EU mykner opp reglene for folkefinansiering

Norske gründere jubler etter EU-enighet om nytt regelverk for folkefinansiering. Regelverket er langt mer liberalt enn forslaget fra Finanstilsynet i fjor som bransjen mente vil ødelegge den norske næringen.

Geir Atle Bore som er leder i Norsk Crowdfundingforening og daglig leder i Fundingpartner tar imot EUs nye regelverk med åpne armer.

Hans Dalane-Hval / E24 / Hans Dalane-Hval
  • Sindre Hopland
Publisert:,

– Dette er veldig gode nyheter og akkurat det vi håpet på, sier Geir Atle Bore. Han er leder i Norsk Crowdfundingforening og daglig leder i Fundingpartner, en av de største aktørene for lånebasert folkefinansiering i Norge.

Bore har vært redd for at Finanstilsynet ville regulere bransjen for strengt.

Men nå har EU gitt Bore gaven han ønsket seg – enighet om en lov som legger en langt mer liberal linje enn Finanstilsynet ønsket seg.

Dermed kan norske og utenlandske investorer putte enda flere millioner i norske selskaper som trenger kapital, enn de kunne gjort med Finanstilsynets forslag.

Les også

Investorer provosert over maksbeløp for folkefinansiering

Dobling

Næringen er på opptur, og millionene som investeres i folkefinansiering-prosjekter blir stadig flere.

Rotem Shneor er en av Norges fremste professorer på folkefinansiering, og har god oversikt over bransjen. Hans ferske tall som ble klare onsdag, viser at det i fjor ble tilført 441 millioner kroner i kapital til totalt 3.496 prosjekter. Brorparten gikk til lånebasert folkefinansiering, som hentet 273 millioner kroner til 365 prosjekter.

– Det mer enn doblet seg fra i fjor, og den nye EU-reguleringen betyr bare gode ting, sier Shneor til E24.

Han tror det er godt mulig at man passerer milliarden i investert kapital i 2020.

Bore i Fundingpartner sier de har hatt den beste starten på året noensinne siden oppstarten i 2016. Da E24 ringte hadde selskapet nettopp lansert et nytt lån på plattformen, og 18 minutter senere var lånet fulltegnet.

Les også

Crowdlending-forslag møter kraftig kritikk: – Måtte lagt ned i morgen om dette ble innført

LES OGSÅ: Så mange folkefinansierte lån betales ikke tilbake

Milliontak kan forsvinne

Det var flere elementer bransjen var redde for i Finanstilsynets forslag, men som ikke er omtalt i reguleringen EU-byråkratene har blitt enige om:

  • Finansdepartementet hadde satt et tak på én millioner kroner for hvor mye hver investor kan putte i ulike prosjekter i løpet av ett år. Det finnes ingen slike tak beskrevet i EU-regelverket.
  • Finanstilsynet ønsket at plattformene inngår separate avtaler mellom långiver og låntager, og ikke investerer i grupper av lån. Dette er foreslått regulert, men forbys ikke i EU-reglene.

Linn Hoel Ringvoll som er juridisk direktør hos Kameo, en annen av folkefinansiering-aktørene, understreker at EU gir nasjonalstatene slingringsmonn til å innføre visse nasjonale særreguleringer i loven, muligens også investeringstaket på én million kroner.

Ringvoll mener det ikke er grunn til å tro at den endelige teksten vil åpne for en slik begrensning som milliontaket man har i dag. Samtidig forventer hun at man i Norge vil benytte seg av anledningen til å fastsette en øvre grense for investering i hvert enkelt lån, som i EU-reguleringen er foreslått for såkalte ikke-sofistikerte investorer.

– Vi sprettet champagnen da vi så dette lovforslaget. Samtidig er vi spente på om Norge legger seg på den samme liberale linjen som man har gjort i EU i spørsmål som overlates til nasjonalstatene, sier Ringvoll.

– Men loven fra EU fokuserer på at det skal være lett for virksomheter å hente penger på tvers av landegrenser. De særnorske reglene gjør dette lite attraktivt i dag.

I Norge kan ikke plattformene fungere som agenter for investorene om et lån forfaller, men må benytte seg av en tredjepart som aktørene mener fordyrer låneproduktene. Ringvoll og resten av bransjen håper også at EU-reglene kan føre til at plattformene kan få representere investorene ved forfall.

Juridisk direktør i Kameo Linn Hoel Ringvoll

Kameo

– Dårlig tid

Det vil gå noen måneder før reguleringen finskrives i EU, hvor da Norge har ett år på å innføre reguleringene, en frist som kan utsettes til to år om nødvendig.

På Stortinget er det bred støtte til folkefinansieringsbransjen, men både Bore, Ringvoll og Shneor mener politikerne har dårlig tid om den norske næringen skal kunne konkurrere med selskaper i andre land hvor markedet er langt mer modent.

– Det er viktig at politikerne nå handler raskt. Hvis vi er trege på dette, vil utenlandske bedrifter få en fordel mot det norske markedet. Jeg mener det bør settes ned en arbeidsgruppe som ser på hvilke regler vi må endre, sier Bore i Fundingpartner.

Shneor mener en innføring av EU-reglene gjør at norske plattformer også lettere kan etablere seg i utlandet, og hente kapital til norske prosjekter fra utenlandske investorer.

– Hvis vi skal være konkurransedyktige mot Europa så må vi få disse reglene innført, sier han.

Finanstilsynet ønsket ikke å kommentere lovforslaget fra EU før Finansdepartementet har behandlet saken ferdig.

Her kan du lese mer om

  1. Folkefinansiering
  2. Økonomi
  3. EU
  4. Fundingpartner
  5. Finanstilsynet
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Investorer provosert over maksbeløp for folkefinansiering

  2. De vil revolusjonere lånemarkedet: Gikk mer enn 30 millioner i underskudd

  3. Sender krav til EU: Norsk varehandel forlanger tøffere krav til netthandelsplattformene

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    Sjøfolk frykter sosial dumping i norske farvann. Her forklarer vi striden.

  6. Refser forbrukslån-investorer: – Lever i en helt annen verden