Øyafestivalen trosser konkursherjet bransje

Festivalbransjen er nærmest en konkursrytter å regne, mens Øyafestivalen øker omsetningen for trettende året på rad.

Middelaldersparken står igjen som en slagmark etter Øyafestivalen ble avsluttet natt til søndag, og vitner om at ledelsen nok en gang kan puste lettet ut over at sommeren bød på en vellykket festival.

Det er ikke selvsagt i konsertbransjen. De siste fem årene har flere store norske festivaler gått konkurs, senest Kollenfest, som pådro seg kraftig gjeld da billettinntektene og solen sviktet i fjor høst.

- Suksessoppskriften er at vi vil lage en festival vi selv ville trivdes på. I alle sentrale valg vi tar, forsøker vi å tenke hvordan publikum vil reagere på endringene, sier pressetalsmann for Øyafestivalen, Jonas Prangerød.

Utsolgt i 10 år

Hver eneste festival siden 2002 har vært utsolgt på forhånd, og inntektene har steget jevnt og trutt.

I fjor omsatte festivalen for 55,9 millioner kroner, mot 53,4 millioner i 2011. Begge årene ga mer enn 85.000 antall enkeltbesøk.

- Det har gått i pluss hele veien. Siden 2002, kan man kalle det en økonomisk suksess, selv om tallene varierer litt fra år til år, ut i fra hvilke investeringer som er gjort.

- Inntektene betyr at vi både er garantert videre drift, og at eierne har mulighet til i nødvendig grad å investere nye penger i å utvikle festivalen, sier Prangerud.

Nordmenn regnes å være det folkeslaget som bruker mest penger på festival i verden. Øyafestivalen har klart å tiltrekke seg selveste glasuren av norsk festivalpublikum.

Da ledelsen utførte en publikumundersøkelse, ble det klart at gjennomsnittet er høyere utdannede byborgere i slutten av 20-årene.

- Vi henvender oss til et publikum som er begeistret for festivalens nærhet til byen. Man vil alltids finne mange ulike mennesker blant publikum, men skal man lage statistikk ut av det, så stemmer det nok at det er en relativt ressurssterk gruppe, sier han.

Prisene er relativt normale på Øya, der man må ut med 75 kroner for en halvliter øl, og kan få en bedre middag for hundrelappen.

- Vi ligger innenfor normalen hva pris angår. Vi har utgifter og risiko som alle andre, som gjenspeiles i prisnivået.

Billettinntektene dekker de artistrelaterte utgiftene.

- Det er ikke hvert år tallene matcher, men i utgangspunktet skal billettinntektene dekke innholdet. Øl- og matinntekter er derfor svært viktig for oss, sier Prangerud.

(Saken fortsetter under bildet.)

Suksessoppskrift

Først og fremst er det musikklidenskap som har blåst liv i festivalen. Bransjemiljøet rundt Oslo-klubbene Paragrafen, So What!, Last Train og Betong var fødselshjelpere for det som i dag er et av Norges mest lovpriste festivaler.

- Tilstede er en genuin interesse for musikk, og for å vise frem ny musikk for et nytt publikum. Vi har vært opptatt av å ikke isolere oss fra resten av den norske konsertbransjen, men faktisk samarbeide med de aktørene vi finner relevante innen de musikalske uttrykkene vi jobber med.

- Vi har tett samarbeid med Helårsklubben i Oslo, bookingagenter, innen ulike musikkgenre. Vi ønsker å være en festival for mange typer musikkinteresserte og musikktyper.

Prangerud mener suksessoppskriften handler om å lage en festival man selv ville trivdes på.

- Det betyr at i alle sentrale valg vi tar, om det gjelder festivalområde eller programmet, så bør man prøve å ha i bakhodet hvordan publikum vil reagere på endringene, sier han.

Engasjementet for å komme i mål med en vellykket festival er stort. Over 2000 frivillige ofrer tid og krefter fire dager i august.

- En ting er at de gjør en veldig god jobb med rydding og slik, men de er en uvurderlig ressursgruppe for tilbakemeldinger og vår viktigste rekrutteringsbase til betalte jobber. Derfor er det slik at noen av oss helårsansatte startet som frivillige. Det er viktig å velge folk som kjenner øyas identitet, og føler at festivalen er «deres», sier han.

Priser seg ut internasjonalt

Til tross for suksessen i Oslo, har Øyafestivalen problemer med å tiltrekke seg internasjonalt konsertpublikum.

- Norske konsertarrangører opplever det samme som turistnæringen. Prisnivået er høyt for turister fra land som gjerne har lavere lønnsnivå. Norge er et dyrt land. Det er en del turister fra Østlandet og store norske byer, men svært lite fra utlandet.

Når en halvliter øl koster 75 kroner, blir det i overkant stivt for de fleste turister. Ukespasset kommer på 2300 kroner, og hotellovernatting kommer gjerne opp i det dobbelte for fire dager.

- Men det har hendt at ofte spanjoler og tyskere kommer til Øya for å oppleve eksklusive konserter til favorittbandet sitt, sier Prangerud.

Prangerud sier det utslagsgivende for at turister stikker innom, er eksklusive artister i programmet. Da hender det at spanjoler og tyskere tar turen til nord.