DEN GLOBALE PRISKRISEN: Ber om dobling av bistanden

- Jeg mener det er fullstendig usmakelig at vi nå skal være sure for at bensinen er blitt dyrere. Vi har derimot aldri hatt større grunn til å være generøse, sier Jan Egeland.

Bjørke Magnus Knutsen
  • KRISTIN SOLBERG
Publisert:

Mens familier på Haiti spiser gjørmekaker og foreldre i Bangladesh må ta barna ut av skolen, klages det i den vestlige verden over høyere bensinpriser. Det gjør den tidligere FN-topplederen Jan Egeland meget forbannet.
- Jeg mener det er fullstendig usmakelig at vi nå skal være sure for at bensinen er blitt dyrere, sier han i et intervju med Aftenposten.
Hvordan rammer matvarekrisen og oljeprisen? Nettprat i dag på Aftenposten.no. Still spørsmål her!
For mens priskrisen herjer i verdens fattigere land, synes Egeland, som nå er direktør for Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), at det er betimelig å minne nordmenn på hvor heldige vi er.
- Vi i Norge har vunnet i Lotto morgen og kveld. Vi er født i et land uten epidemier, uten sult, uten kriser, med gode naboer og med fisk i havet. Og på toppen av det hele fant vi olje.

Les også:
Les også:

Det svarte gullet

Det er nettopp oljen som er én av årsakene til katastrofen som nå rammer verdens fattigere strøk. Selv om både bensinprisene og styringsrenten øker her hjemme, er høyere oljepriser generelt godt nytt for Norge. Dyr olje betyr flere kroner i statskassen og tryggere pensjon for alle.
For innbyggerne i store deler av verden betyr imidlertid høyere oljepriser langt dyrere mat og drivstoff, som på kort sikt er svært dårlig nytt.
- Dagens situasjon har dramatiske konsekvenser for folk i fattige land, som hverken har olje eller produserer mat, sier Egeland.
Han får følge av flere høytstående personer i verdenssamfunnet. Josette Sheeran, direktør for Verdens matvareprogram (WFP), har kalt priskrisen en "stille tsunami," og generaldirektør Jacques Diouf i FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) har sagt den er en trussel mot fred og stabilitet i verden.
Det er imidlertid ikke rart at Egeland eller verdens ledere reagerer med sterke ord: Dette er første gang siden 1973 at verden står overfor en situasjon der bådemat- og oljeprisene er rekordhøye.
De andre betaler

Som vanlig er det de fattige som må betale prisen. Verdensbanken anslår at rundt 100 millioner mennesker vil bli dyttet lenger ned i fattigdom og sult på grunn av de økte levekostnadene. FN på sin side sier at dette antallet kan være så høyt som 130 millioner.
Ytterligere to milliarder mennesker - eller nesten en tredjedel av verdens befolkning - sliter med å kjøpe nok mat med dagens høye priser. Mange av disse er mennesker som i utgangspunktet hadde råd til å fø familien, men som nå må kutte ned på andre viktige utgiftsposter - som legebesøk og barnas skolegang - for å fylle magene.
- Dagens situasjon rammer hundrevis av millioner mennesker som har mesteparten av sin kjøpekraft bundet opp til å brødfø seg selv og familien, sier Egeland, og peker på kontrasten med vårt eget land:
- Hvis sukker, korn og sjokolade blir dobbelt så dyrt, har det liten betydning for oss i Norge. Snart bruker vi vel mer penger på Sydenturer enn vi bruker på mat.
Vinnere og tapere
Mens kronene triller inn til den norske statskassen, anslår Verdensbanken at 41 land har tapt mellom tre og ti prosent av sitt bruttonasjonalprodukt hittil i år på grunn av prishoppet. Over 30 land er dessuten blitt rammet av politisk uro eller voldelige protester når rasende mennesker har uttrykt sin frustrasjon over de økte levekostnadene.
I en slik situasjon mener Egeland at det vil være riktig av Norge å øke bistanden.
- Vi har aldri hatt større grunn til å være generøse, og til å øke bistanden. Det er ikke tvil om at vi har råd til mer. Kanskje bør vi doble bistanden?
Én prosent i bistand er ifølge Egeland nemlig ikke nok.
- Skal vi si at vi bruker 1 prosent i bistand, eller at vi bruker 99 prosent på oss selv?
Uansett mener NUPI-direktøren at nordmenn ikke må glemme konsekvensene av stormen som nå raser i store deler av Afrika, Asia og Latin-Amerika. Det er liten tvil om at menneskers liv vil gå tapt, livskvalitet vil bli redusert og økonomisk utvikling bremset i store deler av verden.
- Det bør være fast post i aftenbønnene at vi har vært utrolig heldige. Vi nordmenn tror ofte at vi har det bra på grunn av hardt arbeid og god organisering. Dette er feil. Vi har først og fremst vært heldige.

Flere saker fra E24

Publisert:

Flere artikler

  1. - Norge har et særlig ansvar for å hjelpe

  2. Norge har allerede doblet bistanden

  3. - U-hjelp kan ikke hjelpe de dødsdømte

  4. Så mye av lønnen din går med for å fylle tanken

  5. - Verste matkrise i Nord-Korea på ti år