlige selskaper i det svenske næringsdepartementet. Som i Norge er det styret, og ikke staten, som ansetter ledelsesgruppen.

Likevel stiller svenske myndigheter noen krav:

– Det er krav om at selskapet skal jobbe aktivt med likestilling og kjønnsfordeling, både i selskapet som helhet og i ledelsesgruppene, sier han til E24.

GAMMEL FORESTILLING: – Jeg tror en rot til at menn blir sjefer er at man har en gammel forestilling om at en konsernsjef er en mann i middelalderen – helst svensk hos oss, og sikkert helst norsk hos dere, sier formann Annika Elias i organisasjonen Ledarna.

Ledarna

- Man vil at styrene og hodejegerne skal sørge for at det finnes en person fra begge kjønn i sluttprosessen ved ansettelse av ledere. Lik kjønnsfordeling er et prioritert spørsmål, men det er ikke satt noen eksakte tall. Man opplever at det går riktig vei, sier Johansson.

– Synd for norsk næringsliv

I mars ba næringsminister Monica Mæland Telenor, som er delvis statseid, om å lete spesielt etter en kvinne som ny toppsjef.

Da det i forrige uke likevel ble klart at det ble mannen Sigve Brekke som blir ny konsernsjef i Telenor, rant det over i begeret til skipsreder Elisabeth Grieg.

«Makan!!», utbrøt hun i en Twitter-melding.

– Jeg tenkte at nå hadde de virkelig muligheten til å ansette en kvinnelig toppleder, sa Grieg til Dagens Næringsliv.

– Jeg synes det er synd, der er synd for norsk næringsliv, sa hun.

Statoil, Telenor og Yara har alle fått ny toppleder de siste månedene, og samtlige valgte menn. Mandag uttalte Mæland til DN at hun vil kvitte seg med styremedlemmer som ikke jobber aktivt for å skape en kjønnsbalanse.

- TYDELIGE I SITT PRESS: Professor Karin Thorburn ved NHH har blant annet jobbet med en utredning om kjønnsforskjeller i det svenske arbeidsmarkedet. Hun mener svensk likestillingspolitikk er tydeligere i sitt press mot de som skal ansette.

Marit Hommedal

– Viljen savnes i private selskap

Formann Annika Elias i den svenske ledelsesorganisasjonen Ledarna, som har 92.000 medlemmer, tror årsaken til at svenske statlige selskaper har flere kvinnelige ledere enn norske skyldes en bevisst satsing fra svenske politikere:

– Det er et resultat av et aktivt arbeid fra svenske myndigheter, staten og regjeringen. Det er en uttalt målsetting å øke likestillingen og det er ingenting som skjer av seg selv, sier hun.

Hun mener svensk næringsliv kan ta lærdom fra staten:

– Det er fortsatt menn som får toppstillinger i næringslivet. At statlige selskaper har kvinnelige toppsjefer viser næringslivet at det finnes kvinner som kan ta toppstillingene.

Ledarnas likestillingsbarometer som kom tidligere denne måneden viste at det er først i år 2065 det vil være like mange kvinnelige konsernsjefer som menn i Sveriges 1000 største selskap- gitt dagens utviklingstakt.

Ifølge barometeret er knappe en av ti toppsjefer i Sveriges 1050 største bedrifter er kvinner, og blant 266 selskaper på den svenske Børsen har 14 kvinnelig toppsjef.

I Norge er 5,5 prosent av daglige ledere i allmenne aksjeselskap kvinner, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– Kvinners «feil» sett på som mangler

Forsker og professor Karin S. Thorburn ved Norges Handelshøyskole, mener statens press på styret til å velge en kvinnelig leder er utslagsgivende i en ansettelses prosess.

- NOE SOM SKJER PÅ ETTERSPØRSELSIDEN: Professor Astrid Kunze har forsket på arbeidsøkonomi ved NHH.

NHH

– Når staten er eneeier er det klart de i stor grad kan bestemme hvem som skal være leder. Svenske politikere har vært veldig tydelige i sitt press om å få en større likestilling i toppledelsen, sier hun.

Hun trekker frem en studie gjort av Anna Wahl, forsker ved handelshøyskolen i Stockholm, hvor det ble avslørt fordommer mot kvinnelige ledere.

– Denne viste at selskaper ser annerledes på kvinner enn menn i en rekrutteringssituasjon, forklarer Thorburn.

Thorburn peker på rekrutteringsprosessen som en kilde til den skjeve fordelingen. Dersom kvinner og menn ikke vurderes på likt grunnlag på et tidlig tidspunkt vil det naturlig nok gi utslag på et senere tidspunkt:

Les også

Norge har færre kvinnelige ledere enn Rwanda, Colombia og Nicaragua

Les også

Derfor skyr kvinner Børsen

– Eksempelvis ble kvinners «feil» sett på som mangler, mens «feil» hos mennene ble sett som rom for forbedring, sier Thorburn til E24.

En annen NHH-forsker, Astrid Kunze, sier det er «noe som skjer» i bedrifter:

– Det er viktig for kvinner å jobbe fulltid og uten lange permisjoner for å rekke toppnivåer i karrieren. Men Norge har, til tross for deltidsarbeid blant kvinner, mange høyt kvalifiserte kvinner i forhold til for eksempel USA eller Tyskland. Til tross for det, ser vi ikke flere kvinner i lederjobber. Det tyder på at det er noe som skjer på etterspørselssiden – det vil si i bedrifter, sier hun.

Les også

Kari Krogstad er én av fem kvinnelige toppsjefer på Oslo Børs

– Tid og ressurser

Kvinneandelen i styrene er en viktig forklaring på hvorfor statlige svenske selskaper har flere kvinnelige toppsjefer enn ellers i næringslivet, mener Johansson.

Han forteller at 49 prosent av styrene i de heleide selskapene består av kvinner, og at 46 prosent av styrelederne er kvinner:

– Det er vanskelig å bevise at kvinneandelen i styrene endrer hvordan styret ser på rekruttering til ledergruppene, erfaring og kompetanse. Men vi vil ha mer enn førti prosent kvinner, det tror vi påvirker likestillingsarbeidet i selskapet, og det har vi jobbet systematisk med over tid.

Les også

Nå kommer Wall Street-filmen med en kvinne i hovedrollen

- Bør næringslivet lære av svenske myndigheter?

– Vi synes det er viktig med jevn kjønnsfordeling. Selskaper med overvekt av ett kjønn gir ikke samme dynamikk og engasjerer ikke på samme måte som selskaper med blandede grupper. Ansvaret for styresammensetning i næringslivet er opp til hver eier, og de får gjøre sin egen bedømming. Men de får gjerne bli inspirert av oss, sier han.

Les også

Svært få kvinner tror på rentekutt

Les også

Norske kvinner på europatoppen i ufrivillig deltid

Les også

Lette forgjeves etter en kvinnelig Telenor-sjef:
– Vi merket oss henstillingen fra næringsministeren

Publisert:

Flere artikler

  1. Her er det statseide Norges sanne, mannlige ansikt

  2. Ny rapport: Kvinnelige ledere gir økt profitt

  3. Kritisk til at kvinner ikke slipper til som toppledere

  4. Betalt innhold

    Fortsatt skjevt i toppen – når står de siste mannsbastionene for fall?

  5. – Kvinner er en underutnyttet ressurs i norsk næringsliv